Norge

Aftenposten felt i PFU

Aftenposten er felt i Pressen Faglige Utvalg for å ikke ha fjernet en leserkommentar til en artikkel om et forskningsprosjekt som ble stanset ved Oslo universitetssykehus (OUS). Avisen ble også innklaget for å ha brutt flere andre punkter i Vær Varsom-plakaten, men der fikk ikke klager medhold i PFU.

Leder i PFU, Alf Bjarne Johnsen.
  • Aftenpostens redaksjon

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder fire artikler i Aftenposten, papir og nett, publisert i desember 2012. I all hovedsak tok artiklene utgangspunkt i TV 2s omtale av et forskningsprosjekt som ble stanset ved Oslo Universitetssykehus (OUS), etter at angivelig to pasienter, som hadde deltatt i prosjektet, fikk alvorlige komplikasjoner og hvor Helsetilsynet nå skulle granske prosjektet, se PFU-sak 141/13. Prosjektlederen for prosjektet navngis, både prosjektlederen og OUS siteres i artiklene. Artiklene illustreres med bilder av Rikshospitalet.

Klager er Anders Cappelen på vegne av den omtalte prosjektlederen. Ifølge klager er så å si alt det TV 2 har publisert om denne saken feil, og derfor blir også Aftenpostens artikler fullstendig feilaktige. Aftenposten har heller ikke på selvstendig grunnlag kontaktet prosjektlederen, noe de ifølge klager er presseetisk forpliktet til. Det vises til sterke beskyldninger. Slik klager ser det, er det ikke presseetisk godt nok å sitere fra TV 2 eller sitere prosjektlederens uttalelser fra OUS hjemmeside. Klager mener Aftenposten ikke kan gjemme seg bak TV 2s dekning, og anfører at de samme presseetiske krav skal gjelde for stoff hentet fra andre medier. Det vises også til en leserkommentar.

Aftenposten avviser klagen og minner om den viktige retten mediene har til å sitere og videreformidle stoff fra andre medier i saker av stor samfunnsmessig betydning. Det går klart frem hvor Aftenposten har hentet stoffet fra, og Aftenposten hadde ingen grunn til å tro at TV 2s dekning var feil. TV 2 er, slik Aftenposten ser det, et betydningsfullt og vanligvis troverdig medium det er naturlig å sitere fra. Videre oppfattet Aftenposten at dette var et prosjekt i regi av OUS, og at det derfor var naturlig å ta kontakt dit, noe redaksjonen gjorde før publisering. Aftenposten ble henvist til prosjektleders uttalelser på OUS nettsider, og siterte herifra. Verken prosjektleder eller OUS har i ettertid kontaktet Aftenposten for å påpeke feil, kreve rettelser eller be om tilsvar.

Pressens Faglige Utvalg merker seg klagers anførsler om 234 presseetiske brudd i de fire artiklene (papir og nett) klagen gjelder. Utvalget finner det imidlertid lite formålstjenlig å gå ned på et slikt detaljnivå, og mener klager gjør saken uforholdsmessig omfangsrik og uoversiktlig.

Utvalget vil på generelt grunnlag minne om medienes rett til å informere om det som skjer i samfunnet, noe som også innebærer retten til å sitere andre medier. Dette til tross; Enhver ansvarlig redaktør er ansvarlig for publiseringer i sitt medium, også i de tilfeller der det er snakk om videreformidling av stoff produsert i andre redaksjoner. Slike siteringssaker baserer seg nødvendigvis på informasjon hentet inn av opphavs-redaksjonen, og må kunne videreformidles etter en journalistisk vurdering. Avgjørende blir det at det tydelig fremgår hvor opplysningene og påstandene kommer fra, at det siteres samvittighetsfullt, og at partenes eventuelle motstridende syn kommer frem. Når redaksjonen siterer fra andre medier, kan man også velge en mindre konstaterende stil og/eller dempe identifiserende omtale.

