Ropstad risikerer straffeforfølgelse etter ny avsløring, mener jusprofessor

Aftenpostens nye avsløring kan føre til flere reaksjoner for KrF-lederen, blant annet tiltale for skattesvik, mener jusprofessor.

Kjell Ingolf Ropstad sa han hadde utgifter på hjemstedet. Det har ført til en skattefordel på 175.000 kroner.

Aftenposten har avslørt at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har tatt aktive grep for å unngå å betale skatt på statsrådsboligen. Ved å oppgi at han dekket utgifter på foreldrenes hus, fikk han en skattefordel på 175.000 kroner i 2020. Ropstad innrømmer at han oppga utgiftene for å betale mindre i skatt.

Han sier han avtalte med foreldrene at han skulle dekke faste utgifter for dem mot slutten av året. Men da Statsministerens kontor etter dialog med Skatteetaten mente at det var irrelevant for hans skattesituasjon om han hadde utgifter på hjemstedet eller ikke, betalte han ikke.

– Det var en dårlig vurdering som jeg beklager og ikke skulle gjort. Og jeg skjønner at det er mange som er skuffet over at jeg gjorde den vurderingen, sier Ropstad til Aftenposten.

Les også

Ropstad etter ny Aftenposten-avsløring: – Jeg gjorde en dårlig vurdering. Det vil jeg beklage.

Tre potensielle reaksjoner

Jon Petter Rui, professor i jus ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø, har økonomisk kriminalitet som et av sine kompetansefelt. Han presiserer at han ikke sitter på all informasjon i saken. Han uttaler seg derfor på generelt grunnlag om mulige konsekvenser av Ropstads handlinger.

Han peker på tre potensielle reaksjoner for barne- og familieministeren:

  1. Endringsligning
  2. Tilleggsskatt
  3. Straffeforfølgelse for skattesvik

– Først må det treffes et vedtak om endringsligning. Det betyr at man må betale riktig skatt, altså den skatten man ikke har betalt, sier Rui til Aftenposten.

Jon Petter Rui er jusprofessor med økonomisk kriminaltet som et av sine fagfelt.

Så kan Ropstad ilegges en tilleggsskatt av Skatteetaten.

– Ut i fra beløpets størrelse er det naturlig å vurdere dette, sier han.

– Det tredje alternativet er tiltale for skattesvik. Men det er en skjønnsmessig vurdering om det er Skatteetaten eller påtalemyndigheten som tar saken, sier Rui.

– Hvem er det som bestemmer dette?

– Som oftest blir det Skatteetaten, sier han og legger til:

– Man ser på beløpets størrelse, så ser man på graden av skyld. Det er de to viktige elementene for om det skal bli en straffesak.

Jusprofessoren sier at det i denne typen saker skal svært mye til for å få gehør hos domstolene for at lovverket er uklart.

– I rettssystemet skal det svært mye til for å få gjennomslag for et argument om at lovverket er utydelig eller at man ikke forstår jusen riktig, sier han.

– Kan få tilleggsskatt på opp til 60 prosent

Professor emeritus Ole Gjems-Onstad ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved BI, sier Ropstad ut fra Skatteetatens strenge praksis vanskelig kan unngå å måtte betale skjerpet tilleggsskatt, hvis han bevisst har gitt uriktige opplysninger.

Skjerpet tilleggsskatt utgjør enten 40 eller 60 prosent av det opprinnelige skattebeløpet, avhengig av hvor grovt skattemyndighetene vurderer det til å være.

Dette utgjør enten 70.000 eller 105.000 kroner ekstra i skatt for Ropstad, i tillegg til beløpet på 175.000 kroner som han ikke betalte.

Gjems-Onstad viser til bestemmelsene i skatteforvaltningslovens paragraf 14–6, der det fremgår at skjerpet tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig til den «som forsettlig eller grovt uaktsomt gir skattemyndighetene uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler».

Professoren sier det er en klart høyere terskel for at et forhold kan rammes av paragraf 378 i straffeloven, om skattesvik.

– For at en slik straffebestemmelse skal anvendes, vil det kreves mer enn at det er gitt uriktige opplysninger. For en som ikke kjenner saken i detalj, synes det lite fruktbart å gå nærmere inn på den bestemmelsen, sier Gjems Onstad.

– Politiet bør begynne etterforskning

Jusprofessor Mads Andenæs mener Aftenpostens siste avsløring er alvorlig for Ropstad. Saken krever nå en politietterforskning, mener han.

– Skatteetaten vil helt rutinemessig gjøre undersøkelser av saker som dette. Men politiet bør begynne etterforskning på egen hånd. Hvorvidt det foreligger straffbare forhold, avhenger av de opplysningene som er gitt til Stortinget, Statsministerens kontor og ligningsmyndighetene, sier han.

Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo mener politiet må åpne etterforskning mot KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad etter Aftenpostens siste avsløring.

Andenæs er professor i privatrett ved Universitetet i Oslo.

– Det er en rekke straffebestemmelser som kan være relevante her. Det er bare politiet som kan håndtere dette videre, og det er en naturlig oppgave for dem å ta, sier Andenæs.

Fredag ettermiddag opplyser Oslo-politiet til Aftenposten at de ikke vil iverksette etterforskning av Ropstad på eget initiativ, men vil avvente Skatteetatens vurderinger.

Jusprofessoren mener det er viktig at saken blir undersøkt grundig. Bare slik kan tilliten til myndighetene unngå å svekkes, sier han.

– I Norge er det en tendens til å bagatellisere brudd på tillitsforhold og loven. En av grunnene er ofte at vi ikke skal fremme politikerforakt. Men jeg tror enhver kan være enig i at det å ikke skrive om eller etterforske slike saker, det vil gi det aller største bidraget til forakt mot politikere.

Aftenposten har spurt Ropstad hvordan han vil stille seg til en eventuell politietterforskning.

– Jeg vil ikke kommentere det lovmessige. Som du vet, er jeg i kontakt med Skatteetaten for å gjøre opp for meg, sier Kjell Ingolf Ropstad til Aftenposten fredag formiddag.

Kan ikke kommentere

Skatteetaten har taushetsplikt, og kan ikke uttale seg i enkeltsaker. Seksjonssjef Lene Marie Ringså i Skatteetaten sier på generelt grunnlag at det kun ilegges tilleggsskatt «hvis de manglende opplysningene har gitt deg en skattemessig fordel».

Tilleggsskatten er i utgangspunktet 20 prosent av den skattemessige fordelen, men «for grove og særlige grove tilfeller har Skatteetaten mulighet til å gi skjerpet tilleggsskatt slik at den samlede tilleggsskatten kan bli på 40 til 60 prosent», sier Ringså.

Skatteetaten har ikke mulighet til å kommentere om etaten vurderer å politianmelde en sak, eller om saken allerede er anmeldt.

Artikkelen er endret 17. september klokken 13.19.