Norge

Han kan fly som Supermann!

Tyve ganger har Yves Rossy måttet trekke i nødhåndtaket. Det skremmer ham ikke fra nye prøveflyvninger.

  • A-magasinet
  • Lars Kluge
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

Han er bare 13 år den dagen i 1972 da han bestemmer seg. Yves Rossy er på et flyshow i hjemlandet Sveits, og han ser de flotte buene flyene lager på himmelen, hører den fantastiske lyden og opplever den voldsomme hastigheten. Ett av flyene kommer brølende rett mot ham, fyker like over hodet på unggutten og er få sekunder senere borte bak fjellene.

— Den følelsen, tenker unge Yves. - Den følelsen piloten i det flyet må ha, den vil jeg oppleve.

Fire år senere, bare 17 år gammel, begynner han i det sveitsiske forsvaret. 21 år gammel er han jagerflyver. Drømmen om å styre et fly har drevet ham, men det han opplever i cockpiten, overgår alle drømmer. Det er som om flyet er en del av ham selv.

Yves Rossy, i dag 54 år, vil videre. Den egentlige drømmen er Mirage-jageren. Det franske, deltavingede flyet er det første europeisk-bygde flyet som kan fly to ganger lydens hastighet, og er den råeste maskinen i det sveitsiske flyvåpenet. Også denne drømmen går i oppfyllelse, og igjen erfarer han at opplevelsen langt overgår drømmene.

Etter karrièren i flyvåpenet blir han pilot og kaptein i daværende Swissair. Han flyr jumbojet, og synes det er en fantastisk følelse å styre et fly på 360 tonn. Samtidig jakter han på nye, luftige opplevelser. Han flyr hangglider og paraglider, men det er som fallskjermhopper han nærmer seg det som skal bli hans neste store lidenskap. Yves Rossy oppdager magien i det frie fallet.

afp000642923-g00qawxNWg.jpg

Fritt fallÅ ligge i X – det vil si med brystkassen ned og armer og ben ut til siden, er én ting. Han prøver også å surfe på luften på et surfebrett. Men det er når han bøyer skuldre og hode fremover, og stuper ned med hodet først, at han oppdager det. Han kan styre med bare kroppen, som en fugl. Men det går bare én vei, nedover, fort nedover. Og det varer kort.

Hva hvis jeg kan snu retningen fra vertikalt fall til horisontal flukt og få det til å vare lenger? tenker Yves Rossy.

Han tar drømmen med seg til en liten, rotete modellflybutikk rett ved flyplassen i Genève. De er spesialister på å bygge i lett og sterk karbonfiber, velegnet for modellfly, og ideelt for vingen han vil bygge, tenker Yves Rossy.

Men modellfly er ikke ment for å frakte passasjerer, og Alan Ray, som driver butikken, sier til National Geographic Channel at han først trodde Yves var litt gal. Han bygget likevel vingen Rossy hadde designet.

De fire modellfly-jetmotorene blir montert med største nøyaktighet. En skjevhet på bare én millimeter kan slynge Yves Rossy ut av en stabil bane.

Han konstruerer derfor en laser som kan monteres på motorene. Med lysprikken fra laseren på en vegg flere meter borte justerer han stillingen på motorene til han får jetkraften til å gå akkurat slik han ønsker.

Men motorene er ikke konstruert for å operere i nærheten av et menneske. Hvis de bryter sammen og delene slynges ut til siden, kommer de til å treffe Rossy. Han kapsler derfor den bakerste delen av motorene inn i kevlar slik at turbinblader på villspor skal bli ledet rett bakover.

- Jeg liker å håndtere risiko, sier jagerflypilot, trafikkflyver og «Jetman» Yves Rossy.

Som en fugl— Jeg har ikke fjær. Men jeg føler meg i blant som en fugl, sier Yves Rossy i et intervju med nettstedet og konferansearrangøren TED (Technology, Entertainment, Design).

Han forteller at jetvingen er ekstremt følsom og reagerer på den minste vridning av kroppen. Bare han vrir litt på hodet, svinger vingen. En gang han bare skulle se på et fly han fløy i formasjon med, brakte det ham i en farlig sving inn mot flyet. Nå konsentrerer han seg om å kikke rundt seg uten å legge hodet til siden. Derfor må han være veldig rolig og avslappet når han flyr. Raske bevegelser gjør vingen ustabil.

— Jeg har ennå mye å lære, sier Rossy, som trener i vindtunneler for å bli enda bedre. Men han gjennomfører allerede loops, der farten kommer opp i 300 kilometer i timen, og roller.

Dersom han mister kontrollen, og ikke greier å gjenvinne den, har han et nødhåndtak som frigjør ham fra vingen.

— Det er mitt katapultsete, sier den tidligere jagerflyveren. Da lander han i fallskjerm. Også vingen har en egen fallskjerm slik at den ikke skal bli ødelagt. Normalt lander Yves Rossy også med fallskjerm. Men da med vingen fortsatt fast på ryggen.

