Meteorologene om tørkesommeren 2018: «Svært uvanlig og førte til store konsekvenser»
Væråret 2018 ble både opp- og nedturer. Varmerekorder ble slått, skoger sto i brann, det kom både flom og tørke. Konsekvensene ble store, ifølge Meteorologisk institutt.
«Tørkesommeren 2018 var svært uvanlig og førte til store konsekvenser». Slik konkluderer forskerne ved Meteorologisk institutt, som står bak rapporten «Tørkesommeren 2018».
– Først og fremst var det veldig, veldig varmt. Samtidig kom det svært lite nedbør, som førte til en ekstrem tørkesituasjon, særlig i Sør-Norge, sier klimaforsker Reidun Gangstø Skaland ved Meteorologisk institutt.
Ekstreme skogbrannperioder, vannunderskudd i jorden, drikkevannsmagasiner som gikk tomme i Sør-Norge, vannrestriksjoner i mange kommuner, økte strømpriser, stengte kraftverk og problemer for båtfolk, fiske og dyre- og plantelivet.
Det er noen av konsekvensene av den ekstremt varme sommeren i 2018, ifølge forskerne ved Meteorologisk institutt.
Det mest oppsiktsmessige med sommeren 2018 var at tørken dekket store områder og varte lenge. I Norge varte den ekstremt varme og tørre perioden fra mai til begynnelsen av august.
– Det fikk store konsekvenser, spesielt for jordbruket. Tørken startet tidlig, som førte til problemer for spiringen. Da nedbøren kom i august, kom den for sent til å redde avlingene, sier Gangstø Skaland.
Forskere: Sommeren 2018 ga en forsmak på fremtidens somre
Rekordsommer
Den ekstreme varme- og tørkeperioden fra mai til august ble målt til den fjerde tørreste siden de nasjonale målingene startet i 1900.
Mange vil huske sommeren 2018 for særdeles mange sommer-, høysommer- og tropedager.
Rekorden for både antall sommer- og høysommerdager ble slått i løpet av 2018. Nå er det Sigdal – Nedre Eggedal som har rekordene, med henholdsvis 119 og 65. Hele åtte målestasjoner målte flere sommerdager i 2018 enn forrige rekord.
I 2018 registrerte i underkant av 200 stasjoner en eller flere tropedager. Målestasjonen Sigdal – Nedre Eggedal hadde flest med 24 tropedager, som var ny rekord. Den tidligere rekorden var fra 1955 og var 18 dager i Kongsberg.
Mai til juli i fjor ble rekordvarme med hele 3,1°C over normalen for Norge. I samme periode falt tre fjerdedeler av den normale nedbørsmengden, viser rapporten fra Meteorologisk institutt.
Kontrastenes år
Til tross for at gjennomsnittet for temperatur og nedbør ikke er utenfor normalen, beskriver statsmeteorolog Bente Wahl ved Meteorologisk institutt væråret 2018 som et år preget av kontraster.
– Det var et veldig, veldig spesielt år. Det er blitt satt så mange værrekorder at man ikke kan begynne å nevne dem engang. Det er blitt satt varmerekorder i hver ende av sommeren. Bergen satte rekorder i mai, senere fikk vi nye rekorder i oktober og november.
I løpet av sommeren 2018 ble det satt 38 fylkesrekorder og 27 varmerekorder. Det var hele 40 dager med et eller flere steder med over 30°C.
– 2018 var kanskje ikke det heftigste værmessig. Det var stormen på Sørlandet, flomsituasjonen i Otta-vassdraget, noen stormer på Vestlandet. Men vi har alltid noen slike episoder i løpet av et år. Det spesielle er alle rekordene, og at vi hadde en vinter som opplevdes svært lang, fordi februar, mars og begynnelsen av april var så kalde, sier Wahl.
Hva ble konsekvensene?
Som følge av lite nedbør og høye temperaturer var 2018 preget av den mest ekstreme skogbrannperioden i Norge noensinne.
Fra januar til august ble det registrert 1906 skog- og gressbranner, noe som er ny rekord, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Flere av brannene skyldtes lynnedslag.
Den lange tørkeperioden førte også til et stort vannunderskudd i jorden, noe som ga store økonomiske tap for mange bønder i Midt- og Sør-Norge.
Tørkesommeren skal ha påført bøndene tap på anslagsvis 5–6 milliarder kroner, ifølge NRK.
Mye av nedbøren som kom i løpet av sommeren 2018, kom som kortvarige, kraftige regnbyger. Mangelen på langvarig nedbør kombinert med høye temperaturer gjorde at vannet ikke trengte langt ned i jorden eller fordampet, noe som bidro til at jord og bekker tørket ut og at grunnvannstanden og vannføringen ble rekordlav.
Lite vann i mange elver og vannkraftmagasiner, og stort strømforbruk i Norge og andre deler av Europa, bidro til at norske strømpriser steg til værs.
Det toppet seg da to små kraftverk i Glommavassdraget måtte stenge i juli fordi det var for lite vann.
Kornbondens avling kan bli en fjerdedel av normalen: – Det er trist å se på
Hva nå?
Hvordan blir fremtidens somre? Må vi venne oss til langt flere tropedager, tørke og høyere strømpriser de kommende årene?
– Det er vanskelig å si. Denne sommeren kommer nok til å bli husket veldig lenge. At vi får like varme somre vil nok ikke skje veldig ofte de første tiårene. Men om 50 år er det ikke så uvanlig, hvert fall ikke at man får dager med over 20 og 25 grader, sier statsmeteorolg Wahl.
Forskerne ved Meteorologisk institutt har gjort en studie som viser hvordan sommertemperaturen og sommernedbøren i Oslo er beregnet å kunne være mot slutten av århundret dersom klimagassutslippene fortsetter som i dag.
Ifølge rapporten vil fremtidige mai-august-perioder kunne få middeltemperaturer på over 20°C, hvis klimagassutslippene fortsetter som i dag. På målestasjonen Oslo-Blindern ble middeltemperaturen i år rekordhøy. Med 18,1°C ble 2018 den varmeste mai-august-perioden som noen gang er registrert ved målestasjonen.
En gjennomsnittlig sommer (juni til august) for målestasjonen Oslo-Blindern har 11,6 døgn med middeltemperatur over 20°C. I juni-august 2018 var det 50 slike dager, nok en ny rekord.
2018 ble et værår med ekstreme variasjoner
Ifølge beregningene til Meteorologisk institutt vil slike dager øke noe. En «kald» sommer vil knapt ha flere varme døgn enn det en kald sommer i dag har, mens en «varm» sommer vil ha en betydelig økning av antall varme døgn i fremtiden.
Til tross for høyere middeltemperaturer mener forskerne at det er lite som tyder på at i fremtiden vil bli mange Oslo-somre som vil være like nedbørfattige som i 2018. Generelt vil nedbøren øke, og forskerne forventer flere ekstremnedbørhendelser.
– Det er helt klart at det blir varmere fremover. Det vil nok ikke bli fult så mange nedbørfattige somre, men fremover vil de bli varmere. Det kan føre til at nedbøren fordamper raskere, så vi kan få flere tørre somre i årene som kommer, sier Reidun Gangstø Skaland.
