Norge

Den nye regjeringen vil avvikle DNA-monopolet til Folkehelsa

Høyre-nestleder Bent Høie mener det vil øke rettssikkerheten å la private få hjelpe politiet med å analysere DNA-spor.

Ragne Kristin Farmen som driver DNA-analyse-firmaet Gena i Stavanger er en som kommer til å nyte godt av den nye regjeringens politikk.
  • Arild Færaas

Rettsmedisinsk institutt, som nå er underlagt Folkehelseinstituttet, har hele tiden hatt monopol på å hjelpe politiet med å avsløre kriminelle ved hjelp av DNA-analyse.

Det vil den nye blåblå regjeringen gjøre noe med. Og i regjeringsplattformen deres skriver de at de vil åpne for bruk av flere akkrediterte leverandører av DNA-analyser.

Det betyr at DNA-analyse i rettspleien privatiseres.

— Bra for rettssikkerheten

— Vi mener at dette vil gi politiet muligheten til å få raskere svar på sine DNA-analyser og det er også bra for rettssikkerheten at det vil bli flere kompetansemiljøer. Dersom det blir satt tvil om DNA-spor vil man kunne hente synspunkter fra flere miljøer, sier nestleder i Høyre, Bent Høie.

- I Tromsø bygges det opp et nytt statlig laboratorium. Vil dere nå bare satse på private eller også på Tromsø?

Les også

Rapport bestilt av Storberget: Mener DNA-monopol truer rettssikkerheten

— Vi har også støttet opp om miljøet i Tromsø, og vil benytte både de og de private miljøene som har akkreditering (godkjenning), sier Høie.Den rødgrønne regjeringen har tidligere sagt nei til å privatisere slik DNA-analyse, fordi de mente at det var et prinsipp at slikt skulle skje i offentlig regi og at de ikke ønsket å «kommersialisere denne virksomheten».

Men nå blir det nok flertall i Stortinget for denne saken. Venstre flagger sin støtte.

— Dette bidrar til effektivisering, og det viktigste er at vi får analysert prøvene raskest mulig. Så dette er Venstre for, sier nyvalgt stortingsrepresentant Abid Q. Raja til Aftenposten.

Klare i Stavanger

Ragne Kristin Farmen som har drevet det private DNA-analysefirmaet Gena siden 2005, sier at de har 90 prosent ledig analysekapasitet og er klare for å gjøre mye mer enn de gjør nå.

— Et analysemonopol er alltid uheldig, og det oppleves som helt meningsløst at den rødgrønne regjeringen i åtte år har utelukket initiativ, kompetanse og kunnskap. Vi ser frem til at det blir endring på det.

Les også

59 barn lagt inn i DNA- registeret uten dom

Jan Bøhler fra Arbeiderpartiet er mer skeptisk. — Høyre har tidligere gitt uttrykk for at dette er alfa-omega når det har vært køer for å få analysert DNA-prøver. Vi har i stedet satset på å øke ressursene til det offentlige og å forbedre systemene. Men jeg tror den nye regjeringen vil oppdage at det er en del problemstillinger knyttet til dette som blir praktisk vanskelige.

Bøhler sier at om monopolet skal bort, vil det kunne bli mulig for utenlandske selskaper å melde seg på anbudskampen.

- Det blir ikke så enkelt om dette skal ut på det åpne markedet. Samarbeidet med politiet er en ting. Og det er en del personvernhensyn som blir kompliserte om internasjonale aktører kommer inn.

Kripos ser fordeler og ulemper

Konstituert assisterende sjef Vigleik Antun i Kripos ser både fordeler og ulemper med en ordning som den nye regjeringen vil ha. Kripos forvalter DNA-registeret og bruker DNA-analyse i blant annet etterforskning av voldtekt og drap.

Les også

Nå må Folkehelsa slette uskyldiges DNA-info

— Om dette er bra eller dårlig for Kripos er ikke enkelt å svare på uten en grundigere vurdering. Det er mange fordeler med å kunne forholde seg til ett fagmiljø, for eksempel det rent administrative. På motsatt side er det noen argumenter som kan tale for flere aktører, for eksempel å ha tilgang på en «second opinion» i Norge, sier Antun.Antun sier uansett at de forholder seg lojalt til systemet slik det er i dag. Og at de også vil gjøre det om monopolet oppheves.

- For Kripos er det tre faktorer som er viktige - kvalitet, tid og pris.

Divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen i Folkehelseinstituttet sier at de vil gjøre som Stortinget bestemmer.

— Samtidig er vi opptatt av at diskusjonen føres på grunnlag av den faktiske situasjonen: Vår analysekapasitet er i dag tilfredsstillende – og våre svartider både for hasteundesøkelser og svarrapporter, møter de kravene som er stilt. Som eksempel kan nevnes at i august i år var gjennomsnittlig svartid for sakkyndigrapporter i kriminalsaker 17 døgn.

Les også

  1. Privat DNA-lab vil la seg kjøpe av Staten for å bidra mot voldtekter

  2. Slik finner de DNA-profilen etter overgripere

  3. Storberget offentliggjorde ikke kritisk DNA-rapport

  4. Mener du får alt for lite info om forskning på dine gener

  5. Nå blir alle som får samfunnsstraff DNA-registrert for alltid

svp://9275