Norge

Rektorer om nyutdannede lærere: Gode i fag, dårligere på sosial kompetanse

Rektorer fra hele landet har gitt ferske lærere karakter fra 1 til 6. Se hva de scorer godt på – og hva rektorene mener de mangler.

Tøyen-lærer Sara Hatab kaller praksisperioden på lærerhøgskolen mer «et lite innblikk» enn en reell erfaring med yrket. T.h. kollega Silja Glende og rektor Terje Andersen. Jan Tomas Espedal

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

De nyutdannede lærerne kan fagene godt, men får dårligere score på arbeid med sosial kompetanse og relasjonsbygging, spesialundervisning, skolejuss og samarbeid mellom skole og hjem.

Det er den korte oppsummeringen av hvordan 112 rektorer vurderer ferske lærere i en ny undersøkelse fra Skolelederforbundet.

På en skala fra 1 til 6 får lærerne best score i undervisningsfagene sine (4,45), men under middels når det kommer til «adferdshåndtering - sosial kompetanse» (2,87).

– Det vi hører fra skoleledere, er at de nyutdannede er faglig godt forberedt, men ikke godt nok forberedt blant annet på arbeidet med det sosiale miljøet og klasseledelse. Det samsvarer med svarene i undersøkelsen, sier leder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl.

– Man får bare en liten smakebit

På Tøyen skole kjenner Silja Glende og Sara Hatab seg godt igjen i undersøkelsen. Hatab var ferdig utdannet lærer fra Høgskolen i Volda i 2010, men begynte ikke i yrket før i fjor.

Hun kaller praksisperioden mer «et lite innblikk» enn en reell erfaring, og synes faktisk relasjonsbygging er noe helt annet enn å lese om relasjonsbygging.

Silja Glende (t.h.) gikk ut fra Høgskolen i Oslo og Akershus i 2014 og rett over i jobb som kontaktlærer på Tøyen skole. Det var en bratt læringskurve. Espedal, Jan Tomas

– Når du er i praksis tre uker om gangen, får du bare en liten smakebit. I virkeligheten skal du ut og styre din egen «bedrift» med mange «ansatte», påpeker Hatab.

Glende gikk ut fra Høgskolen i Oslo og Akershus i 2014 og rett over i jobb som kontaktlærer på Tøyen.

– Det var en innmari bratt læringskurve. Praksisbesøkene på tre uker er nærmest ingenting, sier hun.

Både Tøyen-rektor Terje Andersen og lærerne Sara Hatib og Silja Glende kjenner seg igjen i undersøkelsen. Jan Tomas Espedal

Også rektor Terje Andersen mener det ideelt sett burde vært langt mer praksis i lærerutdanningen for å sile ut studenter som ikke passer til yrket.

– De får altfor dårlig tid og mulighet til å teste ut det aller viktigste; er jeg egnet til å stå på denne scenen i mange timer hver dag? Jeg tror mange finner ut for sent at man ikke passer til yrket, sier han.

Et utdrag av kommentarene fra rektorene:

Ett år lenger utdanning - 10 dager mer praksis

Studenter som begynner på lærerutdanningen i høst er de siste som er ferdig etter fire år. Kullet som begynner i 2017 skal ta masterutdanning på fem år.

Men gjør masterutdanningen de ferske lærerne godt nok rustet til å møte hverdagen i klasserommet?

Lærerutdanningen blir ett år lenger, men det er fortsatt 60 studiepoeng i pedagogikk. Og dagens praksisperiode blir forholdsvis mindre når antall dager bare utvides med ti, fra 100 til 110.

– Stort sprik mellom Regjeringen og lærerutdanningene

Solveig Hvidsten Dahl i Skolelederforbundet mener det er et stort sprik mellom det Regjeringen ønsker å prioritere i de nye lærerutdanningene, og det rektorene sier de behøver av kompetanse hos nyutdannede lærere.

– Relevant praksis og pedagogikk har for liten plass i dag, syneshun.

Leder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl, er redd selv lærere med masterutdanning får sjokk når de begynner å jobbe. Haakon Eltvik

Forbundslederen er bekymret for at pedagogikken blir tonet ytterligere ned, til fordel for fagkunnskap, i den nye masterutdanningen. Derfor frykter hun at nyutdannede kan oppleve et minst like stort «praksissjokk» i fremtiden.

– En konsekvens er at elever møter lærere som ikke er godt nok forberedt på den mangfoldige oppgaven det er å være lærer. I tillegg opplever en del lærere at dette er så tungt, og at man er så usikker og alene, at man velger å finne noe annet å gjøre, forteller Hvidsten Dahl.

– Her hviler det selvsagt også et stort ansvar på skolen i forhold til den veiledning og oppfølging som tilbys.

  • Det nye karakterkravet i matematikk har skapt debatt: Staten brukte ti millioner på mattekurs. På enkelte skoler strøk over 90 prosent.

Røe Isaksen: Det blir mer pedagogikk og praksis

– Det er bra og veldig viktig at de nyutdannede lærerne er gode på fag, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Han noterer seg samtidig at rektorene er middels fornøyd med de nyutdannede på en rekke andre områder, men mener «en historisk omlegging av norsk lærerutdanning» vil gi mer pedagogikk og praksis i utdanningen, selv om det relativt sett blir færre studiepoeng i pedagogikk og færre dager i praksis.

Den viktigste årsaken han trekker frem, er at studentene skal skrive en masteroppgave.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Gorm Kallestad/ NTB scanpix

– Når du skal skrive en masteroppgave i norsk lærerutdanning, så skriver du ikke om norsk litteraturhistorie på 1800-tallet. Du skriver om hvordan du lærer en førsteklassing å knekke lesekoden. Derfor blir det mer pedagogikk gjennom de nye utdanningsløpene, mener han.

Har tro på bedre praksis - ikke flere dager

Dekan Knut Patrick Hanevik på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus påpeker at det nå er lagt opp til at studentene kan fordype seg i pedagogikk eller spesialpedagogikk i mastergraden.

– Det kan jo på en måte svare på det behovet skoleledere etterlyser, sier han.

Hanevik mener det er enkelte områder en utdanningsinstitusjon aldri vil kunne forberede studentene nok.

– Det ligger i sakens natur at når det gjelder hjem-skole-samarbeid for eksempel, vil det være vanskelig å jobbe så godt med dette i en studiesituasjon at rektorene får fullbefarne lærere.

Dekan Knut Patrick Hanevik har merket seg at skolelederne etterlyser noe annet enn Regjeringen.- Det er interessant når den politiske diskusjonen har vært at vi må legge mer vekt på fag. Sonja Balci/HiOA

Han avviser at antall studiepoeng i pedagogikk bør økes når lærerutdanningen forlenges, og påpeker at lærerutdanningsfaget norsk er noe annet enn disiplinfaget norsk.

– Fagene handler jo også om hvordan man underviser og tilrettelegger i klasserommet.

– Burde det ikke vært mer praksis?

– Jeg vil heller kvalitetssikre og utvikle de 110 dagene fremfor å øke antall dager. Det studentene ofte klager på, og som er en utfordring for oss, er å få godt samsvar mellom det vi ber studenten jobbe med i praksis, og det skolene synes det er viktig at studentene jobber med i praksis, forteller han.

– Det skal være svært god dialog mellom praksisskole og høgskole for at studentene skal oppleve at det er full klaff mellom det høgskolen har planer for og den hverdagen de møter i praksis.


Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Skole
  2. Skole og utdanning
  3. Høyere utdanning

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Meninger: Det 5. året i lærerutdanningen bør være et rent praksisår

  2. NORGE

    Skolelederforbundet: «Vi mangler spisskompetanse på enkelte områder»

  3. DEBATT

    Gi barna de lærerne de trenger

  4. NORGE

    Helene Lauritzen (20) er i det første kullet med nytt utdanningsløp: Nå venter fem års masterstudier for å bli lærer for 1.–7. klasse

  5. POLITIKK

    Forsker: – Du skal være godt inne i skoledebatten for å se nyansene mellom Høyre og Ap

  6. ØKONOMI

    Én av fire nyutdannede lærere jobber ikke i skolen