Barneministeren krever gransking: Innrømmer at barnevernet gjør barna sykere
Psykisk syke barnevernsbarn får ikke den helsehjelpen de trenger. Nå krever barne- og familieministeren en gransking, og helseministeren lover flere sengeplasser.
Aftenposten har gransket det myndighetene ikke har gjort: At svært mange alvorlig psykisk syke barn ender opp som kasteballer i barnevernet. Mange av dem får ikke den helsehjelpen de trenger.
Etter en rekke avsløringer den siste tiden, møtte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sammen for å svare på hva de vil gjøre for de sykeste barnevernsbarna.
– Hvordan er det for deg som barne- og familieminister å se at barn i barnevernet blir sykere av barnevernet?
– Det er en tung sak. Jeg tenker veldig mye på dette. Det skal ikke være sånn at et system skal være en driver til å bli sykere. Jeg tar dette på stort alvor og vil gjøre noe med det, både på kort sikt, men også på lengre sikt med en systemendring, sier Toppe.
Krever kartlegging
Nå lover de å troppe opp innsatsen. De mest alvorlig psykisk syke barnevernsbarna får ikke et godt nok tilbud, innrømmer de to.
Toppe krever at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skaffer den oversikten myndighetene mangler. Statistikk og kunnskap direktoratet manglet da Aftenposten startet sin gransking høsten 2021.
– Vi må få oversikt over antallet barn i barnevernet med alvorlig psykisk sykdom. Vi må vite hva vi gjør med disse barna i dag og kartlegge om regionene mener det er svikt rundt dem, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).
Toppe ber Bufdir ta kontakt med alle Bufetats regioner for å undersøke hvordan de mest sårbare barna på institusjon har det.
– Jeg vil ha klar melding fra Bufdir dersom de vurderer at tilgangen til helsehjelp for disse barna ikke er slik den skal være, sier statsråden.
Toppe krever også at Bufdir utvikler et nytt system for å følge bedre med på barnevernsbarn der risikoen for alvorlige hendelser er høy. Systemet skal gjøre det enklere å sette inn sterkere tiltak og koble på andre tjenester når det er nødvendig.
– Vi må gjøre alt vi kan for å unngå at barn under offentlig omsorg går til grunne. Vi må så langt det er mulig forebygge flere slike alvorlige hendelser som Aftenposten har avdekket.
Skulle ikke vært i barnevernet
Aftenposten har kartlagt at 261 barnevernsbarn er blitt flyttet over 2000 ganger til sammen siden de kom under barnevernets omsorg.
Svært mange av dem er alvorlig psykisk syke og har diagnoser som personlighetsforstyrrelser, traumer, autisme og Asperger syndrom, blant annet. Barnevernet klarer ikke å gi dem den omsorgen de trenger eller skaffe dem riktig helsehjelp.
Et av disse barna var Liv Monika Skjervik, som tok sitt eget liv under barnevernets omsorg.
– Foreldre som er gode omsorgspersoner, som får et alvorlig psykisk sykt barn, skulle fått et annet tilbud enn barnevernet. Men barnevernet har bistandsplikt. Vi kan ikke skrive disse barna ut etter tre dager, sier barne- og familieminister Toppe.
Divisjonsdirektør i Bufdir Kjetil Ostling skrev i et debattinnlegg fredag at så alvorlig psykisk syke barn slett ikke burde vært under barnevernets omsorg. Det er statsråden enig i.
– Når barna er blitt så syke, har ikke barnevernet hverken rammer eller kompetanse til å ta vare på dem. De trenger et helt annet tilbud, de trenger trygge botilbud og helsehjelp. De er skadet, traumatiserte og kan ha risiko for å dø.
Døden i barnevernet
Krever flere sengeplasser
Men som Aftenposten har fortalt: Det finnes ikke en eneste langtidsplass i psykisk helsevern for barn med sammensatte lidelser.
De sykeste barnevernsbarna har rett på helsehjelp, og det skal de få, lover Ingvild Kjerkol (Ap). Flere barn og unge enn før trenger psykisk helsehjelp. Spesielt den siste tiden har pågangen vært stor. Derfor krever helseministeren nå at det bygges opp flere sengeplasser i psykisk helsevern.
– I juni får helseregionene et oppdrag fra meg om å prioritere barn og unge. Vi planlegger økt kapasitet, både for de som trenger poliklinisk behandling, men også døgnplasser.
– Hvor mye skal det økes?
– Vi har styrket grunnfinansieringen med 700 millioner. Det skal økes innenfor de rammene regionene har, så det må de svare på. Når de blir bedt om å prioritere et behov, må de mobilisere, understreker Kjerkol.
Helseministeren mener også at det er viktig å legge til rette for at helsehjelpen kan komme dit barna er, ut på institusjonene. Slik er det ikke i dag, bortsett fra på to spesialisterte barnevernsinstitusjoner med fast ansatt helsepersonell. Men de har bare 11 plasser til sammen.
Helsetilbudet til andre institusjoner skal være basert på oppsøkende hjelp fra helseforetakene, gjennom ambulante helsetjenester, sier helseministeren.
Sykere av barnevernet
Flere langtidsplasser i barne- og ungdomspsykiatrien er en del av løsningen, mener Toppe. Men de sykeste barnevernsbarna må også ha trygghet der bor.
– De må i hvert fall ikke oppleve at de blir flyttet rundt, for da blir de enda sykere. Det må skje en hel systemendring, sier barne- og familieministeren.
– Hva konkret vil du gjøre for å stoppe det som foregår i barnevernet?
– Det er veldig strengt regulert når et barn flytter ut av hjemmet første gang, men de andre flyttingene er ikke like strengt regulert. Når barn som har det vanskelig og kanskje er syke fra før, opplever så mange brudd, blir de sykere av det. Vi må unngå flyttinger i det hele tatt.
