Norge

Den siste selfanger

For 100 år siden var over 200 norske båter på selfangst. I år er det én båt som går ut. Næringen frykter at det blir siste tur.

Årets selfangst har startet i Vesterisen, der grønlandssel kommer opp på isen for å føde. De siste fangstmennene frykter at selbestanden nå vil eksplodere og ramme blant annet norske lakseoppdrettere. Foto: BJØRNE KVERNMO

  • Ole Magnus Rapp

I fjor vår gikk tre fartøy på fangst, og de kom hjem med 11.980 sel. I fjor høst kuttet Nærings— og fiskeridepartementet de 12 millionene selnæringen fikk i årlige subsidier. Reder Bjørne Kvernmo fra Alta er i disse dager på fangst i Vesterisen med stor økonomisk risiko og kan bli den siste norske selfanger.

— Det går mot en brå slutt på en lang norsk, tradisjonell næring og en viktig kystkultur. Det er selvsagt synd for hele kysten, sier Kvernmo. Han har deltatt i fangsten siden 1973 og investerte for noen år siden i det moderne fangstfartøyet «Havsel».

Kvernmo har ikke noe godt svar på hvorfor han tar sjansen, men satser på fem ukers fangst. Målet er flest mulig skinn og spekk fra grønlandssel, og han håper selskapet Polargodt på Sunnmøre får anledning til å ta imot og videreforedle fangsten.

Kjendis-kampanjer

Brigitte Bardot og en rekke andre kjendisers virkningsfulle kampanjer må ta på seg noe av æren, eller skylden, for at norsk selfangst i praksis har opphørt. EUs importforbud mot selprodukter er også en viktig årsak. I tillegg mener regjeringen at mange år med subsidier ikke har bidratt til en næring med sterk økonomisk bærekraft.

— Selfangstnæringen drives med 80 prosent subsidier. Når de fjernes, er det klart at konsekvensene blir store. Men om det er den endelige spikeren i kisten for norsk selfangst, kan vi ikke slå fast nå, sier statssekretær Amund Ringdal (H) i Nærings- og fiskeridepartementet til NTB.

Senterpartiets Geir Pollestad, som leder Stortingets næringskomité, mener bortfallet av statsstøtte vil bety slutten for næringen.

— I realiteten gir regjeringen etter for press fra ekstreme dyrevernere og EU, som ikke har forståelse for selfangstens historiske forankring og rolle i forvaltningen av økosystemene, sier Pollestad.

Dyrevernere er på sin side glad for at støtten til selfangsten forsvinner.

— Selsubsidiene er et typisk eksempel på at skattebetalernes penger blir brukt på en meningsløs måte, sier NOAHs leder Siri Martinsen.

Les også: Norge vant miniseier i kampen mot EUs selforbud

Skinn, kjøtt og tran

I 200 år har selfangst skapt inntekter og aktivitet langs kysten fra Øst-Finnmark til Bergen. Finnmark, Troms og Møre var sterke selfangstområder og rustet hver vår ut ekspedisjoner til fire fangstfelt; Newfoundland, Vesterisen ved Grønland, Svalbard og Østisen ved Kvitsjøen i Russland.

Selfangstreder Bjørne Kvernmo fra Alta har deltatt i fangsten siden 1973, de siste årene med sitt eget moderne fangstfartøy «Havsel». Skuta er den eneste norske som er på fangst i år. Bildet ler fra han leverte skinn i Tromsø for et par år siden, noe som også er historie. Foto: OLE MAGNUS RAPP

Næringen bød på stor dramatikk, forlis og samtidig muligheten til å gjøre gode inntekter på kort tid. Fangsten bød på slit og risiko og ble i flere tiår møtt med aksjoner fra dyrevernere, og det ble stilt spørsmål ved avlivingsmetodene. Spesielt fangsten på selunger ble kritisert.1919 ble et rekordår, med ca. 220 norske skuter på fangst. Mengden sel nådde toppen i 1970, da de norske fangstmennene sørget for at 163.000 sel måtte bøte med livet.

Selkjøtt og noe –spekk var populær føde mat langs hele kysten, og skinn gikk blant annet til moteindustrien og til produksjon av sko. De siste årene er det fremstilt ulike typer tran av selspekk, samt kostholdstilskudd.

Invasjon

I 1986-88 opplevde Finnmark en invasjon av sel på næringsvandring som rammet fiskeriene og førte til at titusener av sel druknet i fiskegarn. Nå frykter selfangerne at lav fangst vil føre til at store bestander snart kommer tilbake til kysten vår for å finne mat.

— Bestanden av sel har ikke økt, til tross for lav fangst de siste årene. Sel har alltid dratt på næringsvandring, og vi vet ikke når det igjen blir store flokker å finne langs vår kyst, sier Tore Haug, som leder sjøpattedyrprogrammet i Havforskningsinstituttet. Han bekrefter at en kystkultur og tradisjonell næring kan dø ut, men de siste års lave fangsttall har ikke hatt noen betydning for selbestanden.

— Våre undersøkelser viser at hver enkelt sel er tynnere, noe som kan skyldes en intens konkurranse om mat, sier Haug.

Spiser mye fisk

Forskning viser at det er ca. to millioner grønlandssel tilsammen i Østisen og Vesterisen. Disse tar årlig ut ca. 3,5 millioner tonn føde fra Barentshavet, ca. to millioner tonn av dette er fisk. Til sammenligning tar fiskeflåten drøyt én million tonn i året.

Det finnes syv selarter i norsk farvann. Grønlandssel er den eneste det drives norsk fangst på. Foto: BJØRNE KVERNMO

— At selen nå er tynnere, kan komme av at det er svært mye torsk i nord nå, og de spiser av det samme «matfatet» som selen, småfisk og små dyr i havet, sier Haug.Han påpeker at det er høy naturlig dødelighet blant sel. Unger fødes på isen, og når den er dårlig, drukner de nyfødte. Sult, spekkhuggere og isbjørn sørger også for store innhugg i bestanden.

- Vil ramme lakseoppdrett

Tidligere selfanger Arnfinn Karlsen fra Tjørvåg ved Ålesund satser nå på videreforedling av selprodukter i selskapet Polargodt AS. Hans mål er å optimalisere ressurser fra fangsten, og han produserer ulike oljer og salve av spekk, samt puter og sko av skinnene.

Alt salg skjer innenlands, siden EU har forbudt import av selprodukter.

— Min familie har vært selfangere i mange generasjoner, og det er ille at fangsten nå opphører. Ikke minst for selen selv, og for blant annet norsk lakseoppdrett, sier Karlsen.

Han er helt sikker på at oppdrettsnæringen vil bli påført enorme tap ved neste selinvasjon.

— En 200 kilo tung sel vil ikke ha noen problemer med å rive i stykker en laksemerd for å få tak i sin livrett. Så rømmer resten av laksen, og næringen sitter igjen med kostnader og problemer.

Les også:

Endret hvalfangsten med et smell

Polarheltene: Fangstfolk hjalp dem til målet

Blåskjell og makrell på Svalbard sjokkerer forskere

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    – Det blir ofte en nedtur å komme hjem, tilbake i den gamle tralten

  2. NORGE

    Er det vits i å anmelde voldtekt?

  3. NORGE

    Høyre freder sexkjøpsloven ut regjeringsperioden

  4. NORGE

    1 prosent av voldtektene ender med fellende dom

  5. NORGE

    I dette jublende menneskehavet fikk han øye på en helt spesiell dame

  6. NORGE

    Advarer mot å spise blåskjell en rekke steder