Norge

Flere tusen barn kunne havne på sykehus, meldte NRK. Nå tar barneombudet et oppgjør med leger og helsemyndighetene.

Barna på Lakkegata skole gjør seg klar til massetesting. Skyhøye smittetall har skapt økt frykt blant mange barn og foreldre.

– Det skapes mye frykt som barn og unge må bære på. Det er svært uheldig, sier barneombud Inga Bejer Engh. Hun får støtte fra Folkehelseinstituttet.

  • Per Anders Johansen
    Journalist

– Det bare renner på. Mandag var det long covid med barn i VG. Tirsdag sa helsedirektør Bjørn Guldvog i NRK at tusenvis av barn kunne havne på sykehus.

Barneombud Inga Bejer Engh tar nå et oppgjør med både leger, forskere og helsemyndighetene.

– I halvannet år har våre barn og unge levd med strenge restriksjoner. Nå som de er tilbake på skolen, møtes de med påstander om at tusenvis av barn må på sykehus. Det skapes mye frykt som barn og unge må bære på. Det er svært uheldig, sier Bejer Engh.

– Profesjonelle aktører kommer ut med den ene mer dystre påstanden enn den andre. De bør være klar over at frykten de skaper, også gjør noe med helsen til både barn og vokse.

– Det skapes mye frykt som barn og unge må bære på. Det er svært uheldig, sier barneombud Inga Bejer Engh

Helsedirektøren innrømmet «overestimering»

Samtidig som smittetallene har vært skyhøye blant barn, er listen over urovekkende meldinger om barn og covid-19 blitt stadig lengre.

Folkehelseinstituttet og helseminister Bent Høie har de siste ukene gjentatte ganger understreket at svært få barn blir alvorlig syke av covid-19.

Da NRK meldte tirsdag at Norge måtte være forberedt på at flere tusen barn under 12 år kan havne på sykehus med korona i vinter, gikk nyheten i alle de store mediene i Norge. Regnestykket til helsedirektøren baserte seg på tall fra en dansk forsker, som anslo at halvparten av danske barn kan bli smittet.

Ifølge FHI er det ingen prognoser i Norge som i verste fall anslår slike dystre tall.

I Norge er det 720.000 barn under 12 år. Siden om lag halvparten av smitten blir oppdaget, anser FHI at andelen som legges inn er 0,15 prosent. Grovt estimert, og forutsatt at ingenting blir gjort for å hindre spredning, kan i verste fall 500 barn bli innlagt denne vinteren.

Til sammenligning legges 1000-2000 barn med RS-virus inn på sykehus hvert år. I en vanlig sesong med influensa legges om lag 500 barn inn.

Helsedirektøren innrømmet på onsdagens pressekonferanse at hans uttalelser var «en overestimering».

Også helseminister Bent Høie gikk ut og ville korrigere bildet som ble skapt.

– Det er veldig viktig å understreke at det er veldig sjelden at barn blir alvorlig syke av covid-19, sa Høie. Han mener det er «ingen tvil» om at de negative helseeffektene for barn ville vært større hvis helsemyndighetene hadde iverksatt ny nedstengning.

Guldvog: Ikke meningen å hausse opp

– Det var ikke min mening å hausse opp alvorligheten, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til Aftenposten.

– Det var ment å beskrive et mulighetsrom, og ikke det som er sannsynlig. Vi tror at under 500 blir innlagt på sykehus denne vinteren.

– Noen vil mene at det er alvorlig å skremme barn. Var det nødvendig?

– Jeg ser i ettertid at det etterlatte inntrykket var at dette var mer sannsynlig enn det som var min intensjon. Derfor har jeg hatt behov for å justere det, sier Guldvog.

– For barna er dette i nesten alle tilfeller en mild sykdom. Mange får ikke symptomer i det hele tatt. Så å si absolutt alle som kommer på sykehus, vil komme ut og være friske i ettertid.

– Klart egnet til å skape frykt

– Meldinger om at flere tusen barn kan havne på sykehus, er klart egnet til å skape frykt. Vi vet i dag at veldig mange barn får påvist korona. De leser disse overskriftene, sier Bejer Engh.

– Det har vært en dobbeltkommunikasjon fra helsemyndighetene. På den ene siden sier de at man ikke lar seg styre av smittetallene. Samtidig sier de at smitten blant unge må ned.

Hun er glad for at Guldvog har korrigert sine uttalelser, men peker på at dette bare er ett av mange eksempler fra ulike aktører som uttaler seg i media.

– Fakta skal selvfølgelig ut, og åpenhet er bra. Men vi må kommunisere nøkternt og nyansert. Barn og unge følger med på hva som skjer i samfunnet. De får med seg hva som blir skrevet og sagt. Derfor må både profesjonelle aktører og mediene være bevisst på hvordan de kommuniserer om barn og korona, sier Bejer Engh.

– Det er positivt at helsedirektøren nå ønsker å se på hvordan man kommuniserer om barn og korona i det offentlige rom.

Onsdag i forrige uke erkjente helseminister Bent Høie at myndighetene har sagt to ulike ting om smittesituasjonen den siste tiden.

– Vi har sagt at vi ikke ønsker for høye smittetall før størstedelen av befolkningen er fullvaksinert, og vi har sagt at smittetallene ikke lenger skal styre livet vårt når vi kommer dit at størstedelen av befolkningen er fullvaksinert, sa han på en koronapressekonferanse onsdag.

– Meldinger om at flere tusen barn kan havne på sykehus, er klart egnet til å skape frykt. Vi vet i dag at veldig mange barn får påvist korona. De leser disse overskriftene, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hva vet vi om barn og covid-19?

Spørsmålet om hvor farlig koronaviruset er for barn og unge, har vært et opphetet tema gjennom hele pandemien.

  • 45.500 barn og unge mellom 0 og 19 år er hittil påvist smittet i Norge i løpet av pandemien. 0,4 prosent av de i alderen 0–17 som har fått påvist smitte, har vært innlagt.
  • Siden om lag halvparten av de smittede ikke oppdages, samt at en fjerdedel av barna ble innlagt for andre sykdommer, anslår FHI at om lag 0,15 prosent av de smittede barna har vært innlagt. En høy andel er dessuten spebarn under ett år.
  • FHI anslår at ti prosent av 16- og 17-åringene i Norge allerede har vært smittet. Per 11. august har det vært innlagt 27 pasienter i denne aldersgruppen.
  • Om lag 30 barn og ungdom har vært innlagt med det som er den kanskje alvorligste ettervirkningene av koronaviruset, nemlig MIS-C. Det står for «multiorgan inflammatorisk syndrom assosiert med covid-19».

Barna som har vært innlagt, lå i snitt kun to døgn på sykehus.

I løpet av hele pandemien er det rapportert om to dødsfall blant barn og unge i Norge. Selv om FHI mener at covid-19 «er generelt lite farlig for barn og unge».

Samtidig er det bred enighet om at det fortsatt er mye vi ikke vet om viruset og langtidsvirkninger.

Denne uken kom en britisk undersøkelse blant 17.000 barn, hvor ett av syv barn fortalte om symptomer 15 uker etter at de ble smittet.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Barn