Norge

Herfra skal fremtidens politi etterforske sakene

Patruljebilene blir rullende kontor med datautstyr og internett for fremtidens politi. Politistasjonssjef Øystein Holt (t.v.) og politibetjent Jøren Haave i Tønsberg er fornøyd med nytt IKT-verktøy. Foto: Per Annar Holm

TØNSBERG (Aftenposten): Med moderne datautstyr og internett ute i patruljebilene skal fremtidens rullende politi raskt kunne løse oppgaver ute på åstedet.

  • Per Annar Holm
    Per Annar Holm

Høringsfristen for den nye politireformen gikk ut i oktober 2013, men etter at Politidirektoratet (POD) ga sin innstilling til Justis— og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) ett år senere, er planen nå at Stortinget skal få departementets innstilling før nyttår.

I en mail fra politisk ledelse heter det: «Vi jobber nå med fullt trykk for å utarbeide en politireform som vil stå seg over tid. Dette inkluderer selvsagt arbeidet med å finne den rette strukturen som gjør at vi får et tilstedeværende og effektivt politi i hele Norge. Departementet legger opp til å komme tilbake til Stortinget på egnet måte med oppfølgingen av Politianalysen så raskt som mulig».

Fra 27 til ni?

Politidirektoratet har foreslått for Justis- og beredskapsdepartementet at landet bør organiseres i inntil ti regioner.

Se i kartet under for oversikt over forslagene eller i faktaboksen til høyre.

Kartet viser hvordan et fremtidig politikart kan se ut med ni regioner. Nå er det opp til Stortinget å tegne det endelige kartet og avgjøre hvor mange regioner vi skal ha. Uansett kommer det ta flere år før politireformen fullt ut er satt ut i livet.

LES OGSÅ:

Les også

«La Kripos bli et norsk FBI»

-Nærpolitireform

Anders B. Werp (H) er første nestleder i Justiskomiteen. Han tror Stortinget vil få behandlet politireformen før de tar sommerferie neste gang:

— Dette er den største forandringen av norsk politi siden 2000. Jeg håper den vil ta opp i seg etatens egne forslag, Gjørv-kommisjonens anbefalinger, og Politianalysen. Målet må være å få på plass et nærpoliti som er der for å etterforske der kriminaliteten begås, sier Wærp.

-Vil Stortinget evne å se de store linjene og ikke fortape seg i debatter om å la vært minste lensmannskontor bestå?

— Vi har i dag 354 lensmannskontor og politistasjoner, men bare fire prosent av disse er døgnåpne. Reformen føre til færre politidistrikt for å gi politiet handlekraft til å møte nye utfordringer som arbeids-, data- og den grenseløse kriminaliteten. Målet må være trygge lokalsamfunn, og kanskje er det en fordel at debatten om fremtidens politi kommer så tett opp til kommunevalgkampen neste år, sier Wærp.

Videotelling sørger for at du mister lappen. Se hvordan politiet jobber her:

Rullende kontorer

Flere har tatt til orde for at kvaliteten på fremtidens politi, hvordan de skal jobbe og prioritere er minst like viktig som å telle antall regioner og lensmannskontor.

Politidirektoratet ønsker å flytte politifolk ut fra kontoret til patruljebilene, og at disse vil bli den rullende arbeidsplassen for langt flere.

Og med større sentre for å lede innsatsen ute i felt vil patruljene kunne få hjelp og råd ute på åstedet fra eksperter på etterforskning, etterretning og påtale som er til stede på sentralen 7/24.

LES OGSÅ:

Les også

Politi-datasystem nede i hele landet

Tre pilotprosjekter

Siden nyttår har politistasjonene i Stavanger og Tønsberg sammen med lensmannskontoret i Målselv i Nord-Troms testet ut hvordan fremtidens politi kan bli ved å bruke mer data fra politiets digitale verktøykasse.

Patruljene er koblet opp mot internett, og via iPad kan de med en personlig ID-brikke gå inn i politiets dataregistre. Mens de er ute på et åsted kan de åpne en sak, gjøre lydopptak av forklaringene til mistenkte og vitner, dokumentere saken med bilder, og i mange tilfeller gjøre saken gryteklar for juristen som kan avgjøre den påtalemessige biten.

— Vår erfaring er at dette sparer tid både for publikum og oss. Før tok patruljen opp en rask forklaring mens de var ute på åstedet, før vitnene ble kalt inn til et nytt avhør på kriminalavdelingen. Nå sikrer vi vitneforklaringen mens hukommelsen er fersk, og vitnet og politimannen går igjennom hovedpunktene slik at de sammen blir enige om hva som er det korrekte hendelsesforløpet, sier politistasjonssjef Øystein Holt i Tønsberg.

