Etter den allierte seieren var det frykt for at tyskerne ville bombe byen. Derfor trosset den britiske marineløytnanten Patrick Dalzel-Job klare ordre fra sine overordnede, og benyttet 48 norske fiskeskøyter til å evakuere befolkningen. Høyst sannsynlig reddet det livet til nærmere 4500 mennesker.

28. mai 1940 gjenerobret Norske og allierte styrker Narvik. De to neste dagene trosset britiske Patrick Dalzel-Job sjefenes ordre. På eget initiativ beordret han lokale fiskeskøyter til å evakuere de ca. 4500 sivile som befant seg i byen. Det reddet dem, for den tredje dagen kom tyskerne tilbake og bombet byen sønder og sammen.

På bildet i toppen av artikkelen er sivile i ferd med å borde skøytene. Evakueringen foregikk over to dager, den 29. og 30. mai 1940. Den tredje dagen kom tyskerne fryktelig tilbake...

Men først tilbake til den tyske invasjonen av Norge:

Norsk oberst var nazist og sviktet byen

Narvik var et av syv norske områder som ble angrepet av tyske flåtestyrker om morgenen 9. april. De norske panserskipene «Norge» og «Eidsvoll», landets to største krigsskip, var sendt til byen som nøytralitetsvakt da den tyske flåte uventet kom inn gjennom snødrevet.

Panserskipene «Norge» og «Eidsvold» på nøytralitetsvakt i Narvik 8. april 1940.
Narviksenteret

Flåtesjefen sendte en forhandler for å få nordmennene til å overgi seg, men skipssjefene takket nei, de hadde ordre fra general Fleischer om å forsvare norske områder.Tyske torpedoer ble sendt mot «Eidsvoll» før forhandleren var tilbake på sitt skip, og det norske panserskipet sank i løpet av sekunder. «Norge» fikk avfyrt sine 21 cm kanoner, men fienden var så nær at løpene ikke kunne stilles lavt nok, og granatene gikk over målet.

20 minutter senere ble «Norge» truffet, og sank. Tilsammen omkom 282 norske soldater på de to fartøyene, 104 overlevde.

Narvik ble tatt uten ytterligere militær motstand. Den lokale regimentssjef, oberst Konrad Sundlo, var erklært nazist , og la forholdene til rette for tysk overtagelse. Han sørget blant annet for at tre av byens fire luftvernkanoner var til reparasjon da invasjonen kom.

Narvik havn med synkende sivile skip etter det første sjøslaget 10. april 1940.
Narviksenteret

General Fleischers motangrepNarvik var særdeles viktig for tyskerne, siden jernmalm fra gruvene i Kiruna ble skipet ut her. Tysk militærindustri trengte jern, og man ville samtidig hindre Norges allierte i å få tak i det viktige råstoffet. Også fisk var en viktig ressurs. Tonnevis med torsk fra Lofoten-området ble i løpet av krigen eksportert til Tyskland og tyske soldater i felt.

Divisjonssjef Carl Gustav Fleischer ledet de norske styrkene i nord, og var fast bestemt på å yte sterk motstand. I dagene etter 9. april ble en norsk styrke på ca. 5500 mann samlet nord for Narvik for å forberede en offensiv.

Allierte styrker sluttet seg til

Soldatene kom fra ulike avdelinger, fra Sør-Trøndelag i sør til Øst-Finnmark i nord. Tyskerne hadde allerede tatt et viktig norsk militært lager ved Bjerkvik, også det nord for byen, med vinterutstyr og våpen til 6500 mann.

  1. april iverksatte norske styrker en angrepsplan, og rykket da sørover fra Lapphaugen i Troms. De bekjempet tyske stillinger på ulike fjellmassiver i området, og fikk etter hvert stor bistand fra drøyt 22.000 britiske, franske og polske soldater. Britiske skip opererte i Ofotfjorden, og 13. mai hadde de gjenerobret Bjerkvik.

Store tap og tragedier

De allierte og norske soldatene måtte forsere dyp snø, kulde, bratte fjell og en fiende som hadde befestet sine stillinger. Mange deltok 50 døgn i ett strekk, uten mulighet til å skifte klær.

