Dermed synes tidsskillet for hvor tidlig mennesker har bebodd Nord-Europa å ha blitt skjøvet ytterligere 200 000 år tilbake i tid. Funnet av 32 svarte kappbiter og gjenstander av flint i fossilrikt elvemudder ved Pakefield på kysten av Suffolk nordøst for London, synes å bevise at mennesker oppholdt seg her for 700 000 år siden. Til nå har man trodd at mennesket ikke vandret nordover fra den relativt varmere middelhavsregionen før for 500 000 år siden. Bak det nye funnet og dateringen av det, står en internasjonal forskergruppe med forskere fra Storbritannia, Italia og Canada. Takket være nye dateringsmetoder har forskerne klart å fastslå flintbitenes alder. Oppdagelsen ble publisert i tidsskriftet Nature i forrige uke.
Første nordmenn?
Funnet reiser spørsmålet om mennesker kan ha bebodd den skandinaviske halvøya langt tidligere enn det vi leser om i lærebøkene.— Det er all grunn til å tro at det har vært mennesker i dagens Norge før siste istid, sier kvartærgeolog, professor Jan Mangerud ved Universitetet i Bergen.- Flintredskaper har vært i bruk på Jorden de siste 2,5 til 3 millioner år. Jorden har de siste to millioner år hatt flere kalde istider, avbrutt av såkalte mellomistider - i dag opplever vi en slik mellomistid. Hvis en variant av de tidlige mennesker var i England under en slik mellomistid for 700 000 år siden, er det ikke umulig at de også kan ha vært i dagens Norge. Forfatterne av Nature-artikkelen påpeker at England på den tiden hadde et varmt klima. Men klimaforskjellene mellom England og Norge er tross alt ikke så store, sier han. - Dessuten vet vi at dagens Sverige på den tid var landfast med dagens Tyskland, og at Danmark slik vi kjenner det, knapt fantes. Faktisk rant det i sin tid store elver fra Skandinavia sørover og inn i Tyskland.
Spor fjernet.
De eldste funn etter mennesker i Norge, i form av ca. 11 000 år gamle flintredskaper, er gjort i Rogaland. Mye rundt de første mennesker som kan ha vært i landet, blir likevel gjetninger. En hovedårsak er at flere istider nærmest har "skurt" Norge rent for spor etter de tidligste mennesker.- Vi har ingen avsetninger fra så tidlig, sier Mangerud. - Isen fjernet alle spor. De menneskespor og -rester som en gang fantes, ligger i dag trolig et sted ute på kontinentalsokkelen.Til nå har man kjent til at mennesker bodde i dagens Spania for minst 780 000 år siden, etter funn av menneskelig aktivitet i Atapuerca rett sør for Pyreneene. Før funnet i Pakefield har man vært usikker på når menneskene begynte å trekke nordover. Det tidligste funn av menneskelig aktivitet nord for Alpene, cirka 500 000 år gammelt, ble i sin tid også gjort i England, ved Boxgrove på Kanalkysten. Det besto av et skinnbein, to tenner og mange flintverktøy.
Bosetningsblaff?
— Siden vi nå vet at mennesket kom hit så tidlig, kan vi begynne å lete etter restene av disse menneskene. Vi vet jo nå at vi kan finne restene, sier paleontolog Chris Stringer fra Natural History Museum, en av fire britiske forskere som deltok i studiet av Pakefield-funnet.Forskere tror likevel ikke at man etter Pakefield kan snakke om en generell større menneskelig kolonisering av Nord-Europa.- Snarere snakker vi om en kortvarig forlengelse av menneskelig bosetning som varierte i takt med klimaforandringene. Trolig fant mer permanent bosetning i Nord-Europa sted først senere, sier Wil Roebroeks ved Leiden-universitetet i Nederland.
Varmere klima, eksotiske dyr
Romsterende elefanter i dagens London eller sabeltanntigre på jakt i Berlin? Forholdene i Nord-Europa var annerledes for 700 000 år siden.Da førtidsmenneskene levde ved dagens Pakefield i England, var klimaet på det nordeuropeiske kontinentet varmere enn i dag. Både elefanter, neshorn, løver og sabeltanntigre kan ha hatt tilhold i dagens Tyskland og England. Og plantelivet var rikere. I Norge har man på Vestlandet funnet spor som viser at middeltemperaturen under tidligere mellomistider kan ha vært opptil fire-fem grader høyere enn i dag. Britiske vitenskapsfolk innrømmer da også at en tidlig variant av mennesket kan ha ankommet tidligere til de britiske breddegrader enn for 700 000 år siden, nettopp takket være gunstige klimatiske forhold.
Vekslende klima.
De siste 700 000 år har flere istider hjemsøkt Nord-Europa. Grovt regnet har istidene hatt en varighet på rundt 100 000 år, med et tilsvarende like langt opphold i tid da klimaet har vært varmere og isen har trukket seg tilbake og nordover.- Det er ganske sikkert at de første menneskene i Norge så iskanten under en periode mellom to istider, sier professor Jan Mangerud. - Men bare to ganger vet vi at iskappen har strukket seg så langt sør som til de sørlige deler av England.
I revers.
En av disse istidene som trolig begynte for over 500 000 år siden, må ha tvunget de tidligste menneskene i dagens England sørover igjen. For 450 000 år siden dekket nemlig en 1000 meter høy isbre mesteparten av dagens Storbritannia, ned til Pakefield og helt ned mot utkanten av dagens London. Menneskene som en gang romsterte ved Pakefield, hadde imidlertid ingen problemer med å unngå et kaldere klima. Fordi dagens England for 700 000 år siden var landfast med kontinentet, vandret de tilbake dit deres forfedre en gang kom fra.
