Totalitære ideer går i takt

Kommunismen, nazismen og islamismen fremtrer som motpoler. Men finnes det likhetspunkter mellom islamismen og de andre totalitære ideene?

En russer deltar i feiringen av Josef Stalins fødselsdag på Den røde plass i Moskva. Etter at kommunismen gikk i graven i Sovjetunionen, dukket det frem et stort antall russere som fortsatte å hylle Stalin, til tross for at han sto bak drap på mange millioner sovjetiske borgere.

Totalitære ideer i det 20. og 21. århundret sto på dagsorden da historikere og samfunnsvitere satte hverandre stevne i Litteraturhuset i Oslo denne uken. Til debatt sto et tema som i alle totalitære diktaturstater har vært sterkt tabubelagt; nemlig om hvorvidt de totalitære ideer i bunn og grunn er ganske like, til tross for at de i sin egen propaganda fremstår som vidt forskjellige.

At det eksisterer likhetstrekk mellom nazismen og kommunismen, har lenge vært diskutert blant forskere i den vestlige verden. Men nettverk for totalitarismeforskning, som arrangerte møtet, hadde tatt et grep som gjorde temaet nytt: I rekken av totalitære ideer inngår også islamismen. Kan man i dagens islamisme finne likhetstrekk med det totalitære ideer som preget det 20. Århundret. Er islamismen den totalitære idé for det 21. århundret, slik kommunismen, fascismen og nazismen var de totalitære ideologier for det 20. århundret?

Sterkt påvirket.

Historieprofessor Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo slo innledningsvis fast at debatten om de totalitære ideer har vært sterkt påvirket av de politiske konjunkturene de siste tiår:

–Forskningen om totalitære ideologier fikk en tydelig nedtur på 1970— og 80-tallet, en periode da toneangivende akademiske miljøer i Vesten var lite interessert i å fokusere på likhetstrekk mellom fascisme, nazisme og kommunisme, minnet Sørensen om. Men de siste år har temaet fått en renessanse. Bestemmende var Berlinmurens fall og Sovjetunionens sammenbrudd.

–Men det er også noen andre politiske begivenheter som har stimulert forskning på området. Jeg tenker på ayatollah Khomeinis revolusjon i Iran i 1979 og på terrorangrepene den 11. september 2001. Med disse begivenheter ble plutselig islamismen et hett studieobjekt.

–Islamismen er en politisk ideologi som legitimerer seg med en religion. Tilhengerne av ideologien ser ingen distinksjon mellom religion og politikk. Når islamistene er kommet til makten i Khomeinis Iran og Talibans Afghanistan, har de opprettet samfunn med mange klare totalitære trekk, slo Sørensen fast.

«Islam er en religion som har mye til felles med jødedommen og kristendommen, men klart mest med jødedommen»
Mehdi Mozaffari, professor ved universitetet i ÅrhusDen som under seminaret spesielt belyste islamismens totalitære sider, var Mehdi Mozaffari, professor ved universitetet i Århus i Danmark. Mozaffari er opprinnelig iraner, men måtte flykte fra landet under Khomeinis maktovertagelse i 1979.

–Islam er en religion som har mye til felles med jødedommen og kristendommen, men klart mest med jødedommen. Det er utallige sekter, flere lovskoler og retninger innen islam, både radikale og moderate tendenser. Derfor vil det være helt galt å si at islam er identisk med islamisme, det vil være som å si at Tyskland er identisk med nazismen.

De aller fleste i den vestlige verden forbinder ekstrem islam, eller islamismen om man vil, med Khomeini-revolusjonen og med de ytterliggående bevegelsene som oppsto blant sunnimuslimer i kjølvannet av den antisovjetiske kampen i Afghanistan. Professor Mozaffari mente at dette er et helt galt utgangspunkt. Islamismen er faktisk oppstått i samme tidsperiode hvor de andre totalitære ideologier oppsto, nemlig i tiden like etter den første verdenskrig.

