Brunsnegl, mink, villsvin og kanadagås er blant de fremmede artene som formerer seg i landet vårt. Felles for alle er at vi mennesker har brakt dem hit.

Mens det frem til 1970-årene var en ønsket og bevisst politikk å introdusere nye arter, er over 200 fremmede arter nå svartelistet – av totalt ca. 2320 introduserte. En egen ekspertgruppe følger nøye med og vurderer økologisk risiko. Det vanker straff fra Økokrim for dem som smugler uønskede levende vesener inn i landet.

Introduserte arter har sjelden naturlige fiender, de presser ut den naturlige flora og fauna og truer det biologiske mangfoldet. Klimaendringen gjør det lettere for dem å trives i Norge.

Flaks og uflaks har brakt dem hit

De ulike artene har kommet til Norge via mange kanaler. Noen er bevisst innført for å «berike» vår flora eller øke antallet jaktbare dyr og fugler. Andre har fulgt med som biprodukt når ting er innført, blant dem brunsneglen. Via ballastvann fra verdens skipstrafikk har en rekke arter kommet til norske farvann. Og de har innvandret etter å ha blitt satt ut i naboland, som for eksempel kongekrabbe og mårhund. Noen har rømt fra fangenskap og klarer seg i naturen, blant dem mink.

Kongekrabben er populær på matfatet, men mange ønsker den ut av de norske havområdene. Den er ett av mange eksempler på at introduserte arter først blir oppfattet som noe positivt, før man ser konsekvensene.
OLE MAGNUS RAPP

Sitkagran er plantet ut i stort omfang langs norskekysten. Den vokser fort og tåler salt luft. Men den sprer seg også lett til områder der den ikke er ønsket, og det brukes store ressurser på å holde den unna blant annet verneområder. Man mener også at det en gang var gran i Nord-Norge, derfor har myndighetene betalt for granplanting i nord i mange tiår.

Nissen på lasset

Parasitten Gyrodactylus salaris ble ikke introdusert med hensikt. Den kom med sportsfiskere og utstyr de tidligere hadde brukt i elver i andre land som var infisert. Parasitten har allerede bidratt til at mange lakseelver er døde.

De store sneglene som nå irriterer hageeiere over hele Sør-Norge, kom sammen med introduserte planter fra utlandet. Og vi må ikke glemme kongekrabben, en velsmakende og lukrativ krabat, som bevisst ble innført til en russisk fjord nær Norge.

Sovjetunionen hadde en bevisst politikk for spredning av arter og et eget departement som ledet en intens introduksjon. Så langt gikk man ikke i Norge, men i første halvdel av forrige århundre applauderte våre myndigheter arbeidet med å spre arter. Et konkret resultat er moskusen på Dovre, der de første dyrene kom fra Grønland på 1920-tallet. Skjønt moskus har levd i Norge tidligere også.

Se video: Bli med inn i det frøsikre hvelvet på Svalbard

Hentet pingvin i Sørishavet

Ny næring var årsaken til at ni kongepingviner ble hentet fra Sør-Georgia og satt ut på Røst i Lofoten og på Gjesvær i Finnmark i 1936. To år senere ble ytterligere 13 gulltoppingviner og ti bøylepingviner flyttet til Røst. Fuglene, som ikke kan fly, har overlevd en tid og kan ha formert seg, men var et lett bytte for jegere. De siste sikre observasjoner av pingvin i Norge, utenom akvariet i Bergen, var på Gåshopen i Finnmark i 1949.

Pingviner lever naturlig langt fra Norge, men i 1936 ble de forsøkt innført til blant annet Gjesvær i Finnmark. 13 år senere var de siste borte.
OLE MAGNUS RAPP

Bak de første utsettinger av pingviner sto Landsforbundet for naturfredning, i dag heter de Norges Naturvernforbund. En engasjert utsetter av moskus var polarforskeren Adolf Hoel, som fra 1928 til 1945 ledet Norges Svalbard – og ishavsundersøkelser, som senere fikk navnet Norsk Polarinstitutt.

