Sommerens utstilling er viet tre menn knyttet til Norges skjebne gjennom Napoleonskrigene, Grunnloven og unionen med Sverige. Det de besøkende får se denne gang, handler om:

  • Danske prins Christian August. General og stattholder i Norge som tok navnet Carl August da han ble adoptert som svensk tronarving av barnløse kong Karl Xlll (Karl II i Norge) i Sverige i desember 1809.
  • Franske Jean Baptiste Bernadotte. Marskalken, som tok navnet Karl Johan da kong Karl Xlll i 1810 for andre gang måtte adoptere en svensk tronarving.
  • Danske prins Christian Frederik. Årets mann hentet frem fra glemselen her til lands. Han var tronarving og stattholder i Norge i et år fra 1813 til han ble utnevnt til norsk konge på Eidsvoll i 1814.
Karl Johan (1763-1844) var skeptisk til den svensk/norske kokekunsten. Derfor ble det alltid dekket opp med et eggeglass med et kokt egg ved hans kuvert. Ved store kongelig banketter i Sverige kan monarken fortsatt mette seg med et kokt egg dersom maten ikke faller i smak.
Stig B. Hansen

Uten slott.Provinsbyen Christiania hadde ikke noe slott og hoff å tilby landets overhode og elite. Derfor fungerte byens mest staselig hus, Bernt Ankers Palée, som kongebolig fra 1805 og frem til Slottet sto ferdig i 1849.

— Fellesnevneren for disse tre, er at de bodde i dette paleet i de periodene de oppholdt seg i Norge. Nå har vi hentet frem møbler og gjenstander som hørte til i der, og som siden er blitt overført til Slottet. Vi har satt sammen tre tablåer som formidler disse tre kongelige herrers norske historie, sier kultursjef ved Det konelige hoff, Maisen Bonnevie.

Portrett av prins Christian August (1768-1810) fra hans tid som stattholder i Norge.
Stig B. Hansen

Ukjent prinsChristian August er prinsen vi kjenner minst. Dette til tross for at en viktig sentrumsgate i Oslo, Kristian August gate som strekker seg fra C.J. Hambros plass til St. Olavs gate, er oppkalt etter ham.

— En nøktern mann, en typisk soldat som fikk et godt ry som militær strateg da han var kommandant ved Fredriksten festning i Fredrikshald (Halden). Han var stattholder og sjef for den norske regjeringskommisjonen som i praksis styrte Norge under den britiske flåteblokaden fra 1807–1809. Og han ledet forsvaret av Norge da Sverige innledet sitt felttog i 1808, sier kunsthistoriker om omvisningsleder ved Det kongelige hoff Nina Høye. - Svenskene brukte et klassisk knep: De valgte sin beste fiende til å bli sin neste konge.

Men skjebnen ville noe annet, 42 år gammel styrtet han av hesten under en troppeinspeksjon. Legen konstaterte at det var hjerneslag, men konspiratoriske rykter ville ha det til at han var blitt myrdet.

I hans tablå som nå kan ses på Slottet, står et rokokko skrivebord som han benyttet som arbeidsbord. På skrivebordet ligger en instruks for tegning av militære karttegn skrevet en gang mellom 1790 og 1808. Det er det tidligste kjente forsøket på standardisering av karttegn i Norge, og er utlånt fra Forsvarsmuseets bibliotek.

Instruksen, som viser symboler for blant annet byer, broer, elver, ulike forsvarsverk etc. er på fire sider, og på omslaget står det skrevet at det er en gave fra pris Christian August til en av hans generaler, Birch.

— Hans enkle livsstil sto i kontrast til stattholderen som flyttet inn i Paléet våren 1813. Mens Christian August kun brukte et par rom, det var nærmest en kongelig hybel hvor han fikk mat brakt fra Thomles gjestgiveri over gaten, tok prins Christian Frederik inn på Paléet og etablerte et hoff, forteller Maisen Bonnevie.

