Norge

Månelandskap

Vi har sendt menn til månen. Hvorfor klarer vi ikke å ta månen fra mannen?

afp000689722-DbleYrxtsT.jpg
  • A-magasinet
  • Ingvill Bryn Rambøl

De ser det ikke selv. Eller vil det kanskje ikke. For det gnager visst i manndommen et sted.

Brutal frisør

– Det var som et slag i ansiktet, sier Andreas Slørdahl (25) – jusstudent og blank i hodet.

Det var en frisør som ga ham dommen. Frisører er altfor ærlige. Hår er jobben deres. Mangel på hår også.

Slørdahls hårklipper sa riktignok ingenting den gangen for seks år siden. Vedkommende bare kuttet prisen for klippen. Da han fikk kvitteringen sto det prosaisk: «Rabatt type 2 (krans)».

– Nå har jeg sluttet å gå til frisøren.

For midt oppå Slørdahls hode er det i dag ingenting. Bare rundtomkring.

Månemenn:

afp000689716-LGiQZ37HhR.jpg
«Jeg blir stort sett tatt for å være eldre enn jeg er, og det kan jo være et pluss noen ganger. Det gir meg litt ekstra autoritet. Jeg visste at jeg kom til å miste håret tidlig. Alle mennene i familien min er skallet, så jeg hadde dårlige odds. Likevel var det som et slag i ansiktet da jeg var hos frisøren som nittenåring og fikk avslag i prisen. Rabatt type 2 (krans), sto det på kvitteringen. Nå har jeg sluttet å gå til frisøren. Jeg har aldri vurdert piller eller transplantasjon eller noe sånt. Jeg lar naturen gå sin gang.»
afp000689711-lRrKVE0Wgm.jpg
«Jeg har vært tynnhåret i tyve år og har aldri hatt noen problemer med det. Da jeg var midt i tyveårene og hadde en litt sånn Jack Nicholson-aktig look, syntes jeg egentlig det var ganske kult. Nå har jeg helt gitt opp forfengeligheten. Hår har en rent praktisk funksjon. Noen ganger raker jeg hodet helt, og da jeg spilte i Verdiløse menn hadde jeg langt hår i nakken. Rollen bestemmer hvordan jeg ser ut, så enkelt er det.»
afp000689695-B0F1usgsbg.jpg
«Folk får ulike problemer når de blir eldre, og det å miste håret er vel et av de minste man kan ha. Jeg er i bedre form nå enn da jeg var tredve, og føler meg egentlig yngre enn jeg er. Håret betyr ingenting for hvor gammel jeg føler meg. Jeg har et like avslappet forhold til håret mitt som jeg har til alt annet som har med utseendet å gjøre.»
afp000689703-p0g0gjvCPs.jpg
«I privatlivet gjør det meg ingenting å være skallet, men det begrenser meg litt i yrket. Jeg har en look som gjør at jeg fort blir skurken eller drittsekken. Du kan ikke ha en skallet Romeo, liksom. En gang sto det i sceneanvisningen til rollen min at «han gredde det svarte, glinsende håret bakover». Da måtte jeg ha parykk. I Spelemann på taket, som jeg spiller i nå, er det ikke noe problem, for der går jeg med hatt.»

Viten og myter

Myteomspunnet og mannefiendtlig, sårt og rart.

Hva er det egentlig med dette fenomenet?

Hvorfor mister menn håret?

Hvorfor føler de seg så nakne?

Og hvordan kan det ha seg at vitenskapen har gjort oss i stand til å lande på månen, men å finne en kur mot månedannelsen i hodebunnen – nei, der har den kommet til kort?

Noe vet vi:

  • Fem prosent av norske menn begynner, som Andreas Slørdahl, å miste håret før de fyller tyve.
  • Halvparten er synlig tynne i håret ved fylte femti.
  • Vi vet at hårtap er arvelig, og nedarves trolig både gjennom mor og far.
    Lurer unge menn på om de vil miste håret, kan de kikke på topplokket til far, farfar og morfar.

Håret faller av i ulik skala, slik grafikken lenger ned i denne artikkelen viser. Noen får viker, noen en liten hårløs flekk i bakhodet, mens andre får en stor blank isse med en tynn hårkrans.

