Da pus var gud
Den ble tilbedt som en gud, gjenskapt i hellige statuer, mumifisert og gitt egen gravplass. For egypterne var huskatten viktigere enn mennesker.
Kanskje ble den afrikanske villkatten lokket ut av urskogen av alle gnagerne som svermet rundt menneskenes bugnende kornlagre. Da de skjønte hvilken uvurderlig hjelper de hadde fått, ga de katten mat for å beholde dens uvurderlige tjenester. Kanskje var det slik villkatten ble tam – noe som er anslått å ha skjedd for minst 12.000 år siden.
Egypterne skal for alvor ha ført huskatten inn i sin tjeneste for rundt 4500 år siden. De kom raskt til å elske sitt nye familiemedlem med dets smidige, majestetiske fremtoning og bevegelser kombinert med selvstendighet, lojalitet og hengivenhet. Men det var altså deres evne til å redusere rotte— og musebestanden rundt matlagrene, noe som også bidro til å redusere sykdomsutbrudd, som førte til kattens høye status i Egypt.
Antikkens egyptiske ord for katt var miv – avledet av kattens mjau. Og katten fikk snart sin egen gudinne kalt Bast (også kalt Bastet, Bubastis). For egypterne var hun i første rekke gudinne for sol, måne og fruktbarhet – foruten for katten. Bast beskyttet og våket over gravide kvinner og barn og hadde makt over solformørkelser. Katten ble av egypterne også knyttet til kjærlighetsgudinnen Isis, som de mente var kattens mor.
Storslått festival
Ifølge den greske historikeren Herodotus (484-425 f.Kr.) fra dagens Bodrum i Tyrkia kunne opptil 700.000 egyptere hvert år valfarte til byen Bubastis ved den østlige delen av Nilens delta i det nordlige Egypt for å hylle og tilbe gudinnen Bast. Det skjedde under en storslått festival med prosesjon gjennom gatene, mye musikk, dans og drikking. For Bast var som solgudinne også gudinne for overflod og glede.
Egypterne trodde Bast tidvis kunne ta bolig i en katt, gjerne når hun var ute på sine hemmelige oppdrag om natten. Ofte ble hun derfor fremstilt med et katte— eller løvehode. Kattehodet symboliserte en fornøyd gudinne. Bast med løvehode kunne derimot være farlig. Under festivalene var det forbudt å jakte på løver, som det var mange av i antikkens Egypt, fordi egypterne fryktet at de da kunne pådra seg Basts vrede.
Les også: Steinen som ble nøkkelen til Egypts historie
Ofret og gravlagt
I perioden 661 til 332 f.Kr. ble det særlig populært å ofre, mumifisere og begrave katter som et tegn på hengivenhet til gudinnen og for å ære henne. Man etablerte spesielle gravplasser bare for katter, og de kunne romme titusenvis av dyr.
Katter ble også avbildet på møbler, smykker, hverdagsgjenstander og som veggrelieffer i gravkamre. Men de ble selvsagt også avbildet ventende på en godbit fra egypternes festbord.I tillegg fremstilte egypterne et stort antall kattestatuer av tre, stein, ben og metall. Disse kunne forestille Bast, men også representere andre guder. Rike familier ga ofte en statue til et tempel. Gjennom statuene håpet de å kunne kommunisere med gudene.
Brukte katter som skjold
Kattens ry som et dyr med høy status vandret raskt ut over Egypts grenser. Da perserne angrep den egyptiske byen Pelusium øst for Nildeltaet i år 525 f.Kr., ga perserkongen Kambyses ifølge en kilde sine styrker ordre om å holde hellige dyr, trolig katter, foran seg under angrepet. Egypterne våget ikke skyte av frykt for å treffe dyrene. Pelusium ble erobret med tap av angivelig 50.000 egyptere mot bare 7000 persere.
Gayer-Anderson-kattenFlere kjente kattestatuer fra antikkens Egypt har overlevd. En av de mest kjente er Gayer-Anderson-katten, i dag utstilt i British Museum. Katten, som i sin tid ble gitt til museet av den britiske legen, samleren og offiseren Robert Grenville Gayer-Anderson (1881-1945), stammer fra oldtidsbyen Abydos nær Nilen i det øvre Egypt – fra tidsperioden 664-332 f.Kr. Prydet med både gull og sølv ble katten i sin tid laget på oppdrag for en svært velstående person, og den kan ha vært gitt i gave til et tempel.
Skarabeen på kattens hode symboliserte gjenfødelse, mens det beskyttende øyet av sølv symboliserer de helende egenskapene til solguden.
I 2007 innledet British Museum en grundig studie av bronsekatten for å fravriste den flere hemmeligheter. Blant annet tok man i bruk fluoriserende stoffer kombinert med røntgenstråler for å identifisere materialene den var laget av. Bronsen som utgjorde mesteparten av statuen, viste seg å inneholde 84,7 prosent kobber, 13 prosent tinn, 2,1 prosent arsenikk og 0,2 prosent bly.
Men analysene avslørte mer. Ulike legeringer avslørte at katten i sin tid trolig hadde en stripete hale. Man oppdaget også at major Gayer-Anderson i 1930-årene hadde reparert en stor sprekk i statuens hals i tillegg til å plassere en metallsylinder inni kattens hode, muligens for å sikre at det ikke falt av kroppen. Deretter ble hele statuen malt med en metallignende grønnfarge som tildekket flere av forandringene.Kattestatuen ble opprinnelig laget i voks, som ble brukt til å lage en støpeform av leire som igjen ble fylt med bronse. Trolig hadde den opprinnelig øyne av glass eller edelsten.
Kilder: Metropolitan Museum i New York, British Museum i London, Wikipedia
Les også:
