Norge

Borgarting med skarp kritikk mot nytt overvåkingsforslag: «Dommerne må ikke oppfattes som E-tjenestens forlengede arm»

Forslaget om et nytt digitalt grenseforsvar får norske domstoler og dommere til å se rødt, spesielt av to grunner.

«Dommerne må ikke oppfattes som E-tjenestens forlengede arm, dvs. som sandpåstrøere», skriver Borgarting lagmannsrett i sin høringsuttalelse om forslaget til Digitalt grenseforsvar. Foto: Olsen Olav

  • Andreas Bakke Foss
    Andreas Bakke Foss
    Journalist

Et utvalg har foreslått å gi E-tjenesten mulighet til å avlese både innholdet og metadata i all tele- og datatrafikk som krysser den norske landegrensen.

Målet med etableringen av et «digitalt grenseforsvar» er ifølge myndighetene å forhindre terror- og cyberangrep mot Norge.

De siste ukene har utvalget fått skarp kritikk fra blant andre jurister, Datatilsynet, og Helse-Norge som sier klart nei til forslaget.

  • Bakgrunn: Massiv motstand mot nytt overvåkingsforslag

Sjef for etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, mener debatten om digitalt grenseforsvar vil domineres av de som "ikke er opptatt av å måtte finne en rimelig balanse mellom statens sikkerhet og personvern". Foto: Terje Pedersen, / NTB scanpix

Her er grunnen til at domstolene er kritiske

Nå koker det også hos norske dommere og domstoler som har hisset seg kraftig opp. Her er de to viktigste grunnene:

  • I forslaget, der E-tjenesten har vært sekretariat, legges opp til at domstolens kontroll av overvåkingen skal skje i E-tjenestens egne «godkjente lokaler». Altså ikke i domstolenes bygninger.
  • Utvalget mener også at det er viktig at domstolen har «grunnleggende forståelse for etterretningsfaget» og at dommerne har «etterretningsfaglig kompetanse».

Etterretningstjenestens hovedkvarter på Lutvann i Oslo. Foto: Henning Carr Ekroll

Borgarting: Uaktuelt

I høringsuttalelsen fra Borgarting, Norges største lagmannsrett, slår førstelagmann Ola Dahl klart fast at det er nødvendig med avstand mellom dommerne og E- tjenesten.

Han kaller det «uaktuelt» at domstolen skal behandle overvåkingsønsker fra E-tjenesten i lokalene til tjenesten selv og sier dette må skje nødvendig sikret i domstolens egne lokaler.

Og Borgarting får støtte fra Dommerforeningen som mener det «strider mot alminnelige prinsipper for å sikre uavhengighet» at kontrollen skal skje i E-tjenestens egne lokaler.

Borgarting Lagmannsrett i Oslo sentrum er Norges største. Foto: Berit Roald, / NTB Scanpix

Vil ikke ha noen «kursing» av dommerne

Borgarting er samtidig skeptisk til at E-tjenesten skal «kurse dommerne», som lagmansretten kaller det.

Tvert om, mener Dahl, må utgangspunktet være som ellers:

Den informasjon som dommeren trenger for å ta stilling til en begjæring om overvåking, må dommeren få gjennom begjæringen:

– Kan reise tvil om domstolenes uavhengighet

Borgarting mener «forhåndskursing» kan skape «uheldige psykologiske bindinger mellom E-tjenesten og den enkelte dommer» og mener det er egnet til å reise tvil om domstolens uavhengighet.

«Ikke minst på dette området er det viktig at allmennheten har tillit til at det skjer en uavhengig kontroll. Dommerne må ikke oppfattes som E-tjenestens forlengede arm, dvs. som sandpåstrøere», skriver de i høringsuttalelsen.

E-sjefen: Negative til ethvert nytt overvåkingstiltak

Sjefen for E-tjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, anbefaler å vurdere ytterligere informasjonstiltak for å unngå misforståelser om hva digitalt grenseforsvar egentlig innebærer. Foto: Olav Standal Tangen / Forsvaret /

At debatten herjer, kommer neppe overraskende på sjefen for E-tjenesten.

I tjenestens høringsuttalelse skriver generalløytnant Morten Haga Lunde at selv om et «enstemmig og menneskeretts- og personverntungt» utvalg mener at digitalt grenseforsvar er «forsvarlig og påkrevet», vil de som er «negative til ethvert nytt overvåkingstiltak, og som ikke er opptatt av å måtte finne en rimelig balanse mellom statens sikkerhet og personvern», forsøke å dominere den offentlige debatten.

Han anbefaler derfor Forsvarsdepartementet å vurdere ytterligere informasjonstiltak for å unngå misforståelser om hva digitalt grenseforsvar egentlig innebærer og se dette i sammenheng med behovet for et oppdatert lovgrunnlag.

- Jeg ser fram til en åpen offentlig debatt, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) da hun mottok rapporten om Digitalt grenseforsvar. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Forsvarsdepartementet vil ikke kommentere hverken saken eller prosessen videre nå.

«Når alle høringsinnspillene er mottatt, vil vi gjennomgå alle disse. Deretter vil det bli tatt stilling til videre prosess på saksfeltet», opplyser departementet i en e-post til Aftenposten.

Les mer om

  1. Overvåking
  2. Personvern
  3. Forsvaret

Relevante artikler

  1. NORGE

    Mener nytt overvåkingsforslag er i strid med menneskerettighetene og Grunnloven

  2. NORGE

    Mener nytt overvåkingsforslag må stoppes. Frykter E-tjenesten kan få tilgang til svært sensitive helseopplysninger

  3. DEBATT

    Misvisende om digitalt grenseforsvar | Morten Haga Lunde

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Overvåkning må treffe og være godt kontrollert

  5. NORGE

    Myndighetene vil ha muligheten til å overvåke all datatrafikk inn og ut av Norge. Dette er årsakene til at det vil bli bråk.

  6. NORGE

    Utvalget som skal kontrollere de hemmelige tjenestene, er sterkt kritisk til ny etterretningslov