I dokumentarfilmen The Visit , som Aftenposten nå har publisert og som er regissert av danske Mikael Madsen, fortelles historien om hvordan FN-kontoret UN Office for Outer Affairs, plassert i Wien i Østerrike, forbereder seg på et eventuelt besøk fra verdensrommet. Kontoret springer historisk ut av en liten ekspertgruppe som i romalderens begynnelse, i 1958, ble utpekt til å bistå FNs sekretariat i New York. Siden ballet det på seg med oppgaver – hvilke regler skulle gjelde for virksomhet i det nære rommet, hva med kommersiell utnyttelse av Månen og andre romobjekter, hvordan forholder vi oss til farer fra rommet?

  • En gruppe amerikanske industriledere vil sende robotskip til asteroider som passerer nær Jorden . [Her vil de utvinne drivstoff, gull og platina fra asteroider](Vil utvinne drivstoff, gull og platina fra asteroider)

Hvordan møter vi utenomjordiske?

I 2010 fikk UN Office for Outer Affairs en ny og ikke ubetydelig oppgave: Hvordan forholder vi oss dersom utenomjordiske skulle ta kontakt med oss, eller til og med lande blant oss? En «ambassadør» ble utnevnt – astrofysikeren Mazlan Othman fra Malaysia. Filmen The Visit gir et godt innblikk i utfordringene hun har. I form av samtaler med eksperter på flere områder diskuterer filmen både hvordan vi må beskytte oss mot og hvordan vi kan nærme oss de fremmede.

Du kan se hele filmen The Visit herog her kan du se traileren.

Det finnes mange planeter der ute

Det er lenge siden menneskeheten innså at vi ikke er universets midtpunkt og at planeten vår ikke er den eneste i rommet. Én ting er at vi har syv søsterplaneter og et stort antall småplaneter, dvergplaneter, i vårt eget solsystem. En annen ting er at det finnes ufattelig mange andre lignende solsystemer og planeter der ute. Det går knapt en dag uten at vi oppdager nye.

Stephen Hawking er skeptisk til å ta kontakt med utenomjordiske vesener. Menneskets historie vitner om at vi ikke nødvendigvis slipper heldig unna et møte med fremmede sivilisasjoner, mener han.
BERND KAMMERER/AP/NTB SCANPIX

Status på NASAs såkalte eksoplanetarkiv er at det nå er gjort 1892 bekreftede funn av planeter utenfor solsystemet vårt og at noen tusen andre funn venter på sin endelige bekreftelse.Bare i vår egen galakse, Melkeveien, kan det finnes milliarder av planeter. Og mange av dem ligner Jorden.

Hva om vi fant de utenomjordiske først?

Helt siden 1960-årene har vi lyttet til verdensrommet. Finnes det sivilisasjoner der ute som sender radiosignaler? Organisasjonen Search for Extra-Terrestrial Intelligence,altså leting etter utenomjordisk intelligens, har skannet himmelen etter lydkilder jevnt og trutt siden da, men så langt uten å ha plukket opp klare livstegn. Nå planlegger de ikke bare å lytte, men også å sende signaler mot noen av de mange eksoplanetene vi har funnet der ute.

Men hva bør vi fortelle til eventuelle utenomjordiske skapninger? Og bør vi i det hele tatt kontakte dem?

Kjempepremie for beste forslag

Yuri Milner er en russiskfødt forretningsmann med sekken full av penger. Han er utdannet i teoretisk fysikk, men startet karrièren ved å selge ulovlige datamaskiner i Sovjetunionen. I dag er han milliardær – og mer enn gjennomsnittlig opptatt av forskning og teknologi. Han stiftet i 2012 det han kaller Breakthrough Prize, en stiftelse som honorerer forskning innen blant annet matematikk og fysikk. I sommer startet Yuri Milner, i samarbeid med blant andre Stephen Hawking, det han kaller Breakthrough Initiatives, et program verd 100 millioner dollar. Programmet er todelt.

