Teoriene omkring vikingenes forsvinning har vært mange. Sultet de ihjel, eller døde alle av en epidemi? Ble de drept og utryddet av inuittene? Returnerte de til sine hjemland på grunn av den lille istiden? Søkte de lykken videre vestover mot Amerika? Eller ble de overmannet av sjørøvere som herjet på den tiden?

Ifølge sagatradisjonen var det den norske vikingen Eirik Raude som oppdaget Grønland i 982, da han som fredløs rømte fra Island. I 985–86 og årene som fulgte koloniserte flere hundre vikinger den store øya vest i Atlanterhavet.Vikingene bodde på Grønland i nesten 500 år. Den siste skriftlige kilden fra det norrøne samfunnet er fra 1408, da to personer ble viet i kirken på Hvalsey på sørkysten. Her slutter alle spor.

Fjordene frøs til

Nyere forskning er i ferd med å lette på litt av det gåtefulle sløret. De fleste forskere er nå enige om at det var klimaendringer, kombinert med andre faktorer, som tvang vikingene vekk fra Grønland. En fersk studie fra De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS) i samarbeid med Aarhus universitet underbygger denne teorien.

— Vår konklusjon er at et kaldere klima gjorde livsvilkårene vanskelig for vikingenes etterkommere. I årene mellom 1200 og 1450 frøs fjordene på Grønland mer og mer til, noe som til slutt tvang nordboerne vekk fra boplassene deres, forteller seniorforsker og maringeolog Antoon Kuijpers ved GEUS i København.

Den dramatiske Klosterdalen ved Tasermiutfjorden er ett av mange steder langs kysten av Sør-Grønland hvor det finnes spor etter norrøne bosetninger. Lenger nordvest, på Brattalid, finnes en rekonstruksjon av Tjodhilds kirke, som dateres til begynnelsen av 1000-tallet. Tjodhild var Eirik Raudes kone.
MARI VALEN HØIHJELLE

Ved å analysere sedimentkjerner fra fjorder på sør— og sørvest-Grønland, hvor de norrøne bygdene Austerbygd og Vesterbygd lå, har forskerne kunnet avdekke de lokale variasjonene i is- og vindforhold i tiden før vikingene forsvant.Studien viser at klimaet endret seg rundt år 1200. Vintrene ble kaldere, det ble mer havis, og spesielt på sommerstid ble kysten rammet av kraftige vinder. Alt dette gjorde det vanskelig å seile inn og ut av fjordene med skip. For de norrøne bosetterne fikk dette dramatiske konsekvenser, siden de drev med fangst, fiske og utstrakt handel.

— Varetransporten, handelen og kontakten med Europa ble dermed etterhvert umulig å opprettholde, så man kan forstå hvorfor nordboerne til slutt forsvant. Men det er fortsatt et mysterium hvor de tok veien, sier Kuijpers.

3000 nordboere

På 1000-tallet var klimaet på Grønland gunstig for innvandring. Landet var grønt og fruktbart nok til å drive enkelt jordbruk. Mange av vikingene ble lokket av eventyrlig fangst, spesielt gjaldt dette hvalross fra farvannet rundt Diskobukten i nordvest. Dessuten kunne Grønland skilte med store områder ledig jord.

Bosetterne bygget kirker, klostre og flere hundre gårder på stedene de grunnla, som hovedsakelig var Austerbygd i sør og Vesterbygd sørvest på Grønland. På det meste tror man at dette velutviklede og ressurssterke samfunnet nådde 3000 mennesker.

I tre år skal Eirik Raude og hans følge ha utforsket sør- og vestkysten av Grønland før de returnerte til Island. Her reklamerte de stort for det grønne landet i vest.
ANGUS MCBRIDE

Fra melk til selNordboerne videreførte den norrøne bondekulturen mens de bodde på Grønland. De drev med fedrift og dyrket gress til dyrene. Da klimaet ble kaldere, ble et allerede marginalisert landbruk enda mer presset, blant annet ble vegetasjonen utpint. For vikingene fikk dette naturligvis store konsekvenser, noe også kostholdet vitner om:

— Klimaskiftet endret nordboernes kostsammensetning fra mest melke- og kjøttprodukter, supplert med fisk, sel og hval, til hovedsakelig å bestå av marin kost, forteller arkeolog og seniorforsker Jette Arneborg ved Nationalmuseet i København. - På 1400-tallet kom minst halvparten av nordboernes mat fra havet, og noen spiste så mye som 80 prosent marin kost. Jo kaldere klimaet ble, jo mer måtte de til havs for å drive fangst og fiske. Det ble vanskelig å fortsette med den norrøne bondekulturen, så det er naturlig å tro at de reiste sin vei.

Les også: Hvilke vikinger var de barskeste - de danske eller de norske?

En del av Norgesveldet

I 1261 ble Grønland formelt knyttet til Norgesveldet og hadde gjennom den norske kongen en handelsavtale. Den sosiale og kulturelle kontakten var sterk. Kristendommen ble innført også på Grønland, og de første kirkene ble bygget. Den første ble trolig reist på Brattalid, angivelig etter ønske fra Eirik Raudes kone, Tjodhild, tidlig på 1000-tallet. I 1124 fikk Grønland bispedømmet Gardar, som etterhvert ble liggende under Nidaros.

— Man skal ikke undervurdere betydningen av at folkene på Grønland var en nordisk kultur som var avhengig av kontakt med hjemlandene. Dette ble naturligvis vanskelig på grunn av mer havis og dårligere vær, sier Arneborg.

På Brattalid, som i dag heter Qassiarsuk, er det reist en statue til ære for vikingen Eirik Raude. Her finnes flere ruiner fra norrøne bosettere, samt en rekonstruksjon av Eirik Raudes gård.
Foto: MARI VALEN ­HØIHJELLE

Men også handel påvirket fremtiden.— Økonomisk var de helt avhengige av handelsforbindelsen med Europa. Nordboernes forsyninger av hvalrosstenner fra Diskobukten sto høyt i kurs ettersom elfenben var mangelvare. Men etter at elfenben kom tilbake på markedet, falt vikingenes handelsvare i verdi og gjorde livsvilkårene enda tøffere, sier Arneborg.

Etter at svartedauden kom på midten av 1300-tallet, lot ikke den årlige handelsferden til Grønland seg gjøre, og kontakten med Norge og Island ble stadig sjeldnere.

Les også: De var ikke bare tøffe: Språkforsker tror vikinger skrev dikt om vulkaner

Bryllup og pirater

Det som regnes som det siste sikre sporet fra de norrøne folkene på Grønland, er fra et bryllup mellom Thorstein Olafsson og Sigrid Bjørnsdottir i Hvalsey kirke i 1408, nedtegnet i en islandsk kirkebok. Det står ingenting om ufred, katastrofe, sykdom eller annet som truet det norrøne samfunnet.

Ruinene av Hvalsey kirke i Austerbygd. Her slutter de siste sikre sporene etter vikingene på Grønland - i en kirkebok som beskriver et bryllup i 1408.
BJØRN FJØRTOFT

Det finnes beretninger om hendelser fra Grønland også etter bryllupet, men kildene er så usikre at forskere ikke tillegger dem vitenskapelig betydning. Blant annet om fiskere som en gang på 1500-tallet skal ha gått i land på Sør-Grønland og funnet en nylig avdød nordboer med en nedslitt kniv i hånden. I Vatikanet finnes et brev fra slutten av 1400-tallet som forteller om pirater som herjet Grønland.Det finnes også historier og enkelte spor fra nordøstkysten av Nord-Amerika som gjør at man kan spekulere på om vikingenes etterkommere utvandret vestover mot Vinland.

En gammel teori har vært at inuittene slo ihjel nordboerne, siden de trakk sørover langs Grønlands vestkyst i tiden etter at vikingene koloniserte landet. Teorien betviles, men blodig uvennskap kan hverken fullstendig avvises eller bevises. Det var sannsynligvis kontakt mellom de to folke­slagene. Blant annet har man funnet norrønt jern på gamle inuittboplasser. En annen teori går ut på at de norrøne folkene ble tatt opp i inuittsamfunnene rundt Davisstredet.

Gåtefull skjebne

Det største spørsmålet i den store viking­gåten står fortsatt ubesvart: Hvor ble det av nordboerne? Hvordan kan en hel bosetning forsvinne uten et eneste spor?

Artikkelen er hentetfra siste utgave av Aftenpostensmånedlige historiemagasin.Du kan bestille abonnement på Aftenposten Historie til introduksjonspris ved å ringe 05041, eller sende SMS til 1905 med kodeord APH6 for 6 utgaver til kr 279eller APH11 for 11 utgaver til kr 449.

— Det er mest nærliggende å tro at de reiste tilbake til sine opprinnelsesland, som Island og Norge, men det er jo litt merkelig at det ikke finnes en eneste beretning om folk som har returnert fra Grønland. Akkurat som da de kom i 985, kan nordboerne selvsagt ha utvandret som en stor gruppe. Hele gruppen kunne således ha forsvunnet i storm eller blitt fanget i storisen, men dette blir bare spekulasjoner, sier Antoon Kuijpers. _Artikkelen er hentet

fra siste utgave av Aftenpostens

månedlige historiemagasin.

Du kan bestille abonnement på Aftenposten Historie

til introduksjonspris ved å ringe 05041,

eller sende SMS til 1905 med kodeord APH6 for 6 utgaver til kr 279

eller APH11 for 11 utgaver til kr 449._

Les også:

Trekker sverdet frem fra glemselen

Vikingenes grønne arv

Bli med til vikingenes London