Også kvinner blir tynnere i håret når de blir eldre, men det er mer diffust og skjer over hele hodet. Noen menn kan miste håret på den «kvinnelige» måten, mens andre går i graven med manken i behold.

Månen rammer altså mange, men ikke alle, menn.

Så var det mytene:

En av disse sier at menn som blir tynne i håret har ekstra mye testosteron. Jo mindre hår, desto mer viril mann.

Ja, hårtap henger sammen med det mannlige kjønnshormonet. Det fant man ut for mange hundre år siden. Da så man at kastratsangerne som fikk testiklene fjernet for å bevare sin lyse stemme, samtidig beholdt håret. Når mennene ble kastrert og testosteronproduksjonen forsvant, forsvant altså måneproblemet.

Men sammenhengen er likevel ikke så enkel.

Komplisert samspill

Hårtapet styres av et komplisert samspill mellom hormoner og enzymer, genetikk og aldring, forklarer hudlege og professor i hudsykdommer ved NTNU, Cato Mørk. Han har fulgt forskningen på området i en årrekke.

– Det er ingenting som tyder på at menn med lite hår er mer eller mindre virile enn dem med mye hår. Årsaken til hårtap er å finne lokalt i hårsekkene og har fint lite med kjønnslivet å gjøre.

Menn som får måne har et spesielt enzym i hårsekkene. Dette enzymet omdanner testosteron til et hormon som gjør hårene kortere og tynnere. Enzymet finnes særlig midt oppe på issen og i pannen, derfor er det der håret blir først tynt.

– Genetisk er vi utstyrt litt forskjellig. På samme måte som noen får kviser på haken og andre får dem på brystet, er det noen som mister mest hår på issen og andre mest i pannen, forklarer Mørk.

Prosessen pågår hele livet, men først når hårproduksjonen avtar på grunn av alder, begynner resultatet av den å synes. Veldig få blir skallet helt ned til nakken.

Anabolt hårtap

– Vi ser også at menn som går på anabole steroider både vil få mer kviser og økt hårtap, men bare dersom de er genetisk disponert for det.

Enzymene jobber langsomt i hårsekkene og det tar mange år før man ser at håret blir tynnere, ifølge hudlegen.

– Slik sett er hårtap som en slags hormon-basert, langsom dødsprosess, sammenfatter han.

I dårlige stunder kan hårtap være nokså deprimerende. Med håret mister man en del av seg selv. Man strippes. Eller rettere: Menn strippes.

På den annen side: Hva skal vi egentlig med hår?

Håret har bare én funksjon

En trøst, dog mager, er å finne hos zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum.

– Håret har bare én funksjon, og det er pynt. Det gjør oss til attraktive seksualpartnere, sier Bøckman, som selv er utstyrt med en lang hestehale.

– Hverken sjimpansen eller gorillaen, våre nære biologiske slektninger, er langhårede. Håret har ingen praktisk funksjon. Det er for tynt til å holde hodet varmt eller beskytte hjernen. Sterk, sunn hårvekst er et overskuddsfenomen. Det gir signaler om god helse og god forplantningsevne, mener zoologen.

Men stopp! Hva slags signal sender da naturen ut ved å redusere hårveksten til menn i 30— 40-årsalderen?

– Her finnes det ingen eksakt vitenskap, men ulike teorier. Teorien jeg liker best, sier at menn i den alderen bør være ferdige med å forplante seg. Siden vi mennesker tilhører en art der avkommet trenger mye oppfølging før det klarer seg selv, er det fornuftig at vi bruker kreftene på å oppdra de barna vi har i stedet for å avle nye. Derfor har kvinnene opp igjennom historien valgt å parre seg med menn som hadde en tendens til å miste håret, slik at sjansen var større for at han holdt seg hjemme hos familien.

En slags likestillings-evolusjon kan man kanskje si.

Mindre attraktive?

Men er det virkelig slik at menn med tynt hår eller skallet hode blir sett på som mindre attraktive?

Dette ville den skallede forskeren Albert Mennes ved University of Pennsylvania finne ut mer om. I 2012 tok han bilder av et utvalg menn med ulik hårprakt og viste dem til flere hundre forsøkspersoner som ble bedt om å vurdere personens egenskaper.

