Norge

Han løy og bløffet

Han bløffet om egen innsats ved krigsutbruddet. Han løy for Stortinget. Han førte Lund-kommisjonen bak lyset. Han feilinformerte bevisst regjeringen om tungtvannssalget til Israel<br></br>

Krigshelten og statsråden Jens Chr. Hauge tydde til løgn hvis han mente det tjente saken. Her er han avbildet i Frognerparken i 1994. Hauge, som under krigen bygde opp Milorg til en motstandsorganisasjon på 40 000 mann, og som etter krigen ble forsvarsminister, ble selv erklært stridsudyktig på medisinsk grunnlag. Foto: KNUT SNARE

  • Forf>
  • <forf>robert Gjerde Solveig Ruud Halvor Hegtun Gunnar Magnus <

Foto: Knut Snare

Jens Chr. Hauge, den briljante juristen, den myteomspunnede motstandsmannen, den handlekraftige forsvarsministeren og den nasjonale strategen som fikk industripolitisk gjennomslag, gikk sine egne veier. Var det nødvendig, tydde han til løgnen. Noen ganger fordi han mente han var i en nødrettssituasjon. Andre ganger for å redde sitt eget skinn.Mannen som under krigen bygde opp Milorg til en motstandsorganisasjon på 40 000 mann, og som etter krigen ble forsvarsminister, ble selv erklært stridsudyktig på medisinsk grunnlag. En velvillig distriktslege i Kragerø sørget for det — åtte måneder før krigsutbruddet - ved å skrive ut en legeattest om Hauges voksende åreknuter(!). Hauge var dommerfullmektig, og syntes ikke han hadde tid til å fullføre de siste 14 dagene av rekruttskolen.

Invasjonen.

Den åpenbare bløffen satte Hauge senere i forlegenhet da han etter krigen skulle fortelle hva han gjorde 9. april, under tyskernes invasjon av Norge. Fordi han var erklært stridsudyktig, hadde han heller ikke noe mobiliseringssted å gå til om morgenen 9. april. Hauge har sagt at han møtte opp på sitt mobiliseringssted på Smestad i Oslo om morgenen, men at det ikke var noen der, slik at han gikk hjem med uforrettet sak.Biograf Njølstad bemerker tørt at Hauges egen beretning om dette er gal, og at han trolig sa det fordi han følte at han burdeha vært der.

Overvåking.

Etter krigen, som forsvarsminister, var han aktiv i oppbyggingen av overvåkingstjenesten. Men han bidro også sterkt til den ulovlige overvåkingen av kommunistene. Likevel avviste han, fra Stortingets talerstol, at kommunistene ble overvåket."Når Hauge i resten av sin justisministerperiode heller ikke gjorde noe fremstøt for å sette POTs overvåkingsmetoder under strengere kontroll, må vi anta at han aksepterte bådeat ulovlig romavlytting fant sted og at justisministeren fra tid til annen kunne bli nødt til å benekte offentlig at den foregikk", skriver Njølstad.Han mener Hauge i denne situasjonen, i 1955, følte at han var i en nødrettssituasjon. Han kunne ikke si sannheten. Det ville slå bena under POTs arbeid, slik han så det.

Lund-kommisjonen.

Verre synes Njølstad det er at Hauge 40 år senere lyver om saken overfor Lund-kommisjonen, som gransket etterkrigstidens hemmelige tjenester.Hauge sa til Lund-kommisjonen at han som forsvarsminister hadde lite å gjøre med overvåkings- og etterretningssaker. Han benektet også å ha hatt direkte kontakt med sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste. Intet av dette stemmer, ifølge Njølstad.

Avviste arkiv.

Hauge skrev også til Lund-utvalget at han ikke hadde departementets arkiver fra den tiden. "Her talte han åpenbart mot bedre vitende", konstaterer Njølstad, som mener Hauge måtte vite at han "satt på en unik samling etterretningsdokumenter fra sin tid som forsvarsminister." Men hvis Hauge hadde latt kommisjonen få dokumentene, ville han undergravd sin påstand om at han knapt kjente til disse sakene, poengterer Njølstad.På spørsmål om Hauge kjente til politisk overvåking ved Kongsberg Våpenfabrikk (KV), der han satt i styret, svarte Hauge at dette var helt ukjent for ham. Selv etter at kommisjonen fant dokumentasjon på at styret og departementet drøftet en omplassering av kommunister blant de ansatte, hevdet Hauge at han ikke husket noe slikt.Men i Hauges eget arkiv har Njølstad funnet dokumenter som viser at Hauge ble orientert av departementet før resten av styret, og at han diskuterte mulige tiltak med en statssekretær. Hauge nektet senere å stille opp på Stortingets åpne høring om Lund-rapporten. Kommisjonens leder, Ketil Lund, ønsket i går kveld ikke å kommentere saken.

