Norge

Mobbeombudet: - Sjelden den som mobber må bytte skole

13-åringen som ble funnet død på en hytte, hadde byttet skole på grunn av mobbing. I praksis er det ofte mobbeofferet, og sjelden mobberen, som må bytte skole, sier mobbeombud.

Det kan oppleves som urettferdig at det er den som blir mobbet, og ikke mobberen, som bytter skole. Men noen ganger er det uungåelig, sier mobbeombud Bodil J. Houg.
  • Jørgen Svarstad

Jenta som ble funnet død på en hytte på Beitostølen, hadde ifølge familien blitt utsatt for mobbing. Dødsårsaken til jenta med spiseforstyrrelser var trolig avmagring. I et brev til Aftenposten skriver familien at jenta hadde det bra i begynnelsen av barneskolen. «Men så begynte mobbingen. Det skulle ødelegge livet hennes», skriver de. Datteren byttet skole på grunn av mobbingen.

«Hun byttet til en annen barneskole da det ikke var noen forståelse å møte på den første skolen», skriver familien.

Politiet mener moren har utsatt jenta for grov omsorgssvikt.

  • Bærumsordfører ber fylkesmannen og politiet vurdere nøye om jenta ble mobbet

Vanlig at mobbeofre bytter skole

Det er vanlig at mobbeofre bytter skole, ifølge mobbeombud i Buskerud Bodil J. Houg.

— Det er ganske vanlig at elever som føler seg krenket på en skole opplever – selv om saken håndteres av skolen – at miljøet er såpass belastende at den gjenopprettede hverdagen ikke kommer. Derfor oppleves det ofte som en bedre løsning å starte på nytt, fordi det tar kortere tid til en bedre hverdag. sier Bodil J. Houg.

Hun er Norges første mobbeombud.

Etter høstferien i år tok den nå siktede moren datteren sin ut av Mølladammen ungdomsskole i Bærum.

Regjeringen: - Mobberen skal bytte skole

I sin regjeringsplattform fastslår Regjeringen at de skal «sørge for at det er mobberen som bytter skole i mobbesaker der skolebytte er eneste løsning». Men i praksis skjer dette sjelden.

— Det er et ganske drastisk tiltak, og det er mange tiltak en kan gjøre før en gjør det. Rektor har også et ansvar for elever som krenker, sier Houg.Det vanligste er at mobbeofferet slutter, forteller hun. Hun viser til at de som utsettes for krenkelser vil ha en rask løsning.

  • Mobbing er noe som skjer i en kontekst. Man har tilhørere og medhjelpere, og miljøet er en del av utfordringen. Man løser ikke problemet ved å flytte én elev, man må jobbe med hele systemet rundt barnet, forteller mobbeombudet.

Tror lovendring har liten betydning

Houg innser at kan oppleves som urettferdig at det er den som blir mobbet som slutter på skolen.

— Men noen ganger er det uunngåelig. Man opplever å ikke bli hørt, det blir så stort, vanskelig å tidkrevende å ta tak i. De som står midt oppi det opplever ofte å få en mye bedre hverdag på et nytt sted.

— Dette har rektorene visst om. Av alle tiltakene mot mobbing, tror jeg ikke at det er dette som har mest effekt.

Aftenposten har bedt Bærum kommune kommentere påstandene om mobbing, men de vil ikke kommentere.

Kunnskapsministeren: - For ofte mobberofferet som må bytte

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener at det for ofte er mobbeofferet som må bytte skole.

— Dette mener jeg er feil. Vi bør i større grad flytte de som mobber når andre tiltak ikke virker, sa han til Dagsavisen onsdag.

Han varslet onsdag det største antimobbeløftet på ti år. Blant annet vil han at skoler som ikke får slutt på mobbingen, skal kunne bøtelegges.

— Det skal få konsekvenser dersom skolen ikke følger opp en mobbesak, sier kunnskapsministeren til NTB.

Vil bøtelegge skoler

Her er noen av tiltakene:

*Klare og detaljerte regler for hvordan skolene skal håndtere mobbesaker.

*Kvaliteten på mobbevedtakene skal opp.

*Når skolen varsles om mobbing skal alarmen gå, fastslårRøe Isaksen.

*Der mobbing ikke stoppes, skal det gis mobbebøter.

*Enklere klageadgang og bedre og tettere tilsyn med skolenes håndtering av mobbesaker.

I løpet av det neste halvåret vil en rekke tiltak mot mobbing være på plass, lover kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Dagens klageordning er ikke god nok, fastslår kunnskapsministeren.

– Den skal bli enklere, tryggere og raskere. Hvordan dette skal gjøres, er til vurdering, sier han.

Et tiltak som allerede er i gang, er en ny portal rettet mot foreldre og barn.

– Den skal gi målrettet og forståelig informasjon om hva de kan kreve av skolen, sier Røe Isaksen.