Dette kartet veileder deg inn i fantasien

Langt fra alle kart er gjengivelse av terreng som finnes i virkeligheten. Noen av de mest spennende er tant og tull.

Når land og landskap er ren fantasi, kan kart være nyttigere enn i den virkelige verden.

Å reise på kart hører hjemme blant livets enkle gleder. Det gir mulighet for dagdrømmer, gode minner, påminnelser om ting man ikke vet noe om og planlegging av fremtidige turer.

Tegnet også inn farer

Men noen kart er ikke slik i det hele tatt. De er fri fantasi, men kan være gode å ha likevel. Det vet alle som ikke nøyer seg med å se Hobbiten på kino. Både boken om Bilbo og de tre senere om Frodo er utstyrt med kart, tegnet av J.R.R. Tolkien. De minner om gamle kart, der det viktigste er å gi inntrykk av hvordan byer, fjell og andre landemerker er plassert i forhold til hverandre. Dessuten er det tegnet inn farer, som edderkoppnett og dragen Smaug.

Leseren kan følge hobbiten og dvergenes tur gjennom farene, i en «reisebok» som ellers kan virke litt forvirrende.

Tolkien-nerder vet at han ikke bare skrev fantasi, men konstruerte en hel verden, med språk og historie som strekker seg langt videre enn det som dukker opp i de fire bestselgende bøkene hans. I selskapslivet risikerer man å bli sittende ved siden av folk som snakker om Midgard, eller helst Middle-earth, som andre snakker om sykkelferie i Europa. De kan også legge ut om avstander, mørke skoger og karakteristika ved folkene som bor i deler av landet.

Veien til Kristoffer Robin

Men Tolkien er langt fra den eneste som har hjulpet leserne ved å tegne kart. Tenk på A.A. Milne og Hundremeterskogen, eller «The Hundred Acre Wood». Ville Ole Brumm og Nasse Nøff funnet hjem til Kristoffer Robins hus uten kartet?

Robert Louis Stevenson satt med stesønnen sin og tegnet en regnværsdag i Skottland. Han hadde akkurat vært over Atlanteren, kanskje var det derfor han begynte å tegne en liten, karibisk øy. På øya tegnet han et kryss, som markerte stedet sjørøverne gravde ned skatten sin.

Derfra begynte fantasien hans å løpe. Kartet som egentlig var tidsfordriv, vokste til å bli en av tidenes store bøker, Skatten på Sjørøverøya .

Artikkelen er del av innsikt-serien «Kartlagt» som trykkes i Aftenposten hver søndag.

Les flere «Kartlagt»-artikler:

Det ukjente Norge

Rundt Afrika «før sjøveien ble oppdaget»

Kart mot sult, smitte og sykdom