Bildene ble også manipulert, slik at håret ble fjernet på noen av personene som hadde hår. Resultatet viste at skallede menn blir oppfattet som mer dominante og maskuline enn både de med mye og hår og de med tynn hårvekst. De blir riktignok ansett som litt mindre attraktive enn mennene med tykt hår, men de blir samtidig vurdert å være både høyere av vekst og ha bedre lederegenskaper.

Slangefett og honning

Higen etter hår har ført mang en mann inn i kvakksalverens armer. Allerede i et av verdens eldste bevarte medisinske dokumenter, den egyptiske Ebers-papyrusen fra ca. 1500 f.Kr., finnes en oppskrift på medisin mot skallethet. Den inneholdt både slangefett, honning og alabast - og skulle svelges mens man ba en bønn til solguden.

Ett av midlene som tilbys mot hårtap i dag, ble opprinnelig testet ut som blodtrykkssenkende medisin.

Man så at det hadde en effekt på håret til mennene som prøvde det ut, og nye forsøk viste at påsmøring av medikamentet på hodebunnen kunne redusere hårtapet hos omtrent en tredjedel av pasientene. Men behandlingen må starte tidlig hvis den skal ha noen effekt.

Et annet legemiddel som kan vise seg å fremme hårvekst, er det som brukes mot grønn stær. Pasienter som tar disse dråpene får lengre øyenvipper, har det vist seg, og forskere prøver nå å finne ut om middelet har samme effekt på hodehår.

Jakten på mirakelkuren

Det foregår lite forskning på hårtap her i Norge. Forskningen foregår særlig i USA, der de store legemiddelfirmaene ser potensialet for å tjene enorme pengesummer hvis de klarer å finne en mirakelkur.

Den mest interessante forskningen foregår på stamceller, og har som mål å få nytt hår til å vokse fra «døde» hårsekker. Men denne delen av vitenskapen har ennå ikke hatt sin månelanding, selv om det stadig rapporteres om små gjennombrudd. I fjor høst klarte for eksempel forskere ved Columbia University å dyrke frem hårvekst på menneskehud som var transplantert til ryggen på mus.

– Det er stor forskjell på hva man får til i cellekulturer i et laboratorium og det å lykkes med behandling på en klinikk, og mye forskning gjenstår. Men det er mange som arbeider med å finne en løsning, og hvis de lykkes er det klart at det kommersielle potensialet er enormt, sier Cato Mørk.

Foreløpig er hans beste råd til pasienter som kommer til ham med begynnende måne: «Forson deg med det!»

Sårt

Psykolog Ingela Lundin Kvalem ved Universitetet i Oslo forsker på kroppsbilde og kroppsidealer, og ser at stadig mer av forskningen dreier seg om menn.

– Hårtap hos menn er et følsomt tema fordi det blir forbundet med alderdom og svakhet. Forskningen viser at menn som har mistet håret har dårligere selvfølelse og et mer negativt kroppsbilde, særlig hvis de er unge når hårtapet begynner. Vi setter ungdom høyt i vårt samfunn, og tiltak for å begrense effekten av aldring er blitt mer og mer vanlig. Dermed kan det hende at det er sårere for unge menn å miste håret i dag enn det var for en generasjon siden, sier Kvalem.

Samtidig mener hun trendbildet gir disse mennene større spillerom.

– De trenger ikke gå rundt med den klassiske månesveisen, som jo blir sett på som veldig lite maskulin. Ved å barbere av seg håret kan de forandre på måten omverden ser på dem på.

Færre måner

Mye tyder på at menn flest har forstått dette. Månesveisen begynner å bli et sjeldent syn, i hvert fall blant menn under 60. I dag ville kanskje pappaen til Albert Åberg ha raket av seg kransen, og fotballspilleren Bobby Charlton (Manchester United) hadde kanskje droppet sin legendariske hentesveis.

– Flere og flere menn raker hodet, men jeg tror ikke det er snakk om en trend. Det handler mer om forfengelighet og selvbevissthet enn at det er «trendy» i moteforstand, sier Ole Petter Nyhaug, partner i analysebyrået Opinion. Selv har han barbert topplokket i hele sitt voksne liv.

– Noen av oss har gjort det i årevis av helt andre grunner enn hårtap, men det er klart at det gjør det enklere å bli tynnhåret når det er blitt så akseptert å rake det bort, sier Nyhaug.

