Hun får eldrebølgen rett i fanget

Om 25 år er vi dobbelt så mange over 80 år som i dag.

Befolkningsframskrivinger er beregninger av hvordan befolkningen utvikler seg framover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring.Kilde: SSB
Det kommer en ny rapport som beregner befolkningsframskriving annenhvert år. Kilde: SSB
Kunnskapen kan få politiske konsekvenser: Hvordan er balansen mellom ung arbeidskraft og eldre?Kilde: SSB
Forventet levetid for et barn født i årene som kommer øker jevnt, og forskjellen på kjønnene minker. Kilde: SSB
Kilde: SSB
Andelen innvandrere øker mot 2050, men etter det beregner SSB at den kommer til å gå nedover. Kilde: SSB
Kilde: SSB
Kilde: SSB
Kilde: SSB
Grunnlaget for beregningene og rapporten er tilgjengelig her:<a target="_blank" href="http://www.ssb.no/folkfram/">http://www.ssb.no/folkfram/</a>Kilde: SSB

Nordmenn blir stadig flere og lever lenger, viser ferske befolkningsfremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå.

I Oslo er det nå 22.000 eldre over 80 år — i 2040 vil det være 44.000, viser nye fremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Stine Høiberg Aas hjelper «Harald» (88) med slipset på somatisk langtidspost på Sofienbergsenteret i Oslo.

Stine Høiberg Aas (23) er en av få unge sykepleiere som begynner rett på sykehjem etter endt utdanning. Hennes beskjed til politikerne er klar:

- Det må satses mer på eldreomsorgen, og unge syke— og hjelpepleiere må motiveres til å jobbe med eldre, sier hun.

Trenger pleie

Hun hjelper demente «Harald» (88) inn på rommet og slår av en prat. Det er ett år siden hun begynte på langtidsposten på Sofienbergsenteret, og hun angrer ikke.

- Å jobbe på sykehjem blir betraktet som lavstatus. Men folk aner ikke hva de går glipp av, sier hun.

- Her blir jeg kjent med pasientene, jobber med mange forskjellige diagnoser og bygger meg opp en bred kompetanse. Det er en spennende jobb!

Når Aas nærmer seg 60-årsalderen, er det dobbelt så mange pasienter over 80 som trenger hjelp og pleie.

- Vi merker allerede ressursmangelen - det må settes inn mer penger og folk, sier hun.

Vi forutsetter at forskjellene i levealder mellom menn og kvinner vil bli stadig mindre, Astri Syse, forsker i SSB

Høyere levealder

Økt levealder kombinert med høy innvandring og stabilt høye fruktbarhetstall gjør at den norske befolkningen kommer til å vokse jevnt i årene fremover.

Og i fremtiden vil vi leve enda lenger:

Forventet levealder for menn vil øke med nesten syv år til 86,5 år i 2060, mens kvinners forventede levealder antas å øke med 5,6 år til 89,1 år.

- Vi forutsetter at forskjellene i levealder mellom menn og kvinner vil bli stadig mindre. I 2060 vil forskjellen være tre år, mens den i 2100 vil være bare ett år, sier forsker Astri Syse i SSB.

Les også:

Les også

SSB: Så mye øker forventet levetid

Andelen eldre øker dramatisk

Den økte levealderen, kombinert med at store årskull eldes, gjør at andelen eldre i befolkningen kommer til å øke dramatisk fremover:

I 2060 vil hver femte innbygger i Norge være minst 70 år gammel.

Andelen av befolkningen som er over 80 år vil øke fra dagens fire prosent til over ti prosent i 2060.

Aldringen av befolkningen vil for alvor skyte fart fra 2030.

SSB understreker at en økende andel eldre vil medføre økte fremtidige kostnader knyttet til helse og omsorg, både på grunn av økte forventninger om standarden på pleien vi mottar, og behovet for flere ansatte i sektoren.

- Vi vet lite om hvordan sykeligheten endrer seg når vi lever lenge — om de ekstra leveårene gir flere år ved god helse, sier Syse.

I rapporten peker SSB på nye studier som antyder at perioden med funksjonsbegrensninger før man dør er blitt noe kortere, til tross for at levealderen øker.

Svakere eldrebølge i Norge

Selv om Norge eldes, vil eldrebølgen i Norge bli langt svakere i Europa og den vestlige verden forøvrig. Dette er fordi vi har hatt en mindre negativ fruktbarhetsutvikling og en relativt høy innvandring av yngre personer.

SSB venter at den norske befolkningen fortsetter å vokse raskt i årene fremover, men ikke like raskt som de siste årene. Ifølge statistikerne vil vi runde 6 millioner innbyggere i 2031 - to år senere enn det de spådde i forrige fremskrivning.

Tror innvandringstoppen er passert

Innvandringen til Norge kommer til å falle litt fremover, ettersom færre østeuropeere vil søke lykken i landet.

- Vi venter at innvandringen kommer til å avta svakt og bli liggende på et høyere nivå enn for noen år siden, men ikke like høyt som vi har hatt de siste årene, sier seniorrådgiver Marianne Tønnessen i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Innvandringen til Norge har økt kraftig siden 2007, blant annet på grunn av utvidelsen av EU mot øst, men nå ser SSB tegn på at trenden snur.

Fremover tror byrået at befolkningsnedgang, lavere arbeidsledighet og høyere økonomisk vekst i medlemslandene øst i EU vil gjøre at færre ønsker å reise fra disse landene for å jobbe i Norge. Samtidig kommer utvandringen fra Norge til å øke fremover.

Mens nettoinnvandringen til Norge de siste årene har ligget på rundt 40.000 personer i året, tror SSB tallet vil falle i årene fremover og stabilisere seg rundt 15.000-20.000 personer.

Tar ikke høyde for krig

Også innvandringen fra vestlige land og Asia, Afrika og Latin-Amerika kommer til å avta noe fremover, ettersom Norges oljeinntekter avtar og veksten i fremvoksende økonomier fortsetter.

Men usikkerheten rundt innvandringen særlig fra Afrika, Asia og Latin-Amerika er høy: Modellene tar nemlig ikke høyde for hvordan kriger og konflikter påvirker flyktningestrømmene.

- Man kan innvende at vårt hovedalternativ viser en litt fredelig verden, sier forsker Ådne Cappelen.

I dag utgjør innvandrere 12 prosent av Norges befolkning, mens personer født i Norge med to innvandrerforeldre utgjør 2,5 prosent. Rundt århundreskiftet kommer disse andelene til å ha økt til rundt 20 og 10 prosent, ifølge SSB.