Norge

Gutta fra skauen

FORMELT var Norge under alliert overhøyhet efter at tyskerne overga seg 8. mai 1945. Norge var ikke et suverent land efter 8. mai - men de allierte lot i praksis nordmennene ta seg av sine egne saker. Dette tenker vi aldri over lenger.

  • Brøymer Bjørn

Det er universitetslektor Ole Kristian Grimnes som sier dette til Aftenposten. Han foreleser i moderne historie ved Historisk institutt ved Universitetet på Blindern.

Grimnes understreker at hjemmestyrkene hadde minimalt å stille opp mot de ca. 340.000 tyske soldater som befant seg i Norge da freden brøt løs. Milorgstyrkene utgjorde bare 40.000 mann. Men Hjemmefrontens ledelse hadde da heller ikke planlagt at de norske hjemmestyrker skulle ta kampen opp alene mot tyskerne om Wehrmacht ønsket å klore seg fast i Norge. Hvis tyskerne måtte nedkjempes på norsk jord, skulle det skje med allierte styrker under ledelse av general Sir Andrew Thorne. Milorg ville ha deltatt som en geriljabevegelse i en slik kamp.

Hauges innsats

— Jens Chr. Hauges innsats i Hjemmefronten var betydelig. Han var en av de viktigste hjemmefrontledere, først og fremst på det militære område. Hauge vokste frem som leder for Milorg, men ved årsskiftet 1944 / 45 fikk han en nøkkelstilling, idet han ble generalsekretær for den samlede hjemmefrontledelse. Det var Hauge som kanskje mer enn noen annen fikk til en forståelse mellom hjemmefront og utefront.

Hans betydelige innsats under krigen ble springbrettet for hans partipolitiske karriere i efterkrigsårene. Før krigen var han jo et ubeskrevet blad. Jens Chr. Hauge ble forsvarsminister i den første rene Arbeiderpartiregjering i 1945, og han spilte en stor rolle når det gjaldt gjenoppbyggingen av det norske forsvar, og en ikke mindre betydelig rolle når det gjaldt norsk tilslutning til NATO-pakten, fremholder Ole Kristian Grimnes.

Samtidshistorikeren påpeker at de allierte ikke hadde forberedt seg på noen kamp med tyskerne i Norge. Allierte styrker befant seg i maidagene 1945 på Kontinentet. Den norske regjering i London var nervøs for dette og presset stadig på for at allierte tropper kunne settes inn i frigjøringen av Norge.

Lav profil

— Fra 8. mai og til 14. mai 1945 var det et slags politisk tomrom i Norge. Kongen og regjeringen oppholdt seg i London. Hvem skulle styre landet i overgangsperioden? Det ble Hjemmefrontens ledelse, sier universitetslektor Grimnes, som fortsetter: - Hjemmefrontens ledelse fikk av regjeringen Nygaardsvold en formell fullmakt til å stille seg i spissen for styret av Norge. Denne hjemmefrontledelse var anonym. Så Norge ble i seks dager styrt av anonyme menn. De forble ukjente helt til Hjemmefronten ble oppløst. Hele ledelsen var ukjent for nordmenn flest inntil en regjeringsdelegasjon med kronprins Olav i spissen overtok styret 14. mai. Hjemmefrontens leder, Paal Berg, var den eneste i Hjemmefronten som allerede 13. mai ble presentert offentlig. Det skjedde på Honnørbryggen i Oslo, da Paal Berg ønsket kronprins Olav velkommen hjem efter fem års eksil. Det var første gang folk i det hele tatt fikk vite noe bestemt om Hjemmefrontens ledelse. Dette er en spesiell side ved frigjøringen som ingen tenker over. Hjemmefronten kastet ikke anonymitetens maske før den sluttet å styre 14. mai 1945.

— Hvorfor forble ledelsen anonym efter frigjøringen?

— Grunnen er utvilsomt at den ønsket å holde en så lav profil som mulig. For hjemmefrontledelsen ble under krigen anklaget for å ville spille en politisk rolle efter krigen. For best mulig å motvirke en eventuell mistanke om at den hadde politiske ambisjoner i fredstid, holdt ledelsen en lav profil blant annet altså ved anonymitet i dagene efter frigjøringen. Dessuten var hjemmefrontledelsen forsiktig med å gi direktiver til sentralforvaltningen efter 8. mai.

