Afghanistan har fått mer bistand enn Europa etter 2. verdenskrig
Norge fortsetter med full sivil bistand til Afghanistan til tross for at deler av internasjonal hjelp blir sløst bort.
I forrige uke la den amerikanske generalinspektøren for gjenoppbygging av Afghanistan — John Sopko - frem nok et knippe med alarmerende meldinger til den amerikanske Kongressen. Utrolige summer er brukt. Og misbrukt. Bare på oppbyggingen av sivilsamfunnet i Afghanistan har USA brukt 620 milliarder norske kroner. Det tilsvarer omtrent summen USA brukte på å gjenoppbygge Europa etter 2. Verdenskrig gjennom den såkalte Marshall-hjelpen. Dette kommer i tillegg til nesten 3000 milliarder kroner som krigføringen har kostet. Resultatene har vært nedslående både sivilt og militært.
Dette skriver The Times i Storbritannia.
Her er noen av funnene i rapporten som følger mange andre kritiske rapporter, bl. a. fra FN:
- Av nesten 750.000 våpen av forskjellig slag som amerikanerne har gitt til afghanske sikkerhetsstyrker, er 43 prosent forsvunnet. Trolig underslått eller stjålet av fraksjoner som forbereder seg til nye kriger når NATO-landene trekker seg helt ut.
- USA og EU-landene har brukt mer enn 18 milliarder kroner på å bygge opp nasjonale politistyrker. 54.000 av disse er såkalte «spøkelsespolitimenn». De finnes ikke, men de får lønn hver måned.
- 45 milliarder kroner er brukt på å stoppe narkotikaproduksjon. Utfallet er at opium-produksjonen har økt de tre siste årene, og nå er på rekordnivå.
Santidig med dette har mange i statsapparatet, inkludert slektninger til avtroppende president Hamid Karzai, blitt rike.
Enormt
Direktør Kristian Berg Harpviken på det norske fredsforskningsinstituttet PRIO er Afghanistan-ekspert, sier at det er enorme summer som er brukt:
— I motsetning til Marshall-hjelpen etter krigen er dette gjort i en konfliktsituasjon. Men det er brukt svært mye penger. Blant annet på å bygge opp lokale sikkerhetsstyrker. Det mest kritiske spørsmålet som rapporten reiser, er om de afghanske styrkene er bærekraftige og mulig å finansiere. Når de internasjonale soldatene snart er ute er det veldig god grunn til å være redd for at viljen til å finansiere politiet vil synke.
- Oppsiktvekkende at 43 prosent av våpene er forsvunnet?
— Det er oppsiktvekkende. Ganske mange av de forskjellige politiske grupperingene har rustet seg opp for å være forberedt på en ny runde med borgerkrig.
Hva gjør Norge?
Norge har gitt ca 750 millioner kroner i året de siste årene i ren bistand. Til sammen 7,23 milliarder kroner siden 2002 til og med 2013, i følge tall fra NORAD. Dette kommer til å fortsette. De jevnlige avsløringene om at bistand forsvinner i korrupsjon og misbruk, har ikke ført til noen sterk omlegging av norsk politikk.
I år ble riktignok bistanden redusert med 50 millioner fordi afghanerne ikke leverte nok på bl.a. kvinners rettigheter. I høst er det en giverlandskonferanse i London og der vil de tunge giverlandene vurdere neste fase. Norge har gitt tilsagn om 750 millioner kroner årlig ut 2017.
— Afghanistan er inne i en viktig fase der landets regjering er i ferd med å overta fullt ansvar for egen sikkerhet. Landet er også inne i sluttfasen av valget der stemmer telles og valideres. Omfattende bistand vil være viktig også for å sikre landets stabilitet fremover. Vi vil sammen med øvrige givere vurdere hvordan afghanske myndigheter leverer på sine forpliktelser når det gjelder utvikling og kampen mot korrupsjon, sier statssekretær Bård Glad Pedersen i Utenriksdepartementet.
Utdanning
Kristian Berg Harpviken i PRIO mener Norge bør fortsette å satse på utdanning i den bistanden som fortsatt vil strømme til landet:
— Norge bør spille på vår komparative fordel. Investere på de områdene der vi kan utgjøre en forskjell. På militær side handler det om spesialsoldater og styrke terrorberedskapen i Kabul. På bistandssiden er det utdanning. Der har Norge allerede vært et foregangsland. Så vil jo behovet for humanitær bistand bli stort.
Det jeg er mest opptatt av er fredsdiplomati. Innenriks mellom regjeringen og Taliban og naboland. Norge har vært involvert tidligere, handlingsrommet synes mer begrenset, men her er det mye vi ikke vet.
- Kan Norge spille en rolle i fredsdiplomatiet når vi har hatt soldater i landet?
— Det er både fordeler og ulemper ved det. Vi kan kanskje ses på som en del av fienden. Men også at man tas på alvor. Den store fordelen er at vi lyttes til av viktigere land som USA. Det ville nok være vanskeligere uten at man hadde deltatt militært, sier Harpviken.