Green Bank Telescope er et av radioteleskopene som skal brukes i en gigantisk lytteoperasjon både i vår egen galakse, Melkeveien, og i andre galakser.
BRIAN FARKAS/AP/NTB SCANPIX

Breakthrough Listen skal benytte to teleskoper, 100 Meter Robert C. Byrd Green Bank Telescope i West Virginia, USA, og 64-meterteleskopet Parkes Telescope (kjent blant annet fra filmen The Dish ) i New South Wales, Australia, for å gjennomføre et ti år langt og svært grundig søk etter mulige signaler fra rommet. Søket vil dekke én million stjerner i Jordens «nærmiljø» i Melkeveien, men vil også lytte etter signaler fra andre galakser.

  • Jorden er bare én av milliarder av planeter i galaksen vår. Er vi alene? Se videointroduksjonen til Breakthrough Initiatives. Den andre delen av prosjektet kalles Breakthrough Message , og det er en konkurranse om å forfatte et elektronisk «brev» til de utenomjordiske. Premien for det beste forslaget er én million dollar, rundt syv millioner kroner.

— Hva gjør vi når vi finner den første ekso-Jorden? Skal vi sende en sonde? Skal vi prøve å ta kontakt med utviklede sivilisasjoner? Hvem bestemmer? Individer, institusjoner, bedrifter eller stater? Eller kan vi, som art, som en planet, tenke sammen? spør Yuri Milner i et åpent brev –Are we alone? – til oss alle. Og han har fått med seg flere til å signere brevet. Blant dem vår egen sjakkstjerne Magnus Carlsen, sangeren Sarah Brightman – som nylig trakk seg fra en planlagt reise til romstasjonen, Stephen Hawking samt fremtredende forskere og astronauter.

Ikke alle romvesener vil være like gemyttlige som E.T i Steven Spielbergs film fra 1982, mener de som er skeptiske til å sende jordiske «brev» ut i rommet.
JOEL RYAN/AP/NTB SCANPIX

Bør vi sende brevet?Den kjente fysikeren Stephen Hawking er en av flere som de siste årene har stilt spørsmål ved om vi i det hele tatt bør forsøke å ta kontakt med utenomjordiske.

— Vi mennesker har en forferdelig historie av misligheter mot, ja til og med massakrer av, andre menneskelige kulturer som er mindre teknisk avanserte enn oss selv. Hvorfor skulle en utenomjordisk sivilisasjon være annerledes enn oss i så måte? spurte han da han var med og presenterte prosjektet Breakthrough Initiatives i sommer. Av samme årsak tas det et forbehold i konkurransen om å forfatte det elektroniske «brevet»; det er slett ikke sikkert det vil bli sendt.

Men noen brev er allerede på vei

Menneskeheten har imidlertid allerede gitt lyd fra seg. Hver dag kringkaster utallige radio- og TV-stasjoner, og signalene kan spores av avanserte lyttestasjoner fra lang avstand. I tillegg har vi sendt av gårde sonder med fysiske og jordiske hilsninger. Sondene Pioneer 10 og 11 ble skutt opp tidlig i 1970-årene og bar med seg plaketter med blant annet tegninger av mennesker.

Med sondene Voyager 1 og 2 ble våre «brev» til eventuelle utenomjordiske lesere mer avanserte. Sondene har med seg gullbelagte kobberplatersom ser ut som gamle grammofonplater i vinyl. Platene inneholder tegninger, diagrammer, bilder, lyd og musikk fra livet på Jorden. Og de viser hvor avsenderen – du og jeg – bor.

Voyager-sondene har med seg plater med bilder, diagrammer, lyder og musikk fra livet på Jorden. De første jordiske «brev» er altså på vei.
NASA

Sendt med somlepostRomsonder, så fort de enn kan synes å gå, er langsomme budbringere sett i et kosmisk perspektiv. Voyager 1 har for eksempel vært på reise siden november 1977, og den har tilbakelagt mer enn 19 milliarder kilometer. Likevel er den ikke kommet lenger enn til det som regnes som yttergrensen av vårt eget solsystem.

Derfor vil et bevisst forsøk på å nå andre sivilisasjoner måtte sendes i lysets hastighet i form av radiosignaler. Selv da vil det ta mange år før noen vil kunne fange det opp – og minst dobbelt så lang tid før vi får noe svar. Blant de mange eksoplanetene som er påvist, har vi til nå definert en håndfull som mulige tvillinger av Jorden. En av dem er Kepler-438b. Den er 475 lysår unna oss. Skulle det dumpe ned et jordisk brev der, vil vi altså ikke få svar før mer enn 950 år etter at vi sendte det.