Tungtvann.

I 1961 villedet Hauge norske myndigheter om tungtvannseksporten til Israel. Hauge - av alle - ble sendt til Israel for å kontrollere at israelerne brukte det norske tungtvannet til kun fredelige formål, slik avtalen var. I en rapport til UD skriver Israel-vennen Hauge, mot bedre vitende, at israelerne ikke brukte tungtvannet til militære formål.I dagboken hans går det frem at Hauge vitterlig besøkte "atombyen Dimona" i den israelske ørkenen. Han fikk se atomreaktoren - og var svært begeistret over det han så.Årsaken til Hauges "kontrolltur" var at amerikanerne i 1960 fikk mistanke om at Israel var i ferd med å utvikle en atombombe, i samarbeid med Frankrike. USA ble imidlertid nektet inspeksjon. Amerikanerne visste at Norge hadde en klausul i tungtvannsavtalen med Israel om inspeksjon, og ba i stedet diskret Norge om å ta jobben. Hauge, som da hadde tittelen advokat, ble utpekt til jobben.

"Forsoningen" mellom Lie og Gerhardsen

— Jens, kanskje vi to burde ha gått til scenen, skrev Haakon Lietil Jens Chr. Haugeetter å ha mottatt et bilde av "forsoningen" med Einar Gerhardsen. Hauge var nær venn av både Einar Gerhardsen og Haakon Lie. De to var imidlertid ikke på talefot etter at førstnevnte på landsmøtet i Ap i 1967 hadde tatt et kraftig oppgjør med Lie og hans stil som partisekretær. Hauge tok ikke parti med noen av dem, men fortsatte vennskapet med begge - hver for seg. Han bestemte seg imidlertid tidlig for å forsøke å bygge bro mellom dem. Først på 1980-tallet følte han at tiden var moden. Det var Hauge som formulerte viktige deler av Gerhardsens forsoningsbrev i 1985, der han skrev at han ikke skulle tatt ordet og sagt det han sa i 1967.

Støttet NS-medlemmer og gikk av

Da Jens Chr. Hauge gikk av som justisminister i 1955, skyldtes det paradoksalt nok at han hadde støttet NS-medlemmers sak. Som motstandsmann hadde Hauge vært med på å utforme en utrenskingsanordning som bidro til at alle statsembetsmenn som var NS-medlemmer, ble suspendert ved frigjøringen. Ifølge anordningen fikk de ingen lønn i suspensjonstiden - altså frem til deres sak var prøvet for retten. I 1952 ble utrenskingsanordningen erklært grunnlovsstridig av Høyesterett. En rekke tjenestemenn krevde da erstatning. Justisdepartementet, med minister Hauge i spissen, tok etterhvert til orde for å utbetale disse - til store protester fra mange. Hauge sto på sitt - og begrunnet standpunktet med rettsstatens forpliktelser. Han ble nedstemt i Stortinget. Selv om han ikke hadde stilt kabinettsspørsmål, valgte han da å gå av.

Delegerte likvidasjoner

Jens Chr. Hauge var i nærheten da politisjef Karl Marthinsenble likvidert av hjemmestyrkene i 1945. - Han var mer direkte involvert i likvidasjoner enn vi til nå har visst, sa Njølstad på pressekonferansen. Mot slutten av krigen fikk Hauge godkjennelse i London for å bruke likvidasjoner mer aktivt. Men han fikk også klarsignal for at hjemmestyrkenes distriktssjefer kunne beordre dem. Så ga Hauge godkjennelse i ettertid.Etter krigen bidro Hauge til å fremskaffe oversikter over likvidasjoner. Han nektet å gå ut med hvem som hadde hatt fingeren på avtrekkeren.Historikeren Arnfinn Molandhar anslått at det skjedde 82 likvidasjoner. Nå utvider han antallet med én.

