Norge

Langt færre fikk hjerteinfarkt under pandemien. Nå lurer spesialistene på hvorfor.

Hjerteinfarkt omtales ofte som blålysmedisin. Pasientene må komme raskt til behandling. Under pandemien ble 11 prosent færre rammet av sykdommen.

De tre månedene Norge var stengt ned, kom færre til sykehus med hjerteinfarkt og hjertesvikt. Håndvask, spriting og bedre smittevernhygiene kan være en av årsakene.

  • Tine Dommerud
    Journalist

Nedgangen av pasienter med akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt er på 8 til 10 prosent sammenlignet med 2019. Og dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i 2020 var den laveste som er registrert siden 1970.

Det viser nye tall fra Hjerte- og karregisteret i Folkehelseinstituttet.

Noe av nedgangen kan ha sammenheng med koronapandemien.

Hjerteinfarkt er en alvorlig tilstand som utvikler seg raskt. Det er derfor viktig å komme tidlig til sykehus. Hjerteinfarkt er den hyppigste enkeltårsaken til død i den vestlige verden.

Det er nedgang i alle hjerte- og karsykdommer i 2020, størst er den for hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt.

Overlege Rune Kvåle ved Folkehelseinstituttet sier det er vanskelig å si noe sikkert om hva nedgangen skyldes.

– Men den kan ha sammenheng med tiltakene som ble satt inn for å bekjempe koronaviruset, sier han.

– Må finne årsakene

Generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen er fornøyd med tallene. Hun sier man nå må finne ut mer om årsakene til nedgangen.

– Er det slik at enkle rutiner eller tiltak kan bidra til å redusere omfanget av hjertesykdom fremover? Om fravær av influensa og andre smittsomme sykdommer gjør at vi fjerner en mulig utløser for hjertesykdom, er det viktig kunnskap, sier hun.

Gerhardsen lurer på om man bør fortsette med smitteverntiltak.

– Kanskje er det flere grunner til at vi bør fortsette med håndvask, hoste i albuen og å holde oss hjemme med forkjølelsessymptomer?

Størst nedgang da Norge var stengt ned

Tallene viser at nedgangen var størst i mars og april 2020. Det var samtidig som regjeringen satte inn omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset.

Det var blant annet strenge begrensninger på hvor mange man kunne være i private hjem og strenge smitteverntiltak.

Dessuten minnet helsemyndighetene om hvor viktig det var å vaske hendene, hoste riktig og å holde seg hjemme hvis man var syk.

Kvåle trekker frem disse mulige årsakene til nedgangen:

  • Den generelle nedgangen i planlagte innleggelser for ulike operasjoner/behandlinger som ikke haster.
  • Færre har oppsøkt lege på grunn av andre årsaker. Som noen pasienter med milde eller forbigående symptomer
  • Det har ellers vært diskutert om nedgangen i influensasykdommer etter at tiltakene ble satt inn i mars kan ha hatt en betydning.

Dødeligheten er den samme

– Ut fra tall fra Dødsårsaksregisteret er det imidlertid ikke grunn til å tro at disse endringene har påvirket dødeligheten som følge av hjerte- og karsykdommer samlet sett: Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i 2020 var den laveste som er registrert siden 1970, påpeker han.

Dødsårsaksregisteret viser at nedgangen i dødeligheten fra 2019 til 2020 har vært innenfor det som er forventet når vi sammenligner med trenden de ti siste årene.

– Dette gjelder også dødsfall på grunn av akutt hjerteinfarkt, sier Kvåle.

Rune Kvåle i FHI sier det også er en mindre nedgang i antall registrerte hjerneslagpasienter.

– Men når vi ser på hele 2020, var nedgangen i antallet førstegangstilfeller pr. 100.000 innenfor det som kunne forventes, fastslår Kvåle.

Henrik Schirmer, professor i kardiologi ved hjerteavdelingen ved Akershus universitetssykehus (Ahus), var i fjor medforfatter i en norsk studie som er publisert Circulation.

Studien viste at dødeligheten i Norge gikk ned sammenlignet med vanlige år.

Han mener statistikken fra Hjerte-kar-registeret bekrefter at antallet pasienter med hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt er gått ned.

– Kan det skyldes at noen hjertepasienter har gått under radaren? Ikke oppsøkt helsevesenet?

– Nei. Dødeligheten har også gått ned. Det har vært en reell nedgang av disse pasientene. Under pandemien har vi oppført oss mer fornuftig. Svært mange tok vaksinen mot sesonginfluensa. De fleste er vaksinert mot covid-19, sier han.

Henrik Schirmer forklarer at med mindre sykdom i omløp reduseres også betennelsesreaksjoner.

– Å gå med en betennelsestilstand i kroppen kan øke risiko for hjerteinfarkt.

Les også

  1. Hvordan kan vaksiner ha alvorlige bivirkninger?

  2. Halvering av hjerteinnleggelser under pandemien

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Helse