–Man har lett for å glemme hvor katastrofale hendelsene som inntraff i kjølvannet av den første verdenskrig var. Fire keiserriker; det tyske, det østerrikske, det russiske og det ottomanske, brøt sammen. Dessuten fikk to andre imperier, det britiske og det franske, alvorlige problemer. Noe slikt har aldri skjedd tidligere i historien, og det er vanskelig å se for seg at det vil skje noe lignende igjen, understreket Mozaffari.

Kalifatet.

Et av de imperiene som brøt sammen, var altså det ottomanske imperiet, som var en islamsk stat og fortsettelsen av det islamske kalifatet, det vil si institusjonen som etterfulgte Muhammed, stifteren av den muslimske religion. –Plutselig var det ingen islamsk stat lenger. Den staten som etterfulgte det islamske imperiet var Tyrkia, en sekulær stat.

–Sjokket kunne ikke ha vært større for muslimer. Det var et like stort sjokk som det tyskerne opplevde da keiserriket brøt sammen. Revansje og gjenopprettelse av fordums storhet ble det sentrale for nazistene i Tyskland, og for islamistene i den islamske verden. Målet ble henholdsvis det stortyske riket og det islamske kalifatet, den universelle islamske stat, slo Mozaffari fast.

Som en reaksjon på den forbitrelsen som spredte seg i den muslimske verden ble det muslimske brorskap stiftet i 1928, altså omtrent samtidig som de totalitære ideer befestet seg i Europa. Men til forskjell fra nazismen og kommunismen, som brøt sammen henholdsvis på 1940- og 1980-tallet, kom islamistene først til makten i Iran i 1979 og i Afghanistan i 1996. –Politisk og mentalt befinner islamistene seg i tiden like etter den første verdenskrig, bemerket Århus-professoren.

Forklaringer.

Når man så skal analysere årsakene til at den islamistiske bevegelsen har fått en ikke liten suksess og støttes av et ukjent, men ikke ubetydelig mindretall av verdens 1,2 milliarder muslimer, pekte Mozaffari på flere forklaringer som han mente ikke holdt vann:

En av forklaringene handler om kolonialismen. Nesten hele den tredje verden ble offer for europeisk kolonialisme. India var britisk koloni frem til 1947, akkurat som Pakistan var. Men det er ingen indere som planlegger å bombe London eller sende selvmordspiloter mot New York.

En annen forklaring viser til det palestinske problemet. Men den islamistiske bevegelsen oppsto ikke som en reaksjon på fordrivingen av palestinerne. Hovedlinjene i den islamistiske ideologien var utformet allerede på 1920-tallet, da egypteren Hassan al-Banna grunnla Det muslimske brorskap.

Rekke av nederlag.

Islamismens fremvekst må med andre ord søkes i andre årsaker, mente Mozaffari, og pekte på den lange sammenhengende rekken av nederlag som den islamske verden har lidd siden imperiet sto på høyden av sin makt tidlig i middelalderen.

I dag produserer den islamske verden bare olje, emigrasjon og terrorisme.

Det er ikke en særlig god ballast når man skal møte det 21. århundret.

–Stagnasjonen i den islamske verden startet lenge før Columbus la ut på sin ferd til Amerika, og den har vedvart til denne dag. Da ekspansjonen stanset, begynte man å drømme om islams glansdager, om religionsstifteren Muhammed og den staten han stiftet i Medina på 620-tallet.

–Muslimene begynte å se bakover, i stedet for å fremover som de fleste andre deler av verden har gjort de siste hundreår, mente Mozaffari. Det illustrerer hvor vanskelig det vil bli å svekke islamismen. En av dagens viktigste oppgaver er å bringe den islamske verden inn i det 21. århundret, hverken mer eller mindre, slo Århus-professoren fast.

Et medlem av Hamas, iført falske eksplosiver, taler i Gaza etter at Hamaslederen Ahmad Yassin var blitt drept av israelske styrker I 2004. Hamas er en av etterfølgerorganisasjonene etter Det muslimske brorskapet, den eldste islamistgruppen i Midtøsten.