Utsnitt av maleriet som viser prins Christian Frederik (1786-1848) som norsk stattholder.
Stig B. Hansen

Galant sjarmørHan var utadvendt, førte stor selskapelighet og ble en populær mann i Christianias elite. Christian Frederik ble sendt til Norge som stattholder våren 1813 for å styrke lojaliteten til den danske tronen, og det var hans motstand mot Kieltraktaten i januar 1814 – da Danmark måtte overlate Norge til Sverige – som dannet opptakten til grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll.

På det kjente maleriet av prins Christian Frederik sitter han lent mot et bord. Tablået Åpent Slott presenterer, er de tre samme gjenstandene som ligger på bordet på maleriet: Tre bøker i en stabel. Den nederste er Edda, på bordkanten liggere en stein i hvit marmor, trolig fra Gjellebekk bruddet i Lier, og bakerst ligger en delvis skjult primstav.
Stig B. Hansen

I tablået som viser hans tilknytning til Paléet er det en empiresalong. På bordet ligger gjenstandene og bøkene som vi ser på det ene, store kjente maleriet av prins Christian Frederik fra hans tid i Norge. Dette maleriet av danske J.L. Lund henger i kong Haakon-suiten på Slottet.Utstillingen med de tre tablåene knyttet til Grunnlovsjubileet, er i Slottets Store Spisesal og er avslutningen på den tradisjonelle omvisningen på Slottet der guidene forteller om monarkiets historie og rolle knyttet til representasjonsværelser som Ministersalongen, Statsrådssalen, Den hvite salong, Kong Haakon-suiten, Fugleværelset, Speilsalen, Daglig Spisesal, Lille Festsal og Store Festsal.

Slottets konge

Det var kong Karl Johan som satte i gang byggingen av Slottet umiddelbart etter at han var blitt konge i 1818. Han døde i 1844, fem år før Slottet sto ferdig i 1849.

Den første norske billedhuggeren, Hans Michelsen, laget en gipsmedaljong av kronprins Karl Johan der han blir fremstilt som en romersk feltherre. Bordet er dekket med duk fra Bernt Ankers Palée, der de kongelige bodde før Slottet sto ferdig, og det engelske serviset med over 4000 deler, lysestaker og speilplatå i brennforgylt bronse.
Stig B. Hansen

— I løpet av Karl Johans tid skjedde det store endringer i Paléet. Han bygget det ut flere ganger for å få plass til den store selskapeligheten han bød på når han og hans hoff oppholdt seg i byen, sier Bonnevie. - I hans tablå er det dekket et taffel med det engelske middagsserviset som ble anskaffet i 1815 med tanke på den planlagte kroningen av vår første unionskonge, kong Karl II. Den ble aldri gjennomført fordi han var for gebrekkelig, svak og senil til å gjennomføre en Norgesreise.

Fakkellampettene i empirestil er lånt fra Det kongelige møbelmagasin i København.
Stig B. Hansen

Paléet

  • Paléet var en stor enetasjes murgård i Oslo, oppført av Christian Ancher i 1744-45, med senere tilbygg og ombygginger. Bygningen, som lå mellom Oslo Børs og Jernbanetorget med adresse Fred. Olsens gate 6, ble revet etter brann i mai 1942.
  • I 1750-årene ble gården bygget ut, og det ble anlagt en barokkhage med et rokokkolysthus ved sjøkanten.
  • I 1760-årene åpnet hagen for publikum og fremsto som byens første offentlige park.
  • Etter sønnen Bernt Ankers død i 1801, ble både bygningene og hageanlegget i 1805 overdratt «til Beboelse for den kongelige Familie, saa ofte Norge maatte nyte det Held, at nogen af vort Kongehuus her opholder sig.»
  • Karl Johan bodde siden november 1814 mange ganger i Paléet, først som kronprins, fra 1818 som konge.
  • Både som kronprins og konge bodde Oscar I her flere ganger mellom 1814 og 1849, da Slottet sto ferdig.
  • I dag er det bare en liten rest igjen av Paléehagen mellom Christian Frederiks plass og Tollboden. Den er av mange bedre kjent under tilnavnet «Plata».Les også: