Norge

Smarte piller røper det meste om deg

Hver morgen ved sekstiden svelger Mary Ellen Snowgrass en databrikke. Den er innkapslet i en pille og på størrelse med et sandkorn.

afp000723310.jpg Foto: Nick Otto

  • The Washington Post
  • Ariana Eunjung Cha

Når brillen kommer ned i magen, sender den ut et signal til Ipaden hennes og viser at hun har tatt sin hjerte— og thyroid medisin.

– Se her, sier Snodgrass og sjekker sin nettprofil. Med et par korte sveip på skjermen henter hun frem en timeplan for dagen, med bilder av hvite piller som markerer tidspunktene hun svelget en chip. – Jeg kan se at den kommer inn. Pillen simpelthen hopper opp på skjermen.

Snodgrass er en 91 år gammel pensjonert lærer som er blitt med på å prøve ut disse smarte pillene. Sønnen hennes er ansatt i firmaet som lager teknologien. De er helt i front i en utvikling som mange tror vil bli en medisinsk revolusjon drevet frem av mikrochips, sensorer, kameraer og roboter som kan trenge inn og analysere og manipulere kroppen din fra innsiden.

Ettersom størrelsen og prisen på slik chipteknologi er falt dramatisk de siste årene, er flere titalls firmaer og akademiske forskere i full gang med å lage chips som kan svelges eller implanteres for å hjelpe pasienter med å sjekke kroppens tilstand. Det skjer med en detaljrikdom som ingen har sett tidligere.

Mange er blitt godkjent av det amerikanske helsedirektoratetFood and Drug Administration,for eksempel en transponder som implanteres under huden og som inneholder pasientens medisinske historie og en kamerapille som sjekker tarmen for svulster. Systemet som Snodgrass bruker, er produsert av Proteus Digital Health med tanke på å sørge for at eldre pasienter faktisk tar medisinene sine. De må kunne bruke et nettbrett og bære en sensor, og noen føler at det er en utfordring.

Forskerne arbeider med enda mer avanserte prototyper. Nanosensorer for eksempel, skal kunne følge med blodstrømmen og sende beskjeder til smarttelefoner så snart de oppdager tegn til en infeksjon eller et forestående hjerteinfarkt. Det er en hel hær av bittesmå roboter med ben, propeller, kameraer og trådløse styringssystemer som er utviklet for å diagnostisere sykdommer, dosere medisiner og til og med utføre kirurgi.

Tvil om personvern

Teknologien er nok innen rekkevidde, men tanken på å føre små maskiner inn i menneskekroppen får noen til å føle seg uvel. Dessuten er det en rekke uavklarte vitenskapelige, juridiske og etiske spørsmål som må gjennomgås.

For eksempel hva slags advarsler bør brukerne få om risikoen ved å føre chipteknologi inn i kroppen. Hvordan kan pasienter være sikre på at teknologien ikke blir brukt for å tvinge dem til å ta medisiner de ikke vil ha? Kan politiet skaffe seg opplysninger som avslører hvem som misbruker narkotika eller selger stoff på svartebørsen? Kan det som startet som et frivillig eksperiment, bli gjort om til en påtvungen identifisering som undergraver borgerrettighetene?

I 2002, da noen Alzheimer-pasienter fikk satt inn silikonchips med journalopplysninger, var det en urovekkende utvikling, ifølge personvernforkjempere. Flere amerikanske delstater vedtok lover som forbød denne metoden, så teknologien tok aldri av.

Marc Rotenberg, som leder senteret for elektronisk personvern, Electronic Privacy Information Center i Washington, sier han er bekymret over at bruken av chips griper om seg, enten de settes inn permanent, for noen måneder eller svelges i en pille som bare varer en dag.

– Der noe dypt urovekkende ved en databrikke som plasseres inn i et menneske og som de ikke kan fjerne selv, sier han.

Men tilhengere av den nye teknologien sier de små chipsene kan redde utallige liv og spare milliarder av dollar i unødvendig legebehandling.