«Lar naturen gå sin gang»

25 år gamle Andreas Slørdahl har for lengst sluttet å gå til frisøren, selv om han kanskje kunne oppnådd enda større rabatter nå. Han også tyr til høvelen med jevne mellomrom, og det funker bra.

Og er han attraktiv? Han har funnet ut at dem han oftest tiltrekker seg på fest, er andre menn med lite hår.

– Det er ganske vanlig at folk kommer bort til meg og sier «ja, jeg har også begynt å miste håret» og innleder en fortrolig samtale. Ofte spør de om jeg har prøvd medisiner eller vurdert transplantasjon. Men det har jeg aldri tenkt på. Jeg lar naturen gå sin gang, sier studenten.

Les mer om hårtap-skalaen, munkenes måne og verdenshistoriens første og mest kjente hentesveis under grafikken:

A-mag-web-Kjennmannenpaamaanen-t7K9VBELu7.jpg

Skala for hårtap

  • Den amerikanske legen J.B. Hamilton utviklet en egen skala for måling av mannlig hårtap — som vist over.
  • På 1950-tallet klassifiserte han 200 manneskaller og sorterte dem i grupper.
  • Ut fra det identifiserte han syv ulike grader av hårtap.
  • Skalaen ble videreutviklet av Dr. Norwood på 70-tallet, og Hamilton-Norwood-skalaen brukes den dag i dag.
    Når norske menn fyller femti, befinner halvparten seg et sted mellom 3 og 7 på skalaen. Så hvis du vi kjenne din måne, er det bare å finne frem speilet og sammenligne.

Hvor vanlig er det?

  • 5 prosent av menn under 25 år har begynt å miste håret.
  • 30 prosent av menn på 30 år har begynt å miste håret.
  • 40 prosent av menn på 40 år har begynt å miste håret.
  • 50 prosent av menn på 50 år har begynt å miste håret.
    (tallene gjelder kaukasiske menn)

Munkenes måne og Cæsars hentesveis

Såkalt kronraking var et innvielsesritual for prester og munker i den katolske kirke fra middelalderen og helt frem til 1972.

Den barberte issen - tonsuren - symboliserte avstand til menneskelige svakheter, som kjødelig lyst og forfengelighet. Kransen av hår rundt hodet skulle forestille Jesu tornekrone.

Den romerske hærføreren Julius Cæsar fant en løsning på å skjule sin blanke isse og har fått æren for å ha oppfunnet hentesveisen. Som statuer av statsmannen født 100 år f. Kr viser, lot han nemlig håret vokse langt i nakken og gredde det fremover.

Fy-ord?

For noen uker siden skapte forfatter og feminist Marta Breen debatt da hun kalte ord som grevinneheng og muffinsmage for «ord som hater kvinner». Men er «måne» og «hentesveis» ord mange menn hater?

Da skaperne bak den amerikanske dokumentarfilmen om hentesveisen « Combover – The Movie » fra 2005 spurte folk på gaten i Denver om de ville være med i filmen, fikk de ikke bare kjeft, men også drapstrusler.

Arbeidet med denne reportasjen viser også at hårtapet er litt tabubelagt og litt skamfullt. Det var ikke lett å få folk til å stille opp på illustrasjonsbilder. Noen ble fornærmet, noen forsto ikke hvorfor vi spurte akkurat dem, og noen sa «Lite hår på hodet, mye hår på kroppen – det er tegn på skikkelig manndom!»

De som tror det er slik det henger sammen, har kanskje fått seg en skuffelse dersom de har hengt med helt hit.

afp000696043-NMgrVcrdph.jpg

Artikkelen er publisert i A-magasinet nr. 14, 4. april 2014 Mer viten fra A-magasinet:

Les også

  1. Teipen som gir superfeste, og er superlett å løsne

  2. Denne «pistolen» redder liv

  3. Fortsatt gjemmer det seg 13.000 ukjente arter i Norge

  4. En fryktelig morsom og svært seriøs artikkel om promp

  5. Kan dukke opp i et badevindu nær deg

  6. Alle tiders hoppstiler!

  7. København: Bygger søppelforbrenningsanlegg+alpinanlegg

  8. Blåmerke fra lek eller vold?

  9. Verden er full av musefeller

  10. Helene (4) er Botox-bruker