Hjerteleger i hele landet med opprop til helseministeren: – Vi trenger et nasjonalt behandlingsregister nå
– Vi har i flere år vært bekymret for pasientsikkerheten, skriver hjertelegene i et brev til helseminister Bent Høie. De ber om handling nå.
I dag er det opp til hvert enkelt sykehus å ha oversikt over pasientene med risikoimplantater, skrev Aftenposten fredag. Oslo universitetssykehus har brukt seks år og syv millioner kroner på å utvikle et nasjonalt pacemakerregister, men det er ennå ikke klart.
Nå går hjerteleger fra samtlige sykehus som opererer pacemaker-pasienter, sammen om et opprop til helseminister Bent Høie, der de sterkt anbefaler et nasjonalt register.
I oppropet som er underskrevet av kardiologer (hjerteleger) ved 20 sykehus, skriver legene at landet «trenger et nasjonalt behandlingsregister NÅ», og ikke en gang i fremtiden.
De skriver at de i flere år har vært bekymret for sikkerheten til hjertepasientene på grunn av mangel på oversikt. Når det oppdages at hjertestartere eller pacemakere har risiko for feil, har legene i dag ingen mulighet for kontroll med at pasientene som lever med disse implantatene, er fulgt opp.
Aftenposten avslører: Sviktende implantater skader tusenvis av pasienter
Må nøste i pasienthistorikken
Harald Kjekshus, kardiolog på Akershus universitetssykehus (Ahus), leder oppropet. Han sier et slikt register vil øke sikkerheten for pasientene.
– I dag registrerer hvert enkelt sykehus komplekse data om utstyret, og det går normalt greit når vi har førstehånds opplysninger om operasjonen og utstyret. Mer det blir utfordrende når sykehus overtar pasienter som er operert andre steder, og legen må nøste i pasienthistorikken og ikke alltid har tilgang til alle opplysninger, forklarer han.
Hjertelegene er bekymret over at eventuelle feilregistreringer gjør det vanskelig å finne tilbake til pasienter som har utstyr som krever spesiell årvåkenhet.
– Det er svært sjelden at det skjer en feil, men en feil eller mangel kan bli fatal, sier Kjekshus.
Han forklarer at sykehus kan overta hverandres pasienter, og at en pasient kan ha fått flere implantater operert inn etter hvert.
Eksempelvis overtar Ahus nå noen pacemaker-pasienter fra sykehuset Innlandet.
– Det er ikke mange pasienter, men vi må møysommelig overføre dataene til oss. Dette gjøres manuelt og blir et merarbeid som hadde vært overflødig med et sentralt register, sier Kjekshus.
Han holdt på å dø da pacemakeren sluttet å virke
Passasjerer blir reddet av en lapp i lommeboken
Han sier en annen utfordring er pasienter som er på reise og får et illebefinnende. Fordi Ahus er nærmeste sykehus til Gardermoen lufthavn, er det hit passasjerer med hjerteproblemer kommer.
– De fleste har en lapp i lommeboken hvor det står hva slags utstyr de har. Men noen har det ikke, og da må vi lete etter opplysningene, og det kan være tidkrevende i dag, sier hjertelegen.
Tidligere i år ble kardiologer i Norge gjort oppmerksom på at det kan være en komplikasjon med en batteritype til pacemakere. Ved Ahus fant man frem alle pasientene, informerte dem og ga dem en hjemmemonitor. Hjertelegene er bekymret for at enkelte pasienter kan glippe.
– Et sentralt register kan monitorere dette. Det vil også være enklere å melde komplikasjoner til et sentralt register.