Eric Topol har skrevet bok om den digitale revolusjonen i helsestellet, og sier vitenskapen utvikler seg så raskt at mange av disse innretningene vil være i handelen innen fem år.

– En bil virker på den måten at den har innebygde sensorer som forteller eieren når noe er galt. Hvorfor skulle vi ikke bruke samme teknologi i menneskekroppen? Den vil kunne fange opp signaler om at noe er galt måneder eller år før det skjer, sier Topol.

Raskt på markedet

Den chipen i pilleformat som Snodgrass bruker – den første smarte pillen som ble godkjent av både amerikanske og europeiske helsemyndigheter – blir fremdeles prøvd ut av en håndfull leger og sykehus. Produsenten sier den kan være på markedet innen utgangen av neste år.

Britiske helsemyndigheter har begynt å bruke teknologien på hjertepasienter for å bringe på det rene om den kan øke virkningen av medisinene de får. Det sveitsiske farmasikonsernet Novartis sier de vil søke godkjennelse for å bruke databrikken i medisiner for pasienter som får transplantert organer, med tanke på å redusere faren for avvisning.

I USA har fokus hittil vært på de eldre.

Denne chipen, som er en kvadratmillimeter stor, er laget av spiselig materiale, men har kobber på den ene siden og magnesium på den andre. Den aktiveres når metallene kommer i kontakt med magesyren. Den brukes sammen med en sensor, formet som et stort plaster og bæres på magen. Fem minutter etter at den er svelget, sender chipen ut en spesiell kode med 16 sifre som fanges opp av denne sensoren, som overfører dataene videre til en smarttelefon eller Ipad. Via internett får leger eller familiemedlemmer adgang til informasjonene, som også forteller om kroppstemperatur, hjerterytme og andre bevegelser. Legen kan se om pasienten står, sitter eller ligger, om han er våken eller sover.

50 prosent dropper medisiner

George Savage, som er sjef for produsenten Proteus, sier at halvparten av alle eldre pasienter ikke tar medisinene sine slik de skal. Smartpillen gjør det mulig for legene å følge med på dette, samt måle hvordan medisinene virker.

– For en kreftspesialist kan det for eksempel være bortkastet tid å ta imot en spesiell pasient til undersøkelse hver annen måned. Alt som behøves er kanskje at en sykepleier sjekker at alt er i orden. Eller, hvis de ikke tar medisinene, trenger de muligens en psykolog eller sosialarbeider i stedet, sier Savage.

Forleden hentet sønnen til Mary Snodgrass, Doug Webb, opp en nettside med morens navn og en søyle med tall og diagrammer som viste at hun tar medisinene sine slik hun skal. Moren har god helse for alderen, men sønnen er bekymret for at hun skal glemme å ta medisinen når hun blir enda eldre.

– Jeg rekker bare å besøke henne en gang i uken, så denne smartpillen gjør det mulig å sjekke hvordan det går mye oftere, sier Webb.

Måler mental reaksjon

Moren begynte å ta pillen i desember i fjor, så sønnen kjenner hennes rutiner godt. For noen måneder siden, da hans stefar fikk konstatert fremskreden tarmkreft, kunne Webb avlese morens reaksjon på nyheten. Hun sov urolig og droppet ofte den daglige spaserturen rundt golfbanen for å sitte ved mannens side. En dag glemte hun å ta pillen, uten å tenke på at sønnen oppdaget dette på sin dataskjerm.

– Noen ganger kommer det opp noen merkelige tall, og da ringer jeg simpelthen for å spørre hva det er, forteller han.

Denne dagen kunne Webb se at moren hadde tatt en dose med piller like etter klokken 18, og en annen klokken 10 neste formiddag. Det så ut til at hun hadde sittet i stolen sin og lest, slik hun pleier på formiddagen. Resten av dagen hadde hun vært i aktivitet, for chipen registrerte over 5000 skritt. Alt i alt så det ut til at hun hadde hatt en god dag.

Norsk enerett: Aftenposten