Norge

Bytter du ut en halvtime på sofaen med å gå, stå eller støvsuge, gir det uventet stor helsegevinst

Ny forskning viser at gevinstene ved å gjøre fysisk aktivitet med lav intensitet kan være større enn man tidligere har trodd.

Aktivitetsnivået til deltagerne i studien ble målt ved hjelp av bevegelsesmålere. Foto: Scanpix

  • Frøydis Braathen
    Journalist

Ved å erstatte en halvtimes stillesitting med hverdagsaktiviteter som å stå, gå eller gjøre husarbeid reduseres risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom med 24 prosent, ifølge en studie fra Karolinska Institutet, som ble publisert i tidsskriftet Clinical Epidemiology.

Det er allerede kjent at middels til intensiv fysisk aktivitet reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, mens nytten av fysisk aktivitet på lav intensitet ikke har vært like klar.

Forskerne ved Karolinska analyserte hvordan ulike nivåer av fysisk aktivitet hos 851 personer i hele Sverige påvirket dødeligheten ved blant annet hjerte- og karsykdom 15 år senere, skriver ki.se.

  • Slik trener politimannen opp konsentrasjonen etter hjerneskaden

Brukte bevegelsesmålere

Dataene ble innhentet fra den såkalte ABC-studien (Attitude, Behaviour and Change), der deltagernes aktivitetsnivå ble målt ved hjelp av bevegelsesmålere som så ble sammenlignet med informasjon om dødsfall og dødsårsak fra svenske registre.

– Det her er en unik studie ettersom vi har kunnet følge et stort antall personer med objektivt målt fysisk aktivitet i opp til 15 år. I tidligere studier har man spurt om fysisk aktivitetsnivå, men det kan lede til feilrapportering, fordi det er vanskelig å huske nøyaktig hvor lenge man har sittet stille og hvor mye man har beveget seg, sier Maria Hagströmer, universitetslektor ved “institutionen för neurobiologi, vårdvetenskap och samhälle” ved Karolinska Institutet, og ansvarlig for studien.

Middels til intensiv aktivitet reduserte risikoen mer

Å erstatte stillesitting med fysisk aktivitet på minst middels intensitetsnivå, tilsvarende rask gange, eller høy intensitet, hadde som ventet enda større påvirkning på risikoen for å dø av hjerte-karsykdommer.

10 minutters middels til intensiv aktivitet om dagen reduserer risikoen med 38 prosent, mens 30 minutter om dagen reduserer risikoen med hele 77 prosent, ifølge beregningene.

Studien justerer for andre faktorer, som alder, kjønn, utdanningsnivå, tidligere sykdommer og om personene røyket.

Mange har ikke tid og gir opp

Linda Ernstsen, førsteamanuensis ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, sier at den svenske studien gir et positivt budskap for alle som har dårlig samvittighet for at de ikke har tid til å trene.

– Resultatene støtter annen forskning som også viser at gevinsten av å endre adferd fra å være inaktiv til bare å røre seg litt er positiv. Anbefalingene i dag går på å bevege seg i moderat tempo 150 minutter pr. uke, en halv time fem dager i uken. Alternativt 75 minutter med hard fysisk aktivitet pr. uke. I dagens tidsklemme er det mange som ikke har mulighet til det og dermed gir opp.

– Denne undersøkelsen viser at man skal være fornøyd, selv om man bare klarer å øke den fysiske aktiviteten litt, mener Ernstsen.

– Ikke trykk på heisknappen

Hun sier at den svenske undersøkelsen er gjort med en teoretisk modell, der forskerne har erstattet den målte inaktiviteten hos deltagerne med en teoretisk økning i fysisk aktivitet.

– Det er en spesiell måte å beregne resultatene på, men styrken er at analysemodellene bygger på data der det fysiske aktivitetsnivået er objektivt målt ved hjelp av aktivitetsmonitorer. Mye av forskningen på dette feltet er nemlig basert på selvrapportering gjennom spørreskjema, sier Ernstsen.

Budskapet er ifølge Ernstsen at det er mye du kan gjøre i hverdagen for å redusere risikoen, uten å måtte innføre store endringer i hverdagen

– Bestem deg for aldri å trykke på heisknappen. Gå litt fort og bli litt varm og andpusten, selv om du ikke går lenger enn du pleier, sier Ernstsen.

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Birken-jaget: Er det sunt å presse kroppen såpass hardt over tid?

  2. VITEN

    70 prosent er for lite fysisk aktive. Hvordan påvirker pandemien dette?

  3. SPREK

    Ida (34) løper bare av og til. Det har langt større effekt enn hun tror, ifølge ny forskning.

  4. VITEN

    Hard intervalltrening er medisin for hjertesyke. Problemet er at for få trener. Det skal forskerne gjøre noe med.

  5. NORGE

    WHO advarer: – Åtte av ti unge er så lite aktive at det går på helsa løs

  6. VITEN

    Hjertelege: Helseeffekten av fysisk aktivitet er svakt dokumentert