Ved dødsulykken på Tjøme i oktober ble båtfører og vitner avhørt av patruljene på stedet før de kunne bli dimittert etter at blodprøvene var sikret. Hva de sa ble tatt opp og kan bli spilt av ved en eventuell fremtidig rettssak. Foto: Peder Gjersøe, Scanpix

Erfaringene så langt er meget positive, og Politidirektoratet har alt bestemt seg for å rulle ut IKT-utstyr i alle politibiler i Vestfold og Rogaland fra nyttår.

Avgjort på stedet

— Hvilke typer saker er spesielt egnet til slik etterforskning på stedet?

-Typisk vil være misbruk av narkotika hvor forholdet er erkjent. Da kan patruljen gjøre saken helt ferdig for påtalemessig avgjørelse.

-Og i hvilke saker er metoden ikke fullt så eget?

— Ved vold i nære relasjoner og med barn til stede krever avhør spesiell kompetanse, og det er en rekke rettigheter vi må sørge for at er ivaretatt. Selv om vi nå har laget egne «tiltakskort» for de ulike typene med saker, stiller den nye måten å jobbe på også økte krav til kunnskap om avhørsteknikk, rettigheter og plikter for ordenspatruljene. Skal vi bli gode på dette, må det også settes av tid til opplæring og evaluering, sier Holt.

LES OGSÅ:

Les også

Strømbrudd på ett sted slo ut politiet i hele landet

Seks — eller 19?

MensPolitianalysen foreslo å samle Politi-Norge i seks regionale politidistrikt, vil det bli opp til Stortinget å tegne det nye kartet.

Nå har hver ordfører hatt anledning til å uttale seg om «hans» lensmannskontor bør få bestå, og om det må være oppe fem fulle dager hver uke.

Hverken POD eller departementet er spesielt taletrengte om Politireformen akkurat nå. Statssekretær Hans J. Røsjorde (Frp) vil ikke uttale seg nå, men har tidligere sagt at «det blir et sted mellom ti og 19 politidistrikt».

Andre nestleder i Justiskomitéen, Kjell Ingolf Ropstad, sier at Kristelig folkeparti mener at det finnes gode argumenter for å redusere antall politidistrikt.

-Det sentrale er at reformen sikrer et kompetent politi med bedre lokal tilstedeværelse. Da snakker vi heller nærmere en halvering av dagens 27 politidistrikt enn de seks politianalysen foreslo og de ni Politidirektoratet anbefaler, sier Ropstad.

Politiet har øvet mye på beredskap og skarpe oppdrag etter 22. juli 2011. Nå skal etterforskningen effektiviseres. Foto: Simon Solheim

— Handler om kulturAps Hadia Tajik er leder av Justiskomitéen på Stortinget og er en av dem har engasjert seg sterkest i debatten:

— Den kommende politireformen som Regjeringen arbeider med, kan ikke bare handle om struktur. Den må handle om innhold, kvalitet og god ledelse, skrev Tajik i en kronikk i Aftenposten i slutten av oktober.

— Etter mitt syn er en god beredskapskultur åpen, handlingsorientert, samarbeidsvillig, kunnskapssøkende og selvransakende. En god beredskapskultur innebærer å ikke skyve på ansvar, men å ta ansvar. Å ikke bare be om ledelse, men selv utøve lederskap. Ikke bare spørre hva andre kan gjøre, man hva hver enkelt kan gjøre selv, alene, og sammen med andre, mener justiskomiteens leder.

Dårlig dekning

Men det rullende politiet har også noen utfordringer: Pilotprosjektene har avdekket problemer med en stabil internettforbindelse. Når en politibil suser av gårde på vei til et oppdrag kan forbindelsen forsvinne noen sekunder, og det er nok til at all pålogging må startes opp på nytt.

Politiet har også egne krav til sikkert nett, noe som gjør at ikke hva som helst av bilder, søk eller lydfiler kan sendes åpent.

Målet for prosjektet er at oppklaringsprosenten skal opp, mens saksbehandlingstiden skal ned.

Mer kommer

— Det IKT-verktøyet vi nå har tatt i bruk er bare et første steg på veien mot å nyttiggjøre seg de digitale arbeidsredskapene fullt ut. Både politihelikopteret og innsatsleder kan motta og sende video direkte slik at operasjonssentralen kan få et bedre bilde av situasjonen, sier Holt.

Utrykningspolitiet har i dag montert kamera i sine biler som automatisk leser av skiltene på biler de møter, og så varsles mannskapene på en dataskjerm om denne bilen er etterlyst, om avgifter er betalt, eller om bileieren har gyldig førerkort eller er en notorisk fyllekjører.

I andre land vil kamera festet i frontruten på patruljebilen eller direkte på politimennene kunne sende lyd og bilder til operasjonssentralen om de ønsker en direkterapport.

Les også:

Les også

Kan ikke se video på nettet eller bruke kart med ny IKT-plattform