Flere tragedier oppsto underveis, blant annet i Gratangen der 34 soldater fra trønderbataljonen ble drept og mange såret, mens de sov, muligens fordi de var for slitne til å etablere vakthold. Britiske skip beskjøt også Bjerkvik, der 14 sivile ble drept og 174 hus ødelagt.

Lokalkjente fiskere ble viktige aktører

Presset mot Narvik økte, og de tyske soldatene trakk seg mot svenskegrensen. Polske soldater kom fra sør, norske over fjellene i nordøst, britiske og franske fra vest og nord.

450 lokale fiskeskøyter hadde en sentral rolle i selve gjenerobringen. Båtene med lokalkjente fiskere brakte soldater til strendene ved Narvik, der de tok seg inn i byen, beskutt av tyske stillinger. Ca. kl. 14 den 28. mai vinket sivile med norske flagg de norske soldatene velkommen.

Norske soldater tilbake i Narvik etter 50 dager i høyfjellet – bilde fra gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940.
Narviksenteret

Da var 64 tyske og allierte skip senket i Ofotfjorden og Vestfjorden. Totalt 8500 liv gikk tapt, til lands og til sjøs, de 50 dagene krigen om Narvik pågikk. Skipsvrak er fortsatt tause monumenter flere steder langs strendene i Ofoten.

Evakuerte byens sivilbefolkning – mot ordre

I morgen er det nøyaktig 75 år siden byen ble gjeninntatt. Dagen etter, den 29. mai, startet evakueringen av sivile. Mange eldre i Narvik sender en varm takk til Patrick Dalzel-Job.

— Også mannskapet på de 48 fiskeskøytene bør skives inn i historien med store bokstaver, sammen med Patrick Dalzel-Job, mener museumsleder Ulf Eirik Torgersen ved Narviksenteret. Han forsker og formidler nordnorsk krigshistorie i et nasjonalt perspektiv.

Patrick Dalzel-Jobs med sin norske kone Bjørg, født Bangsund, som han møtte i Tromsø.
IAN JOLLY

Dalzel-Jobs reiste som britisk offiser langs norskekysten i 1937 og -38, og ble kjent med blant annet familien Bangsund i Tromsø, der hans fremtidige kone Bjørg fikk stor sans for den staute offiseren.Han leverte grundige opplysninger om nordnorske øyer, fjorder og havner, som britisk etterretning fikk mye nytte av da krigen i nord var et faktum.

Den unge offiserens ordrenekt

Etter at Narvik var gjenerobret 28. mai 1940, trosset Dalzel-Job ordrer fra sine sjefer, og beordret på eget initiativ lokale fiskeskøyter til å evakuere de ca. 4500 sivile som befant seg i byen. I løpet av to dager pågikk en hektisk evakuering, og på den tredje dagen kom tyske bombefly fra basen på Værnes og knuste det meste av infrastruktur i byen.

Narvik etter tysk bombing den 30. mai og 2. juni 1940.
Narviksenteret

— At denne operasjonen reddet flere tusen liv, er utvilsomt, sier Torgersen som har studert krigens gang i nord, nærmest fra time til time. I løpet av de 60 døgnene krigen raste i nord ble det utført bragder – avdelingsvis og av enkeltpersoner, som Torgersen håper historien ikke glemmer.

Kapitulasjonen

Etter tapet av Narvik forberedte den tyske generalen Eduard Dietl seg på å la sine styrker avvæpnes og interneres i Sverige.

Men etter at tyskerne invaderte Frankrike, Belgia, Luxembourg og Nederland i mai 1940, ble de allierte styrkene trukket ut av Nord-Norge. De gjenværende norske styrkene ved Narvik demobiliserte, og 9. juni reiste de hjem.

10. juni kapitulerte Norge offisielt i Trondheim.

Innsatsen kronet med kongens flukt

De allierte holdt fronten nord for Narvik i over én måned etter at krigen var over i Sør-Norge. Dette gjorde at kongehuset og Regjeringen, som hadde rømt nordover sammen med Norges Banks gullbeholdning, var i trygghet i Troms. Å ta Kong Haakon var et mål for de tyske offiserene, men kongen og hans følge forlot landet 7. juni fra Tromsø med det britiske krigsskipet HMS Devonshire, som førte følget til London.

Slaget om Narvik har stor plass i fransk, polsk og britisk historie. I norsk krigshistorie mener mange at krigshandlingene og den allierte seieren burde få betydelig mer plass.