Norge

Risikogener kan utvikle schizofreni

Det finnes ikke ett spesielt gen knyttet til schizofreni og bipolar lidelse. Det er kombinasjonen av sjeldne og vanlige genetiske varianter i samspill med miljø som øker risikoen for å utvikle de psykiske lidelsene.

Schizofreni er blant de seks viktigste sykdommene i verden og bipolar lidelse følger tett etter. Foto: Sara Johannessen, NTB Scanpix (ill.bilde)

  • Camilla Smaadal

Ved hjelp av internasjonalt samarbeid og ny DNA-genotypings-teknikk har forskere fra Universitetet i Oslo identifisert nesten 100 gener knyttet til schizofreni eller bipolar lidelse.

Studiene kan gi oss en mer fullstendig og sikker forståelse av hvordan gener gir økt sårbarhet for psykiske lidelser og kan på sikt føre til bedre behandling tilpasset den enkelte.

Størst i Norge

Den alvorlige, psykiske lidelsen schizofreni rammer om lag én prosent av den voksne befolkningen i Norge, og enda flere er diagnostisert med bipolar lidelse. Schizofreni fører ofte til hallusinasjoner, forvirring eller vrangforestillinger, mens bipolar lidelse kjennetegnes av store variasjoner i stemningsleiet. Personer med bipolar lidelse har perioder med unormalt store humørsvingninger, som kan være enten oppstemthet eller depresjon.

— Schizofreni er blant de seks viktigste sykdommene i verden, og bipolar lidelse følger tett etter. I tillegg til den store påkjenningen sykdommen er i seg selv, både for de rammede og familiene, fører sykdommene ofte til uførhet og store utgifter for samfunnet. På tross av mange studier er kunnskap om sykdommene stadig begrenset. Mens forskning har ført til bedre behandling for hjerte-, kar- og kreftlidelser, ser vi at sykdomsbyrden ved psykiske lidelser fortsatt er like høy. Det er derfor svært viktig å forske mer på dette området, understreker professor Ole A. Andreassen. Han leder det største psykiatriske forskningsmiljøet i Norge, Norsk senter for forskning på mentale lidelser, NORMENT, som er et nytt senter for fremragende forskning (SFF).

Sammensatt sykdom

Universitetet i Oslo er vertsinstitusjon og sammen med internasjonale samarbeidspartnere har Andreassen og forskerteamet jaktet på de konkrete genene som kan være med på å utløse schizofreni. Prosjektet er en del av et lengre og mer omfattende forskningsprogram, som ikke bare kartlegger det genetiske mangfoldet, men som også ønsker å se på miljøfaktorene og hvordan sykdommene utvikler seg over tid.

– Sykdommene starter ofte i yngre voksenalder, mellom 18 og 25 år, men vi har liten kunnskap om årsakene. Derfor er det i dag umulig å forutsi hvem som utvikler sykdommene, og tiltak må vente til symptomer på sykdommene oppstår. Tidligere tvilling- og adopsjonsstudier har vist at schizofreni og bipolar lidelse har høy arvelighet, og med den genetiske revolusjonen har nye teknologier og molekylærgenetiske metoder blitt tatt i bruk – noe som nå gjør oss i stand til å gjennomsøke hele genomet på jakt etter sårbarhetsgener, forklarer Andreassen optimistisk.

Han understreker likevel hvor sammensatt og komplisert sykdommen er, og at det derfor er lenge igjen før hele mysteriet rundt sykdommene er løst. Forskerne må studere én bit av gangen. Og nå er det hovedsakelig tre genetiske faktorer forskerne har lagt under lupen: vanlige genvarianter, de mer sjeldne typene og såkalt genekspresjon, som kort fortalt handler om hvordan et gen blir "skrudd på".

Studerte DNA

— For å finne de sjeldne variantene, har vi benyttet en chipteknikk og undersøkt DNA fra flere tusen pasienter med schizofreni og sammenlignet dem med en kontrollgruppe på mange tusen personer. Vi har dermed målt variasjoner i genomets struktur for å identifisere kopitallsvarianter, altså om det enten finnes en gjentagelse av en del av genkoden, eller om deler av genkoden har forsvunnet. Det viser seg at noen kopitallsvarianter ga økt sårbarhet for schizofreni.

– Disse kopitallsvariantene har høy risiko, men lav frekvens, og vi jobber nå med å finne flere sjeldne varianter som gir høy risiko, sier forskeren.

Gener og miljø

Samspillet mellom gener er viktigst. Det er likevel de vanlige genvariantene som har gitt forskerne det største gjennombruddet. I et par ferske studier har nemlig NORMENT-forskerne oppdaget nesten 100 nye gener som gir økt sårbarhet for psykose lidelser.

— Disse vanlige, genetiske variantene kan finnes hos alle mennesker. Hver for seg gir de liten sårbarhet for å utvikle sykdom. Men ved hjelp av nye statistiske metoder har vi oppdaget at mennesker med bipolar lidelse eller schizofreni har høyere forekomst av noen typer vanlige genvarianter. Denne medfødte disposisjonen kan i samspill med negative hendelser i livet, bidra til at folk utvikler sykdommene.

I en studie som nylig er analysert ferdig, har forskerteamet identifisert enda flere genvarianter. Andreassen vil ikke røpe hvilke konkrete gener det er snakk om, ettersom studien foreløpig ikke er publisert. Men det forskerne nå vet, er at schizofreni og bipolare lidelser er polygyne sykdommer. Det vil si at det er samspillet mellom en rekke vanlige gener, eller mellom gener og miljøfaktorer, som er avgjørende for utvikling av sykdommene.

– Det finnes ikke bare ett schizofrenigen, slik mange tidligere antok. Det er en sykdom der mange vanlige gener, som hver for seg gir liten effekt, kan ha stor effekt når de forekommer samtidig. Det er derfor viktig å fortsette å kartlegge flere sårbarhetsgener.

Tilpasset behandling

Det langsiktige målet med NORMENT-senteret er å gjøre det mulig å tilpasse behandlingen til den enkelte, også den medikamentelle behandlingen, ut fra sårbarhetsfaktorer og symptomer: Det vil også kunne gi kunnskap om hvem som kan ha mest nytte av å behandles uten bruk av medikamenter.

– I tiden fremover vil vi også forske mer på hvordan både de vanlige og de sjeldne genene i samspill med miljøet gir økt sårbarhet for sykdom.