I løpet av de siste 15 årene har han brukt nødhåndtaket 20 ganger. Ifølge ham selv overlever han fordi han opererer i store nok høyder til at han har tid til å løse problemene som oppstår.

afp000642922-CcSqeRVyvb.jpg

Nære påI et forsøk på å krysse Gibraltar-stredet går det nesten galt. Han har ingen instrumenter som forteller ham hvordan han flyr, bortsett fra en høydemåler. Egentlig er det for overskyet til å forsøke å bli den første som flyr fra Afrika til Europa med en jetvinge. Inne i en sky mister han oversikten over opp og ned.

Da han ser en blå vegg foran seg, skjønner han at det er havet, og at han er i et vertikalt stup rett mot vannoverflaten. Samtidig går alarmen på høydemåleren. Det betyr at han har passert minimumshøyden.

Yves Rossy drar i nødhåndtaket, og redder livet enda en gang.

— Jeg liker å håndtere risiko. Når du vet om problemene, er det spennende å forsøke å finne en vei rundt dem, sier Rossy til National Geographic Channel.

Hvordan forholdet er mellom hans daglige jobb som kaptein i Swiss International Air Lines og livet som Jetman, sier Rossy at det er to forskjellige verdener.

Da Yves ble intervjuet av TED, og ble spurt hvorfor han ikke har ratt, pedaler og ror til å styre vingen, svarte han: - Da ville jeg bare ha gjenoppfunnet flyet. Man styrer et fly. Men med jetvingen flyr jeg.

Hvordan forholdet er mellom hans daglige jobb som kaptein i Swiss International Air Lines og livet som Jetman, sier Rossy at det er to forskjellige verdener. Hundre års erfaring med fly har gjort passasjerflyvning veldig sikkert. Alt følger nøye prosedyrer og sjekklister. Jetvingen er noe helt nytt, og han må hele tiden improvisere. Men som erfaren flyver har han en profesjonell tilnærming, også når han flyr jetvingen.

— Som pionér må jeg vise stor respekt i mitt møte med elementene, sier Rossy.

Han arbeider nå for å lære opp en yngre pilot, slik at de kan lære enda mer gjennom å fly i formasjon sammen. Hittil har han startet fra fly, helikoptre eller luftballonger, men han ønsker å starte fra bakken. I første omgang med et slags katapultsystem på kanten av et stup. Det endelige målet er å kunne ta av fra bakken.

— Egentlig er det allerede mulig, det er bare det er at det er for farlig, sier Yves Rossy til TED. Men han tror hvem som helst i fremtiden kan lære seg å fly en jetvinge.

Til dem som ser for seg at Yves heller kan bygge en større jetvinge og ta med seg en passasjer, sånn som tandemhopperne gjør, svarer Jetman:

— Har du noen gang sett en tandemfugl?

Web-A-mag-Jetmannen-9aA_m_tY7p.jpg

«Målet er å komme så nær fuglens flukt som mulig»

  • Yves Rossy har ingen flykropp å sitte inni, ikke noe sete å sitte på og heller ingen styrespak, pedaler, ror eller instrumenter.
  • Alt han har er en høydemåler, og i den ene hånden en liten gasskontroll (throttle).
  • Med den styrer han trøkket fra de fire jetmotorene.
  • Ellers manøvrerer han bare med kroppen, armene og bena.
  • Ved å svaie kroppen og løfte skuldre og hode, stiger han oppover, krummer han ryggen og bøyer hodet ned, går han inn i et stup.
  • En liten vridning med hodet er nok til å svinge. Skal han inn i en skarpere sving, kan han hjelpe til med armer og ben.
  • I 2005 ble mannen som bare kaller seg Jetman, men som også har tilnavnene Airman, Rocketman og Fusionman, den første til å fly en jetvinge.
  • Han hevder at han fortsatt er den eneste som behersker kunsten.
  • Mer enn 15 prototyper prøvde han ut før han kom frem til den modellen han nå flyr.
  • For å finne jetmotorer som er små nok, måtte han gå til modellflybransjen, og han bruker fire av dem.
  • De første modellene hadde kun to motorer, men det var bare akkurat nok kraft til å holde Yves Rossy i horisontal flukt.
  • Med den firemotors modellen han bruker nå, kan han stige og gjøre loops og andre triks i luften.
  • Å ta av med jetvingen, har han ennå ikke forsøkt.
  • Starten foregår med hopp fra fly, helikopter eller luftballong.
  • Han plukker opp fart i et vertikalt stup før han flater ut.
  • Landingen skjer i fallskjerm. På den måten ligner Yves Rossys flukt på den som gjøres med vingedrakt.
  • Men en vesentlig forskjell er altså at hans vinger er faste, og ikke av duk, og at han takket være motorene kan fly horisontalt i ti minutter før drivstoffet er brukt opp.

P.S.

Jagerflypilot, trafikkflyver og «Jetman» Yves Rossy drev med luftige stunts allerede i 1997. Da hang han mellom to fly, 1500 meter over bakken, i 20 sekunder. Det holdt til ny verdensrekord. Det gikk nesten galt da et vindkast slynget de to flyene mot hverandre, og Rossy holdt på å bli klemt ihjel.

afp000642704-CKsoe0EsJj.jpg

Artikkelen er publisert i A-magasinet 27. desember 2013

Mer viten fra A-magasinet:

Les også

  1. Verden er full av musefeller

  2. Smaken er merkelig, men den ser ut som en sigarett

  3. Fra direktør til lokfører: Matts Weng fant lykken i lavere lønn og mer fritid