Paal Berg

— Men Paal Berg hadde da politiske ambisjoner? Han ble jo anmodet om å danne samlingsregjering i 1945.

— Ja, men han var intet politisk maktmenneske. Han fikk oppdraget fordi han var en samlende faktor. Paal Berg hadde ikke bare vært leder for Hjemmefronten, han var i tillegg høyesterettsjustitiarius, president for landets høyeste domstol, som hadde vist en fin holdning under krigen. Men Paal Berg klarte ikke å danne noen samlingsregjering.

— Hvorfor ikke?

— Han møtte politisk motstand, særlig fra C. J. Hambro, men også fra kommunistene. Paal Berg ønsket å stå over partipolitiske skillelinjer. Men da møtte han vanskeligheter og ga opp. Så henvendte Kongen seg til Einar Gerhardsen, som også sto sterkt. Han hadde jo både vært motstandsmann og sittet i tysk konsentrasjonsleir. Og han forsto seg dessuten på det partipolitiske miljø og sto seg bedre med kommunistene på det tidspunkt enn eksempelvis Paal Berg, sier Ole Kristian Grimnes.

Seiersdag

Han var selv åtte år gammel da han opplevet 8. mai 1945. Den dagen husker han godt - og han har sine grunner.

— Jeg bodde i Ullevål haveby, og der bodde også en gammel dame, som hadde et stort hus med en deilig have. 8. mai 1945 holdt hun stor fest med boller og brus for alle barn i nabolaget. De voksne fikk ikke komme. Og siden inviterte hun oss hver eneste 8. mai helt til hun ikke orket mer. Hun het Cathrine Arnesen og var overlærer ved Sagene skole. Hennes brusselskaper gjør at 8. mai står i en egen glans for meg.

Historikeren understreker at Hjemmefronten forberedte den tyske kapitulasjon grundig. I samarbeide med utefronten ble det satt opp lister over hvem som skulle arresteres. Grimnes legger ikke skjul på at det nok forekom enkelte feil under forberedelsene, så noen ble nok arrestert på feilaktig grunnlag.

— 8. mai var en seiersdag for de fleste nordmenn. Og en jubeldag for de titusener av østeuropeiske krigsfanger, som levet under de forferdeligste forhold. Det var disse mennesker som virkelig led under krigen i Norge. I forhold til dem hadde nordmenn det svært godt.

— Men Stalin sendte sovjetiske krigsfanger i Norge direkte til Sibir.

— Ja, han sendte mange av dem dit. Men hvor mange sovjetiske krigsfanger som ble deportert til Sibir, vet vi ikke. Stalin fryktet konsentrasjoner av soldater som hadde overgitt seg til fienden og så sett andre forhold.

  1. Les også

    Festung Norwegen: Kamp eller kapitulasjon?

  2. Les også

    Siste dag på Grini

  3. Les også

    Frigjøringssymbol i knickers og selbustrømper

  4. Les også

    Det Tredje Rikes fall

  5. Les også

    Skjebnedag også for taperne

  6. Les også

    Hans Majestet har den glede...

  7. Les også

    Førstemann hjem med fly

  8. Les også

    Spennende fredsdager for Regjeringen

  9. Les også

    Kongen samlet hele Norge

  10. Les også

    Malurt i gledens beger

  11. Les også

    Kan det skje igjen?

  12. Les også

    Dyp respekt for Sovjets kamp

  13. Les også

    47 radioagenter i 45

  14. Les også

    Livsfarlig hemmelig tjeneste

  15. Les også

    Betagende hjemkomst til land i fred

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Da freden slapp løs, var det som å løfte av en trykkoker

  2. DEBATT

    Tvilsomt dekorasjonsvedtak av Forsvarsdepartementet | Lars Borgersrud

  3. A-MAGASINET

    Kort forklart: Da Norge jublet for freden, var det noen som holdt pusten

  4. KRONIKK

    Er det egentlig grunnlag for å kritisere hjemmefronten?

  5. HISTORIE

    Dokumenter avslører: Tyskere beskyldte norske styrker for overgrep etter krigen

  6. KOMMENTAR

    Jens Chr. Hauge og jødeforfølgelsene