På godt og vondt

— Helt frem til for noen tiår siden var det ønskelig å få inn nye arter. I noen tilfeller førte det med seg svært positive resultater, andre ganger kan vi snakke om en statlig subsidiert ødeleggelse av naturen, sier biolog Bjørn Åge Tømmerås, som i 1995 jobbet ved Norsk institutt for naturforskning og var redaktør for utredningen «Introduksjoner av fremmede organismer til Norge». Tømmerås er nå fakultetsdirektør ved Universitet i Bergen, og hans gjennomgang av artenes status på 90-tallet ble starten på dagens Artsdatabank.

— I alle generasjoner har nybrottsmenn, i tillegg til å dyrke opp jorden, satt ut fisk i et nærliggende vann. På den måten har titusenvis av norske fiskevann en introdusert art. Hvilke typer fisk man satte ut, kunne variere. Ørreten ble ofte foretrukket – den formerte seg greit og var god å spise, sier Tømmerås.

Kampen står om 1180 arter

Og nettopp dette med formering er et viktig poeng. Arter som ikke sprer seg naturlig, blir ikke vektlagt i dagens politikk for å hemme nye arter. Men ifølge Artsdatabanken er det ca. 1180 introduserte arter som formerer seg, og disse ønsker man kontroll med.

Samtidig har temperaturen økt litt både til lands og i havet, noe som gjør at nye arter kan trives bedre.

Rømmer ut i villmarken

Ulike dyr og fisk rømmer også fra fangenskap og slår seg ned i naturen. Mink er en slik, det samme er villsvin og regnbueørret. Og nå frykter mange at rømt oppdrettslaks vil utgjøre en stor trussel mot villaksen.

— I vår listeføring over arter er de store dyrene, fuglene og plantene mest synlige. Men det introduseres også bakterier, sopp, insekter og annet smått som kan utgjøre en stor fare uten å ruve særlig i landskapet, sier Tømmerås.

Han påpeker at man ofte fulgte prinsippet «kjekt å ha». Norske skogsarbeidere i Amerika tok med seg små planter hjem og håpet på kjempetrær. Jegere ønsket flere jaktbare arter, som villsvin, kanadagås, hjort og mårhund. Hageeiere ville ha prydvekster naboen ikke hadde, derfor kom blant annet tromsøpalmen, en versting, fra England til gruvesamfunnet Kåfjord i Alta.

Mye er nyttig også

Nordmenn mener stort sett at vi har verdens beste jordbær. Men de er ikke opprinnelig norske.
ERLEND AAS/NTB SCANPIX

— Men vi skal ikke glemme nyttevekstene som er introdusert. Allerede før vikingene kom man hjem med korn, potet er en introdusert art, det samme er jordbær og de fleste grønnsaker. Akkurat disse artene har liten evne til å etablere seg i naturen her i landet.Det er absolutt grunn til å være oppmerksom også her til lands. Hvordan nye arter som spres med skipsfarten påvirker livet i havet, må også følges nøye. Nye arter kan presse ut eksisterende, og på kort tid kan naturen endres, sier Tømmerås og legger til: - Går det først galt, er det nesten alltid for sent rette det opp.

Flere kyr enn mennesker i Australia

I utredningen hans fra 1995 nevnes svært uheldige introduksjoner i andre land. Alle vet om kaninen som overtok Australia, men et annet problem er større: I 1778 kom syv kyr sammen med innvandrere, og storfe satte for første gang sine ben på Australia. I dag er der ca. 30 millioner storfe, og kumøkk er en stor utfordring. Landet har nemlig ikke de naturlige mikroorganismene som skal bryte ned slikt.

Les også:

Hule eiketrær skjuler verdifullt liv

- Ikke gå til mauren og bli vis