De påklagede artiklene omhandler forhold av stor offentlig og aktuell interesse. De gjelder et forskningsprosjekt som omfattet pasienter ved OUS som var stanset, og Statens helsetilsyn vurderte saken. Slik utvalget ser det, var det naturlig og relevant at Aftenposten siterte TV 2. Utvalget mener Aftenposten ikke hadde grunn til å betvile innholdet i TV 2s publiseringer. Det vises til TV 2s kildegrunnlag, at OUS bekreftet det som hadde skjedd, og at OUS så alvorlig på saken.

På det tidspunktet Aftenposten publiserte den første artikkelen, var dette allerede en riksdekkende sak. Utvalget merker seg at Aftenposten tok kontakt med OUS forut for publisering, og ble henvist til uttalelser gitt av prosjektleder på OUS’ hjemmeside, uttalelser som Aftenposten videreformidlet, og som utvalget mener bidro til å nyansere og presisere forskningsprosjektet. Etter utvalgets mening var også Aftenpostens fokus på klager noe mer dempet, og artiklene var i større grad vinklet mot Rikshospitalet, OUS og «legene».

Gitt dette utgangspunktet, og at det på publiseringstidspunktet ikke var strid om de grunnleggende faktiske forhold – forskningsprosjektet var stoppet, Helsetilsynet gransket det – samt at saken var av stor, aktuell og allmenn interesse, mener utvalget at Aftenpostens omtale er innenfor det presseetisk akseptable.

Når det gjelder artikkelen om professoren som reagerer på formuleringene i brevet til pasientene, finner ikke utvalget grunn til å mene at denne medfører brudd på god presseskikk. Slik utvalget ser det, rettes kritikken mot sykehuset, og OUS fikk svare. Utvalget merker seg at det i denne artikkelen også formidles erfaringer fra en pasient som mener han var blitt godt informert forut for deltagelse i prosjektet.

Når det gjelder artikkelen om eventuell feilbehandling av et barn, mener utvalget at den er innenfor det presseetisk akseptable. Slik utvalget ser det, var det naturlig for Aftenposten å sitere fylkeslegen uten ytterligere kontroll av informasjon. Utvalget mener ikke at det rettes beskyldninger mot klager som i dette tilfellet skulle vært samtidig imøtegått.

I den siste innklagede artikkelen vinkles det skarpere på klager, og det faktum at han var involvert i en tidligere arbeidskonflikt ved sykehuset. Artikkelen er i sin helhet en ren gjengivelse fra TV 2, noe som tydelig fremkommer i artikkelen. Utvalget mener at Aftenposten i dette tilfellet ikke var forpliktet til selv å kontakte kirurgen, så lenge Aftenposten ikke gjorde egne tilføyelser. Det avgjørende er at Aftenposten også siterte kirurgens samtidige imøtegåelse og ga en tilstrekkelig balansert fremstilling av sakskomplekset. Utvalget mener at Aftenposten innhold og presentasjon er i tråd med Vær Varsom-plakatens krav til saklighet og omtanke, jf. VVP punkt 4.1.

Utvalget konstaterer for øvrig at verken prosjektleder eller OUS i etterkant tok kontakt med Aftenposten for å påpeke feil, kreve rettelser eller be om tilsvar.

Etter utvalgets mening, har Aftenposten ikke brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om den samtidige imøtegåelsesretten. Ei heller at artiklene skulle inneholde slike feil og mangler at Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildebruk og kontroll av opplysninger, er brutt.

Når det gjelder den innklagede leserkommentaren, merker utvalget seg at Aftenposten beklager at denne ble publisert, og fjernet denne da PFU-klagen kom. Gitt innholdet i denne kommentaren, jf. VVP punkt 4.1, mener utvalget at Aftenposten skulle redigert eller fjernet denne tidligere, jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.17 «Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.»

På dette punkt har Aftenposten brutt god presseskikk.

Oslo, 22. juni 2015

_Alf Bjarne Johnsen

Tone Angell Jensen, Martin Riber Sparre, Alexander Øystå, Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Amal Aden_

Les også

  1. - TV 2 ville ha en skandale, mener kirurg

  2. Langer ut mot TV 2-reportere i historiens største klagesak