Norge

Foretrekker å taste på engelsk

Mindre enn 5 prosent av verdens nåværende språk er i bruk på nettet, ifølge en ny undersøkelse. Det er et selvforsterkende problem.

Når så mange av programmene vi bruker på nett, er på engelsk og andre store språk, er det lett å velge bort sitt eget morsmål. Foto: DADO RUVIC/REUTERS/NTB SCANPIX

  • Caitlin Dewey

Disse urovekkende konklusjonene kom frem i tidsskriftet PLOS ONE i oktober, i en artikkel med den megetsigende tittelen «Digital språkdød».

Den fremtredende lingvisten Andras Kornai gjorde undersøkelsen for å få svar på et spørsmål som er like fascinerende som det er lite omtalt: Hvor mange språk finnes på nettet? Og omvendt: Hvor mange er ikke der?

Digital relevans

For ordens skyld, minst 7776 språk er i bruk i den vide verden utenfor nettet. For å måle hvor mange av dem som også er i bruk på internett, laget Kornai et program som kan skanne ledende nettsteder og katalogisere tallet på ord i hvert språk som forekommer. Han analyserte også Wikipedia-sider, en viktig indikator på et språks digitale relevans, i tillegg til språk som brukes i operativsystemer og stavekontroll-programmer.

Han fant ut at mindre enn 5 prosent av levende språk eksisterer på nettet.

40 prosent utsatt

Mye av dette misforholdet skyldes at språkene mennesker bruker, varierer sterkt, både når det gjelder omfang og geografi. Mer enn 40 prosent av verdens språk er allerede i fare, ifølge foreningen for språklig mangfold (Alliance for Linguistic Diversity — ALD), en internasjonal organisasjon som arbeider med truede språk.

Og selv de som teknisk sett ikke er utsatt, snakkes kanskje av bare noen få tusen mennesker - ofte i områder som Afrika sør for Sahara, Sørøst-Asia og Sør-Amerika, der internett ofte er mindre utbredt.

Likevel, når et språk ikke greier å vandre gjennom nettet, tyder det ikke bra for utsiktene til å henge med på lengre sikt.

Ond sirkel

Lingvistene har utviklet et slags veikart for språkdød, slik Kornai forklarer i artikkelen: Først slutter folk å bruke det i praktiske sammenhenger som handel og forretningsvirksomhet, så mister de unge gradvis interessen for å bruke det, og til slutt går det fullstendig i glemmeboken for den yngre generasjon.

Les også

Verdens mest utbredte ord

Et språk er teknisk sett i live så lenge ett eneste menneske bruker det. Og vanligvis går det mange år fra det tidspunkt et språk begynner å forfalle, til den siste brukeren dør. I mellomtiden lar ungdommen være å benytte språket i sine daglige gjøremål, som for eksempel når de bruker internett.

Nynorsk og bokmål

Kornai ser et nesten perfekt eksempel i Norge, med de to offisielle variantene av norsk: Bokmål og nynorsk. Selv om bokmål er mest utbredt, bruker over en halv million nynorsk.

Dette er tilstrekkelig til at ALD ikke engang vurderer nynorsk som utsatt. Men Kornais analyse avslørte at bare en svært liten kjerne av nynorskbrukere benytter det på nettet, kanskje fordi rivalen bokmål forbindes mer med reklame, popmusikk, mote, underholdning og teknologiens verden.

Som lingvisten Kornai formulerer det: — Til tross for at myndighetene støtter opp under nynorsk med en fint balansert språkpolitikk, har den norske befolkning allerede bestemt seg, gjennom blogger og twittermeldinger, for at de bare vil ta bokmålet med seg inn i den digitale fremtiden.

Innsats for vern av små språk

Det åpenbare spørsmålet er om nynorskens død, i likhet med tilsvarende språk, kan unngås. En rekke organisasjoner, blant dem Wikipedia og ALD, har satt inn ressurser for å oppnå dette: ALD har en massiv, leksikalsk oversikt over utsatte språk, inkludert eksempeltekster på tungemål som nganasan (med 500 brukere i Russland) og maxakali (som har 800 brukere i Brasil). Wikipedia oppmuntrer til prosjekter på nye (eller veldig gamle) språk.

Digitale forkjempere

Kornai mener Wikipedias initiativ har potensial. Ja, faktisk behøver utsatte språk en kjerne av digitale fanatikere for å overleve. Som for eksempel Wikipedias eksperter eller folk som utvikler pedagogiske apper.

Les også

«Det er ikke min kopp te»

Men dette er ikke nok til å holde et svekket språk i live på lengre sikt. Særlig hvis det finnes et annet, mer dominerende språk som det er lettere for folk å bruke på nettet.Internett er imidlertid en organisme som det er vanskelig å forutse utviklingen av.

Lingvister bruker en hundreårsregel for å anslå om et språk er døende: Vil barn snakke det om hundre år? Men det er enda vanskeligere å tenke seg hvordan internett selv vil se ut om hundre år. For ikke å snakke om hvilke språk folk vil bruke på nettet.

En ting er sørgelig, men sikkert: Det vil bli langt færre enn i dag.

Norsk enerett: Aftenposten

  1. Les også

    Skrive feilene som tok helt av

  2. Les også

    Store forskjeller i språkforståelse mellom en- og tospråklige barn

  3. Les også

    Misvisende å påstå at tospråklighet generelt er problematisk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Avisene driver språklig sensur av leserinnlegg

  2. SID

    Jeg hatet «spynorsk». Tre måneder senere innser jeg noe. | Mathea Sandholm

  3. KOMMENTAR

    De nye fylkene får ikke makt over kulturen. Til gjengjeld må de begynne med nynorsk.

  4. SID

    Du kan ikke velge bort nynorsk bare fordi det er vanskelig

  5. SID

    Nynorsk stresser elevene heller enn å hjelpe dem

  6. KULTUR

    En robot har lært seg nynorsk. Ta testen her og sjekk om du slår den