Borgarting med skarp kritikk mot nytt overvåkingsforslag: «Dommerne må ikke oppfattes som E-tjenestens forlengede arm»
Forslaget om et nytt digitalt grenseforsvar får norske domstoler og dommere til å se rødt, spesielt av to grunner.
Et utvalg har foreslått å gi E-tjenesten mulighet til å avlese både innholdet og metadata i all tele- og datatrafikk som krysser den norske landegrensen.
Målet med etableringen av et «digitalt grenseforsvar» er ifølge myndighetene å forhindre terror- og cyberangrep mot Norge.
De siste ukene har utvalget fått skarp kritikk fra blant andre jurister, Datatilsynet, og Helse-Norge som sier klart nei til forslaget.
Her er grunnen til at domstolene er kritiske
Nå koker det også hos norske dommere og domstoler som har hisset seg kraftig opp. Her er de to viktigste grunnene:
- I forslaget, der E-tjenesten har vært sekretariat, legges opp til at domstolens kontroll av overvåkingen skal skje i E-tjenestens egne «godkjente lokaler». Altså ikke i domstolenes bygninger.
- Utvalget mener også at det er viktig at domstolen har «grunnleggende forståelse for etterretningsfaget» og at dommerne har «etterretningsfaglig kompetanse».
Borgarting: Uaktuelt
I høringsuttalelsen fra Borgarting, Norges største lagmannsrett, slår førstelagmann Ola Dahl klart fast at det er nødvendig med avstand mellom dommerne og E- tjenesten.
Han kaller det «uaktuelt» at domstolen skal behandle overvåkingsønsker fra E-tjenesten i lokalene til tjenesten selv og sier dette må skje nødvendig sikret i domstolens egne lokaler.
Og Borgarting får støtte fra Dommerforeningen som mener det «strider mot alminnelige prinsipper for å sikre uavhengighet» at kontrollen skal skje i E-tjenestens egne lokaler.
Vil ikke ha noen «kursing» av dommerne
Borgarting er samtidig skeptisk til at E-tjenesten skal «kurse dommerne», som lagmansretten kaller det.
Tvert om, mener Dahl, må utgangspunktet være som ellers:
Den informasjon som dommeren trenger for å ta stilling til en begjæring om overvåking, må dommeren få gjennom begjæringen:
– Kan reise tvil om domstolenes uavhengighet
Borgarting mener «forhåndskursing» kan skape «uheldige psykologiske bindinger mellom E-tjenesten og den enkelte dommer» og mener det er egnet til å reise tvil om domstolens uavhengighet.
«Ikke minst på dette området er det viktig at allmennheten har tillit til at det skjer en uavhengig kontroll. Dommerne må ikke oppfattes som E-tjenestens forlengede arm, dvs. som sandpåstrøere», skriver de i høringsuttalelsen.
E-sjefen: Negative til ethvert nytt overvåkingstiltak
At debatten herjer, kommer neppe overraskende på sjefen for E-tjenesten.
I tjenestens høringsuttalelse skriver generalløytnant Morten Haga Lunde at selv om et «enstemmig og menneskeretts- og personverntungt» utvalg mener at digitalt grenseforsvar er «forsvarlig og påkrevet», vil de som er «negative til ethvert nytt overvåkingstiltak, og som ikke er opptatt av å måtte finne en rimelig balanse mellom statens sikkerhet og personvern», forsøke å dominere den offentlige debatten.
Han anbefaler derfor Forsvarsdepartementet å vurdere ytterligere informasjonstiltak for å unngå misforståelser om hva digitalt grenseforsvar egentlig innebærer og se dette i sammenheng med behovet for et oppdatert lovgrunnlag.
Forsvarsdepartementet vil ikke kommentere hverken saken eller prosessen videre nå.
«Når alle høringsinnspillene er mottatt, vil vi gjennomgå alle disse. Deretter vil det bli tatt stilling til videre prosess på saksfeltet», opplyser departementet i en e-post til Aftenposten.
- Her kan du lese hele rapporten til Lysne II-utvalget om Digitalt grenseforsvar
- «Derfor bør Norge etablere et digitalt grenseforsvar». Les kronikken til medlemmene av Lysne II-utvalget