Ønsket dødsstraff for Knut Hamsun

I Olav Njølstadsbiografi går det frem at Jens Chr. Haugeønsket at påtalemakten skulle nedlegge påstand om dødsstraff for forfatteren Knut Hamsun. I 1945 var Hauge i "den indre krets" som allerede da diskuterte hva slags rettsforfølgelse som ville være aktuell mot dikterhøvdingen og nazisympatisøren Hamsun.Hauge var av den klare prinsipielle oppfatning - "kort og usentimentalt", som Njølstad skriver - at det ikke fantes rettslige tilgivelser for Hamsuns høyforræderiske handlinger, og at påtalemakten burde nedlegge påstand om dødsstraff.Men Hauge mente samtidig at den aldrende dikteren skulle få en mildere skjebne, tross alt, og at regjeringen, også etter en eventuell høyesterettsdom, skulle benåde Hamsun på humanitært grunnlag. På grunn av høy alder, sviktende helse og "enkelte gode gjerninger".

En liten Volvo-avtale

Etter å ha forhandlet frem en avtale mellom Raufoss Ammunisjonsfabrik og Volvo i 1956- 57, skrev Jens Chr. Hauge et brev til daværende Volvo-sjef der han påpekte at det finnes små og store Volvo-saker. - Jeg glemte en av de små, skrev han og spurte om det var mulig å få kjøpt en Volvo Amazon uten at hverken Volvo eller forhandleren fikk noen fortjeneste.- Kan De sende en slik Amazon til Oslo, spurte han. Han fikk til svar at han kunne få bilen gratis. Samtidig foreslo daværende Volvo-direktør Gunnar Engellau en moralsk og skattemessig tvilsom måte å få ordnet dette på. Hauge tenkte seg om og forsto at han ville krysse en farlig grense om han ble med på dealen. Derfor gjentok han at han heller ville kjøpe den billig. Slik ble det.

  1. Les også

    Likvidasjonene brennbart tema

  2. Les også

    Gerhardsen til Hauge: Brundtland "ødela"

Jens Chr. Hauge vaklet i synet på Gro Harlem Brundtland, og var blant annet kritisk til hennes syn på utenrikspolitikken. Han sendte henne imidlertid et varmt takkebrev etter hun overrakte ham Borgerdådsmedaljen i 1995. Foto: JON EEG

Jens Chr. Hauge forlangte overfor både Einar Gerhardsen og Haakon Lie - som i mange år var bitre fiender - at de måtte akseptere at han var venner med begge to. Her er alle tre på &lt;br/&gt;Lies 80-årsdag. Da var striden mellom Gerhardsen og Lie bilagt. Foto: PER SVENSSON

Jens Chr. Hauge forsvarte Israel i tykt og tynt, og holdt bevisst sannheten unna da han i 1961 skulle kontrollere hvordan israelerne hadde gjort seg nytte av det norsk tungtvannet. Han kjente personlig flere israelske ledere. Her er Golda Meir på besøk hos Hauge på Slemdal.

I en rapport til UID benektet Jens Chr. Hauge at han hadde besøkt israelernes atomanlegg i Dimona-ørkenen, men denne skissen av &quot;atombyen Dimona&quot; i dagboken hans, viser noe annet.

Jens Chr. Hauge ble i 1945 utnevnt som forsvarsminister, 30 år gammel. Her kommer han hjem til kona, Anna Sophie, og barna i Prof. Dahls gate noen dager etter utnevnelsen. Foto: TH. SKOTAAM/SCANPIX

Som Milorg-leder gjennomførte Jens Chr. Hauge mange av sine møter med sine egne med maske foran ansiktet, eller skjult bak et forheng, for ikke å avsløre utseendet. Bildet er arrangert, men tatt i et autentisk miljø like etter krigen.

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Jens Chr. Hauge og jødeforfølgelsene

  2. NORGE
    Publisert:

    Innvandrerkvinner 20 år etter

  3. NORGE
    Publisert:

    Hver fjerde nordmenn har fått mobilen stjålet

  4. NORGE
    Publisert:

    Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt

  5. NORGE
    Publisert:

    Os kommune anmelder drapstrusler etter avliving av «Havnesjefen»

  6. NORGE
    Publisert:

    Største veikontrakt i Norge noensinne