Norge

Benjamin-drapsmann dro på nazicamp da han ble løslatt

Ole Nicolai Kvisler, som ble dømt for det rasistisk motiverte Holmlia-drapet, har vært aktivt i nynazistmiljøet siden han slapp ut i fjor. Moren til Benjamin Hermansen synes det betenkelig at holdningene ikke er endret etter 12 år i norsk kriminalomsorg.

Ole Nicolai Kvisler sammen med sin forsvarer Geir Lippestad under rettssaken i Oslo tingrett i 2001.
  • Thomas Olsen
    Journalist

I 2001 ble nynazisten og Boot Boys-sympatisøren Kvisler dømt for drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen.

Det rasistisk motiverte drapet på Holmlia er et av norgeshistoriens mest omtalte, og utløste spontane fakkeltog over hele landet i avsky mot drapet.

Ole Nicolai Kvisler ble løslatt sent i juni i fjor. I juli kunne han nyte friheten sammen med nordiske nazister på samling i Dalarna. I en video laget fra leiren dukke Kvisler opp med skjegg og barbert hode.

To unge menn ble dømt til henholdsvis 18 og 17 år for forsettlig drap under særdeles skjerpende omstendigheter, en ung kvinne ble dømt til tre års fengsel for legemsbeskadigelse.Klassekampen skriver nå at Ole Nicolai Kvisler, som slapp ut i fjor etter å ha sonet over 12 år, har vært aktiv i et voldelig svensk nazistnettverk siden løslatelsen. Allerede juli i 2013 møtte han opp på en samling til Svenska motståndsrörelsen.

Filmet på nazileir

En film den nazistiske gruppen selv har lagt ut, viser at Kvisler deltok på samlingen der man lekte paintball-krig, trente rugby og andre barske øvelser.

Rugby, dragkamp og kampsport er gjennomgangsaktivitetene når nordiske nazister stevner hverandre. Her er norske Kvisler høyt oppe.

Ifølge Klassekampen skal Kvisler ha en høy stjerne hos de svenske nazistene. Og pressetalsmann for Motstandsrörelsen har ingen problemer med at Kvisler involverer seg i organisasjonen.— Han har sonet sin straff. Vi lever i et hardt samfunn, og det blir hardere. Mennesker kan bli tvunget til å gjøre radikale lovbrudd, sier Pär Öberg til avisen.

Ikke overrasket over Kvislers naziretur

Få dager etter Benjamin ble jaget og brutalt knivdrep på Holmlia, gikk rundt 40.000 mennesker ut i gatene for å vise sin avsky. Benjamin-drapet rystet og vekket til mobilisering mot rasisme i det norske samfunnet. I 2011 ble også tiårsdagen for drapet markert med fakkeltog.

I fjor sommer ble moren til Benjamin, Marit Hermansen varslet om at sønnens drapsmann hadde sonet ferdig. Hun er ikke overrasaket av at Ole Nicolai Kvisler er tilbake i de samme miljøene.

På Hess-foredrag sist helg

Til P4 sier Shoaib Sultan i Antirasistisk Senter at Kvisler forrige helg var på et foredrag med pleieren til den avdøde tyske nazilederen Rudolf Hess i Helsinki. Kvisler bygger både kontakter og nettverk i nazimiljøet, advarer Sultan.

-Jeg vil ikke tenkte mer på Kvisler enn det jeg blir presset til å gjøre. Men jeg mener det er på sin plass å spørre hvor rehabiliteringen ligger i denne soningen, sier Marit Hermansen.

Frykter fortsatt Kvisler

Hun er bekymret for at Kvislers holdninger igjen skal få alvorlige konsekvenser.

– Han har vært innenfor vårt system, vår omsorg i 12 år og har tilsynelatende ikke endret seg én centimeter.

Hermansen frykter at samfunnet fortsatt ikke klarer å ta inn over seg at det finnes farlige, politiske ekstremister.

