Norge

- Krenkende forhold for de sykeste barna

Barneombud Anne Lindboe mener premature og nyfødte på Rikshospitalet blir stresset av å ligge på avdelingen.

Kuvøsene står tett i tett. Kun et forheng skiller familiene fra hverandre. Når legevisitten kommer, må foreldrene gå ut. Foto: Fartein Rudjord

  • June Westerveld
  • Tine Dommerud
    Journalist

De aller minste ligger så tett at det knapt er plass et forheng mellom dem.

— Vi ser på skjermene at blodtrykket hos de sykeste stiger, hjertene slår fortere og de trenger mer oksygen fordi de blir utsatt for støy, lys og uro når de egentlig skulle ligget i mammas lune, mørke livmor, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun mener de premature barna ikke har det bra nok på Rikshospitalet, og mener at ledelsen ved Oslo universitetssykehus umiddelbart bør se på andre løsninger.

Skandaløst

— Det er skandaløst at de aller sykeste barna, de for tidlig fødte og nyfødte har de aller dårligste forholdene, sier Lindboe, og legger til at rent medisinsk betyr det at barna bruker tiden sin på å bli stresset i stedet for å vokse.

Respirator og intensivbehandling

Barna på avdelingen er de sykeste nyfødte i Norge. Det er svært for tidlig fødte barn, nyfødte med alvorlige lungesykdommer, babyer med kompliserte hjertefeil og andre komplekse lidelser. Mange trenger omfattende intensivbehandling som kompleks medisinsk behandling, avansert respiratorbehandling, kjølebehandling og medikamentell behandling.

— Mange av disse pasientene er svært ressurskrevende i den mest intensive fasen og kan ha behov for både en og to sykepleiere, opplyser professor Ola Didrik Saugstad ved Rikshospitalet.

Bryter loven

Ifølge Pasientrettighetsloven har barn rett til å ha foreldrene hos seg på sykehus. Lindboe sier loven brytes for disse barna, fordi det ikke er plass til foreldrene mellom kuvøsene. Riktignok er det plassert noen lenestoler med skamler flere steder.

Barneombud Anne Lindboe Foto: Fartein Rudjord

— Det er ikke mulig for foreldre å være til stede slik de burde i denne fasen, sier barneombudet.Inntil 20 kuvøser og respiratorer er plassert på samme rom. Døende og kjempende babyer ligger ved siden av hverandre. Det er ikke vegger mellom kuvøsene. Når legevisitten kommer må foreldre enten gå ut, eller forsøke å overhøre det som blir sagt.

Anne Lindboe har jobbet som barnelege på prematuravdeling og vet at det er vondt å få andres smerte inn på sin egen. - Mange familier er lenge på sykehuset, og det er en tilleggsbelastning når barn rundt dem dør mens deres eget barn kjemper.

Ro og mørke

— Støynivået er veldig høyt, og barna påvirkes av dette. Vi ser at barna reagerer når mennesker går ut og inn. Barna blir stresset, poengterer ombudet.

Hun minner om at disse minste skulle hatt ro og mørke, og at det er ekstremt viktig at de ligger i rolige, myke omgivelser.

— Det er ikke mulig på Rikshospitalet.

Anne Lindboe er også opptatt av at foreldrene ikke får de beste muligheter til å knytte seg til barnet sitt.

— Barna trenger fysisk kontakt. Men her blir det ikke noe privatliv, foreldrene blir også stresset. Den gode tilknytningen blir vanskelig. Disse små blir krenket, sier Lindboe

Professor: Dette er en hastesak

Professor Ola Didrik Saugstad ved Rikshospitalet Foto: Fartein Rudjord

Professor Ola Didrik Saugstad ved Rikshospitalet er enig i barneombudets beskrivelse av forholdene for de premature barna ved sykehuset.Han sier at de er flere som har påpekt at forholdene for de sykeste nyfødte ved OUS RH ikke er tilfredsstillende. Det skyldes først og fremst begrenset plass.

— For trangt

- Den medisinske staben med leger og en entusiastisk og meget kompetent sykepleiegruppe, gjør at vi medisinsk sett er i fremste linje. Men det blir for trangt, og dette går ut over pleie og behandling.

I tillegg til stress hos de nyfødte, mener Saugstad at også infeksjonsfaren øker.

- Fortvilet

Han er helt enig med barneombudet i at det haster å få bedre forhold for de sykeste nyfødte også ved OUS Rikshospitalet.

- Det blir derfor fortvilet når vi hører at perspektivet for nybygg er kanskje først om 15 år, og tidligst om 7-8 år. Så lenge kan vi rett og slett ikke vente. Dette er en hastesak. Flere og flere nyfødtavdelinger i utlandet bygges om og nye avdelinger bygges for å få til denne behandlingsformen, sier han.

Les mer om

  1. Helse