Norge

Ekspert i helserett om de sykeste barna: Loven som kunne sørget for at de ble innlagt, tolkes for strengt

Helsepersonell må vurdere om det er fare for livet til suicidale tenåringer. Men de tolker lovverket som kunne fått de sykeste barnevernsbarna lagt inn på tvang, for strengt, mener helserettsekspert Anne Kjersti Befring.

A-magasinet fortalte fredag historien om Liv Monika.
  • Lene Skogstrøm
    Journalist
  • Ingunn Røren
    Journalist

Fredag skrev A-magasinet om Liv Monika Skjervik. Da hun ble psykisk syk, overtok barnevernet omsorgen for henne. Den suicidale jenta skulle få helsehjelp, men psykiatrien kunne ikke tvangsinnlegge henne. Tenåringen var verken psykotisk eller alvorlig sinnslidene, slik loven krever. Derfor ble hun skrevet ut av akuttpsykiatriske avdelinger etter gjentatte forsøk på å ta sitt eget iv.

Liv Monika Skjervik var over 16 år og kunne derfor bestemme selv hvilken helsehjelp hun ville ta i mot.

Les også

Døden i barnevernet

– Skaper vanskelige situasjoner

I Norge er barn over 16 år helserettslig myndige. Ungdom kan selv velge om de vil ta medisiner, snakke med psykolog eller legges inn i psyiatrien.

I 2017 kom en bestemmelse om at man ikke kan bruke tvang overfor samtykkekompetente personer. Å være samtykkekompetent betyr at du kan ta egne avgjørelser om behandling, og at legene mener du forstår konsekvensene av valgene du tar.

– Det skal mye til for at noen blir vurdert til ikke å være samtykkekompetent. Dette skaper en god del vanskelige situasjoner, sier Anne Kjersti Befring, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Hun kjenner til flere foreldre som har vært i fortvilte situasjoner, fordi deres barn motsetter seg behandling, men er vurdert som samtykkekompetente.

– Ungdommene legges inn, men skrives like fort ut av psykisk helsevern fordi de ikke vil ha hjelp, sier Befring.

Anne Kjersti Befring. Førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Rigide tolkninger av loven

Befring påpeker at bestemmelsen om samtykkekompetanse ble laget for at alle skulle kunne samtykke til hjelp. Den ble ikke primært laget som en regel som skulle være til hinder for tvangsinnleggelse i psykiatrien.

– Men i praksis blir det ofte rigide tolkninger, sier helserettseksperten.

Til tross for at loven åpner for at samtykket kan falle bort dersom det er fare for pasientens liv og helse.

Men det virker ikke som om dette tas hensyn til når det gjelder unge med selvmordstanker. De vurderes som samtykkekompetente, selv om de må sies å utgjøre en fare for eget liv.

Når barnet ikke er i stand til å ivareta egne interesser, må andre ta avgjørelsen om helsehjelp, mener hun.

– Det er svært få døgnplasser i barne- og ungdomspsykiatrien. Det er lagt opp til at hjelpen skal gis som samtaleterapi på poliklinikk. Dette, sammen med at det er blitt en høy terskel for tvangsinnleggelser, kan føre til at mange unge ikke får nødvendig hjelp.

Ingvild Skogen Bauge. Leder for Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening (NBUPF).

– Vanskelige avgjørelser

Ingvild Skogen Bauge er leder for Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening.

– Det kan være fryktelig vanskelig å avgjøre om en ung pasient forstår konsekvensene av å si ja eller nei til behandling. Særlig hvis man ikke har en relasjon til pasienten eller kjenner historien, sier hun.

– Vurderingen blir basert på et øyeblikksbilde.

Hun understreker at en trygg relasjon til en behandler er avgjørende.

– Å ikke samtykke til behandling, betyr ofte at det er akkurat motivasjonen vi må jobbe med.
Bauge mener en helserettslig myndighetsalder på 16 år stort sett er en god ting for det store flertallet.

– Men de som har laget loven om samtykkekompetanse og tvangsinnleggelse, har ikke sett for seg alle de vanskelige situasjonene man kan stå overfor.

Håkon Kongsrud Skard. President i Norsk Psykologforening.

Psykologforeningen: – Mer tvang er ikke løsningen

– Det er tragisk når unge mennesker tar sitt eget liv, og tjenestene som skal hjelpe dem, har kommet til kort. Men økt bruk av tvang er ikke løsningen, mener Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk Psykologforening.

Han mener at barnevernet i stedet må skaffe barn og unge med psykiske lidelser et bedre behandlingstilbud, gjerne knyttet til institusjonene de bor på.

– Man må komme tidligere til og skape større kontinuitet i behandlingen og oppfølgingen. Det vil bety mer enn større adgang til å bruke tvangsinnleggelser, sier han.

Presidenten utdyper:

– Når unge mennesker uttrykker selvmordstanker eller begår destruktive handlinger, er det naturlig at vi får lyst til å holde dem tilbake og hindre dem med makt. Men det beste tiltaket for å redusere antall selvmord, er sannsynligvis at pasienter får enkel og rask tilgang til effektiv og koordinert behandling. Det er langt fra situasjonen i dag.

Skard påpeker at det dessverre ikke alltid er mulig å hjelpe alle.

– Noen situasjoner er blitt så alvorlige at behandlerne ikke lenger er i posisjon til å klare å hjelpe. Psykiske lidelser kan også være dødelige. Men det aksepterer vi i mindre grad enn at kreft og infeksjonssykdommer er det.

Les mer om

  1. Barna Norge svikter
  2. Psykisk helse
  3. Selvmord