— Man må begynne å tenke at dette er annet en guttestreker. Man må forholde seg til dem. Har man i fengselet i det hele tatt bedrevet terapi i noen form? De blir gitt en rekke tilbud og får utdanne seg, men jeg under meg over at man ikke har klart å gjøre noe med de sinnssyke holdningene hans. Dette var en gjeng som drepte et barn fordi barnet var sort i huden.

- Se på Vigernes og Breivik

Marit Hermansens uro over hvordan samfunnet håndterer ekstremister, deles av landets kanskje største ekspert på høyreekstreme miljøer, Tor Bach.

Han er redaktør for nettstedet Vepsen, som overvåker antidemokratiske miljøer på nett, og mener det er på høy tid å røske opp i hvordan det norske samfunnet vegrer seg for å ta ekstremisme alvorlig.

Bach mener både Varg Vigernes radikalisering i fengsel og Breivik-rettssaken viser at noe er grunnleggende feil med hvordan vi møter ekstremister og ideologisk motiverte, grove forbrytelser.

— At Kvisler er sammen med nazister igjen, er ikke det som er urovekkende. Men at man dømmer noen til 17 års fengsel for et rasistisk drap - og at de kommer ut igjen og like ekstreme.

- Vi bortforklarer onde ideologier

— Alle lager seminarer og bruker millioner på konferanser om radikalisering. Men vi klarer ikke anerkjenne deres overbevisning. Vi sosiologiserer oss inn i granskauen og man psykologiser seg bort fra fakta. Vi tør ikke ta inn over oss at noen i vår midte tror på disse tingene, sier Bach.

- Hva mener du bør gjøres - hvordan straffer man ekstremister?

— Vi trenger en debatt om innholdet i soningen for denne typen kriminelle. Fagpersoner bør gå inn og ta tak i det disse tror på, gi dem motforestillinger. Jeg har mer tro på å plukke fra hverandre deres ideologi. Og så må man begrense deres tilgang på ideologisk påfyll.

— Fengselet må brukes til å avideologisere dem. Varg Vigernes startet og bygget opp en nazistisk organisasjon fra fengselet - og den hadde fengselets postboks som adresse. Og nå driver Breivik fascistparti fra sin celle, sier Bach.

Fengselsdirektøren: sikkerhet viktigst

Aftenposten har gjentatte forsøk kontakte Ole Nicolai Kvisler. Men 35-åringen har hverken svart på telefon, SMS eller Facebook-meldinger.

Fengselsvesenet kan heller ikke gi noen detaljer om Kvislers 12 år i norske fengsel.

Direktør Marianne Vollan i Kriminalomsorgsdirektoratet kan ikke tvinge innsatte til behandling.

Direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Marianne Vollan vil ikke kommentere enkeltsaker, men forklarer at Kriminalomsorgens viktigste oppgave er å sørge for en sikker straffegjennomføring.

— Vanskelig å endre folks tankesett

— Men vi skal også legge til rette for at domfelte skal kunne velge et kriminalitetsfritt liv etter endt soning. Det legges opp til tett samarbeid med ulike instanser, som skole, Nav og helsetjenestene. De innsatte er fratatt friheten, men ikke andre rettigheter, sier fengselsdirektøren.

- Seksualforbrytere får tilbud om oppfølging og terapi. Hvordan rehabiliterer man de som har begått forbrytelser med rasisme eller ekstremisme som drivkraft?

— Å endre folks tankesett er en stor og sammensatt jobb. Vi må bruke de virkemidler vi har til å forberede innsatte på et lovlydig liv, sier Vollan.

- Avgjør selv om de vil ha hjelp

- Hvordan arbeider dere med disse innsatte?

— Generelt jobber vi med å motivere til endring. Vi har nå under utvikling spesifikke tiltak som skal forebygge ulike former for radikalisering, med tilbud om mentor og team av livssynsmedarbeidere. Men det vil alltid være individets valg som avgjør, svarer hun, og legger til:

— Jeg vil understreke at vår jobb slutter når soningen er gjennomført, og har man mistanke om straffbare forhold under soning, er det en sak for politiet, sier Vollan.

Les også

  1. Benjamin skulle vært 25 år

  2. Over 5.000 deltok i Benjamin-markering