Slik vil han forsere vei og jernbane

Han mener å ha funnet gasspedalen for norsk samferdsel. Men langt fra alt går slik Frp lovet for vei og jernbane.

Se oversikten over Frps samferdselsløfter i faktaboksen til høyre.

— Vi legger ikke om politikken. Vi legger om retorikken. Når du er statsråd trenger du ikke skrike for å bli hørt, sier Ketil Solvik-Olsen.

— I flere år har vi stått på tribunen og skreket for å bli hørt. Jeg har ropt til embedsverket her i Samferdselsdepartementet fra Stortinget. Nå skal jeg vise hva jeg får til som trener, fra benken, sier rogalendingen som sammen med resten av Frp har lovet et helt nytt tempo i bygging og vedlikehold av vei og bane.

Slik skal Ketil Solvik-Olsen endre samferdsels-Norge:

Budsjettet som kommer for 2015:

— Det blir enda sterkere satsing på vei og bane. Veiprosjekter skal fremskyndes, spesielt nasjonale hovedveier. Veiprosjekter som er avtalt, men der det er lagt inn byggepauser, skal bygges i ett. Så blir infrastruktur inn mot byene viktig. For jernbanen blir min inngang blir å løfte spesielt vedlikehold betydelig.

Bomstasjoner:

Aftenposten har bedt Samferdselsdepartementet redegjøre for hvor mange bompengeprosjekter som i dag er i sving, og hvor mange det blir i tiden som kommer.

Svaret er:

Antall der det kreves inn penger per november 2013: 53.

Antall som er vedtatt, men som ikke har startet opp per november 2013: 14.

Prosjekter som ikke er vedtatt, men der det er klart at det blir forhåndsinnkreving til planlegging etc.: 3.

- Dere har avviklet 6-7 bompengeprosjekter. Av over 70. Når kan dere love at dere faktisk senker antall prosjekter?

— Det er vel ikke blitt færre, foreløpig. Det vil bli flere prosjekter uansett om vi er med i regjering eller ikke. Vårt suksesskriterium er om det totalt sett blir færre eller flere bomstasjoner med oss i regjering. Vi får fjernet noen eksisterende, og vi får bremset veksten.

Bomselskaper:

- I dag er det rundt 60 selskaper. Når blir de ett?

— Jeg mener neste år. Da blir det bl.a. lettere å kreve inn ubetalte penger fra utenlandske vogntog.

- Skal selskapet da få låne penger av staten, til lavere rente enn på det åpne markedet?

— Jeg mener det bør kunne låne av Oljefondet til samme rente som Danmark gjør i dag, sier Solvik-Olsen.

Aftenposten har sjekket med Høyre. De vil gi statsgaranterte lån, men ikke nødvendigvis fra Oljefondet. Partiet er også usikre på om det bør bli flere bomselskaper enn ett, sier Linda Hofstad Helleland.

Veifinansiering:

— Vi setter av 10 mrd. til det planlagte fondet i år. Før utgangen av 2014 skal det være på 30 milliarder. Frp ønsket i alt 500 mrd. til fondet. Det blir 100.

Les også

Går det an å bygge vei og bane raskere?

Hva angår handlingsregelen: Det som alle har sagt er greit for Statnett og Avinor vil nå også være greit for veiinvesteringer, sier Solvik-Olsen.

Veifinansieringsselskapet:

— Må senest være i gang i 2015. Men jeg vil ikke stresse meg selv, og ende opp med mange «Mongstad-prosjekter» jeg stadig må forklare hvorfor blir forsinket.

- Hvor mange prosekter skal «tas fra» Veivesenet?

— Prosjekter med mest mulig «jomfruelig areal», og færrest mulig berøringspunkter mot kommuner, byer og eksisterende riksvei. Men vi diskuterer fortsatt om det blir ett kjempestort prosjekt eller flere begrensede.

- Hvorfor kan ikke dagens Veivesen gjøre dette?

— Dagens organiseringen gjør at de ikke kan tenke og gjennomføre helhetlig på samme måte. Den selvstendige inntekts- og finansieringsdelen mangler, sier Solvik-Olsen.

Korte jernbaner:

Statsråden vil prioritere jernbane rundt byene, pluss InterCity. Modernisering av Bergensbanen og Dovrebanen mot Trondheim går dermed en usikker fremtid i møte.

— Det vi må fremskynde mest er vedlikehold. På langdistanse, der gods er viktig, handler det mer om krysningsspor og vedlikehold enn nye traseer med dobbeltspor, sier Solvik Olsen.

Mener å ha prestert til nå:

— Vi har fjernet innsigelser flere steder, som mot IKEA i Vestby. Vi har fremskyndet prosessen med å erverve grunn for E18 ved Lysaker. Vi har sørget for 500 mill. ekstra til jernbanen neste år. Det ligger an til at Ringeriksbanen kan planlegges. Det blir også mer statslig regulering med oss, sier Solvik-Olsen.

Byråkratkutt uteblir:

- Med de nye fra Kystverket teller ditt departement 180 byråkrater. Hvor mange skal ut?

— Vi øker aktivitetsnivået betydelig. Så hver av dem blir mer produktive.

Les også

Frp kom til dekket bord

— Men Frp var jo sikre på at det er alt for mange byråkrater?

— Det er ingen tvil om at du kan effektivisere byråkratiet. Men skal du holde orden på regelverket må du også ha noen til å gjøre jobben. Du begynner ingen omstillingsprosess med å si opp folkene som skal gjøre jobben. Embedsverket her er helt fantastisk, sier Solvik-Olsen.

Om livet i regjering:

— Hittil har mange bare hørt spissformuleringene. Nå må vi ikke lenger stå tribunen for å bli hørt. Jeg har ikke lagt meningene mine til side. Vi kan snakke annerledes fordi vi har en autoritet i posisjon.

- Men det går ikke helt som Frp vil?

— Vi bidrar til et flertall som vil i samme retning, men ikke så fort som Frp. Vi bremser ingenting som er viktig for oss, hevder Solvik-Olsen.

Frp-løftene faller punkt for punkt:

Aftenposten har imidlertid gått gjennom Frps løfter få måneder før de havnet i regjering. (se faktaboks til høyre).

I juni ba Aftenposten daværende samferdselspolitisk talsmann i Frp, Bård Hoksrud, redegjøre for partiets løfter og ambisjoner for 12 utvalgte vei- og baneprosjekter, slik vi I gjorde for alle partier på Stortinget.

I dag må Solvik-Olsen korrigere løftene, fra statsrådsstolen.

Erkjenner at det ikke blir slik

— Ja, dette kan oppfattes som at alt det Frp lovet blir utsatt. Dette var Frps transportplan. Med flertall alene hadde den blitt vedtatt. Jeg vil måle meg selv på om vi får gjort ting raskere og bedre enn det lå an til da jeg overtok. Det er det ingen grunn til å tvile på i dag, sier Ketil Solvik-Olsen.

- Hvordan er det egentlig å sitte i regjering, hva er morsomst?

— Egentlig det aller meste, sier Solvik-Olsen.