President Barack Obama tenker neppe over det når han rusler rundt på de nye, myke, slitesterke gulvteppene i Det hvite hus, men han kan blant annet takke norsk landbruk for luksusen.

Norges særeste eksportvarer

Norge importerer landbruksprodukter hvert år for ca. 45 milliarder kroner, samtidig eksporterer vi produkter for ca. fem milliarder. Blant det utlandet gjerne betaler godt for, er mye vi ikke engang tenker på kan komme til nytte:

  • Føttene til så godt som alle kyllinger som blir slaktet her til lands, sendes til Kina og andre land i Asia. Her blir de myket opp med lut, frityrstekt og forvandlet til ettertraktet snacks.
  • Storfe har en spesiell muskel rundt magesekken. Denne vil restauranter i Japan gjerne ha, og betaler minst like mye for «magesekkmuskelen» som for indrefilet.
  • Hvert lam har ca. 29 meter tarmer. Norske slakterier eksporterer disse til England, der de blir foredlet til wienerpølsetarm og solgt til blant annet Skottland og Frankrike.
  • I Japan er norske storfetunger en ettertraktet vare. Her finnes egne tungerestauranter der man får dette spesielt marmorerte kjøttet tilberedt på ulikt vis, til høy pris.
  • Hinnen innenfor skallet i et vanlig hønseegg har egenskaper som produsenter av sårlegningsmidler etterspør.
  • Reineiere og reinslakterier eksporterer så godt som alle horn til Asia, der de males opp og blir til spenstig afrodisiakum som skal øke sexlysten.

Eksklusivt skinn

Mindre sært, men desto mer prestisjefylt, er det at verdens mest eksklusive damevesker er laget av hud fra norsk storfe. I motebutikkene på for eksempel Champs-Élysées i Paris er norske landbruksprodukter godt representert – i de høyeste prisklassene.

  • For å skape politisk oppslutning om høye subsidier og importbeskyttelse, holdes det liv i en rekke myter om norsk jordbruk, mener tre forskere som tar for segti myter om norsk jordbruk
Kjøper du en Rolls-Royce, er sjansene store for at skinnet i seter og interiør er norsk
rolls-roycemotorcars.com

Produsenten av den kanskje mest kjente luksusbilen, Rolls-Royce , foretrekker også norske og skandinaviske huder i bilenes seter. I mange år har denne eksporten pågått, og slakteriene vet å plukke ut de beste skinnene.— Fordi vi har sluttet å bruke piggtråd som kan lage rifter, har norske skinn og huder høy status i utlandet. Vi plages heller ikke med insektarter som legger egg under huden på dyrene og dermed lager hull i skinnet, sier konsernsjef Terje Wester i slakteri- og foredlingsselskapet Fatland.

Fatland eksporterer store mengder ull, tarmer, sauehoder, magesekker, tunger og mye, mye annet. Her brukes store mengder kreativitet for å utnytte alt på dyrene, blant annet lærer de opp norske kokker til å ta i bruk litt uvanlige råstoffer.

Obamas nye tepper

Selskapet eksporterer årlig rundt 1000 tonn saueull til Storbritannia, der ullen renses og sorteres i ulike kvaliteter. Fatland er spesielt fornøyd med at selskapet fikk levere ull til de nye gulvteppene i Det hvite hus.

— Ull fra norske sauer har en egen spenst som gjør at teppene blir slitesterke, holder seg luftige og ikke blir tråkket flate, sier daglig leder Ingolf Olsen i Fatland Ull AS. Kvaliteten kommer av det sauene spiser og at de oppholder seg mye ute i vårt nordiske klima.

Utnytter alt

Fatland-sjef Wester og hans folk ligger normalt i frisk konkurranse med slakterigiganten Nortura, men akkurat når det gjelder å utnytte råstoffet maksimalt, er rivalene enige – og de utveksler gjerne erfaringer.

  • Hvert år betaler norske forbrukere 95 millioner kroner i støtte til Tine for at meierigiganten skal lage Jarlsberg som de kan selge i USA: Melkedrikkere betaler for Tine-eksport Konsernsjef Arne Kristian Kolberg i Nortura begrunner etterspørselen med at Norge har høy dyrevelferd og lavere bruk av antibiotika. Og at de utenlandske kundene kobler husdyrene med vakker norsk natur. I selskapet hans er ordet «avfall» forbudt, det som ikke blir til menneskemat kalles «plussprodukter», og når alle prosessene er over, skal ingenting være uutnyttet.

Nortura mottar årlig rundt 400.000 tonn såkalt biomasse fra landbruket, det meste storfe, lam, gris og kyllinger. Av dette blir det omtrent 250.000 tonn menneskemat, De øvrige 150.000 tonnene havner i kategorien «plussprodukter» der oppfinnsomheten er stor.

— Med begreper som bærekraft og grønn økonomi høyt fremme i bevisstheten jobber vi mye overfor utlandet for å finne nisjemarkeder, slik at alt vi mottar fra landbruket utnyttes, sier Kolberg.

Flere steder i Japan er det spesialforretninger for storfetunger – som også importeres fra Norge.
Ole Magnus Rapp
Og slik kan man få delikatessen servert: grillet ku- eller oksetunge
Ole Magnus Rapp

Storfekjaker— Vi introduserer også nye ting for det norske kokkemiljøet. Dessuten henter vi frem matretter som våre beste- og oldeforeldre satte pris på, men som i nyere tid er glemt. Blant annet kjaker fra storfe og gris som inneholder mye velsmakende kjøtt, fortsetter Nortura-sjefen.

  • Bestemor utnyttet bær og sopp i sesongen, kokte suppe på hverdager og spurte kjøpmannen hvor fisken kom fra. Dette er veien til etisk bedre mat i dag: Derfor bør vi spise som bestemor Ved å kombinere biologi og teknologi har et nytt ettertraktet produkt dukket opp: hinnen mellom skallet og innholdet i et hønseegg. Denne har som oppgave å beskytte fosteret og har mange spesielle egenskaper. Som at den slipper avfallsstoffer ut, men ikke slipper uønskede ting inn. Den har derfor vist seg å være velegnet til å lege sår, noe som er en stor utfordring for farmasien.

Resten blir gjødsel

Slakteriene arbeider også bevisst for å hente ut alle proteiner fra restproduktene. Av dette blir det for eksempel energirike supper og kosttilskudd. Og av det som tidligere var slakteavfall produseres det nå biodrivstoff, som blant annet busser på østlandsområdet benytter. Her produseres også dyrefôr samt noe fôr til lakseoppdrett. Og av det som etter alle prosesser blir til overs, produseres jordforbedringsmidler og gjødsel.

  • Det kan bli mye skrik, men neppe noe særlig ull, når landbruksministeren har som ambisjon at Norge skal eksportere matvarer. Les matjournalist Yngve Ekerns kommentar: Sauer kan ikke fly