Norge

FNs flyktningsjef i Oslo: Har aldri sett så stor givervilje og solidaritet som nå

– Krigen i Ukraina kan bli et vendepunkt, sier Filippo Grandi til Aftenposten. Private givere har donert over 1,4 milliarder kroner til FNs høykommissær for flyktninger.

Filippo Grandi er FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). På et møte i Oslo tirsdag, fortalte han om sterke møter med ukrainske flyktninger i Moldova og Polen. – De kunne ikke bruke mobilene fordi lyset fra dem kunne tiltrekke seg bomber. Det minnet meg om det foreldrene mine fortalte fra andre verdenskrig, de måtte henge blått papir foran vinduene.
  • Olga Stokke
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

– Folk tar inn over seg forholdet mellom krig og flukt. Nå ser vi en historisk stor givervilje og solidaritet. Krigen i Ukraina kan bli et vendepunkt.

Det sier Filippo Grandi, FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Samme dag som strømmen ut av Ukraina passerte to millioner personer, besøkte han Oslo. Tirsdag hadde han møter med justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) og utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap). På et seminar ved Institutt for fredsforskning (Prio) diskuterte han fremtidens håndtering av flyktninger. Og han snakket med Aftenposten.

– Det som skjer nå, er forbløffende. Aldri før har UNHCR mottatt så store donasjoner fra private givere i forbindelse med en flyktningkrise, sier han.

Private har gitt mer enn det regjeringer har gjort.

Det vil endre seg. Tirsdag fikk Grandi nemlig fått løfte om store beløp fra både Norge (250 millioner kroner) og Tyskland.

Privatpersoner gir millioner i kontanter

Men da Aftenposten møtte ham, hadde UNHCR fått 233 millioner dollar (2,1 mrd. Kr) til å håndtere Ukraina-krisen. 156 millioner dollar (1,4 mrd. Kr) av dette var fra private organisasjoner, firmaer, banker og privatpersoner.

Privatpersoner hadde alene sendt inn 34 millioner dollar bare i kontanter.

For mange er Ukraina et land langt borte. Men de ser seg selv i barna som flykter sammen med gråtende mødre. Med fedrene som står igjen, for å krige mot russerne.

– Hvis krigen fortsetter, vil vi se at også menn kommer ut fra Ukraina, sa Filippo Grandi på et møte om internasjonal flyktningpolitikk i Oslo.

Nylig besøkte Grandi Ukrainas naboland Polen, Romania og Moldova. Det er alltid nabolandene som tar den største børen når folk flykter fra landet sitt. Polen har allerede mottatt en million flyktninger. Halvparten av dem kan være barn.

UNHCR planlegger for fire millioner flyktninger, men Grandi understreker at det er et estimat.

– Før jeg selv så det som skjer på grensen, tenkte jeg at jeg overdrev. Nå tenker jeg at jeg kanskje har underdrevet, sier Grandi til Aftenposten.

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener at Norge bør kunne avlaste nabolandene ved å hente ukrainere hit. Til det svarer han:

– Delt ansvar er avgjørende. Men jeg kommer ikke til å si at europeiske land skal ta mot så og så mange flyktninger. Dette må skje på en ordentlig måte.

– Men det som skjer nå, er best: La folk dra dit de vil, der de allerede kjenner noen, hvor de kan bo. Dermed belaster de ikke det offentlige systemet. Hvis du regulerer for mye, går vi glipp av en praktisk løsning som er til beste for alle.

Norge innstilt på å avlaste

Justisdepartementet opplyser til Aftenposten at regjeringen setter av inntil to milliarder kroner til humanitær bistand.

– Det kan også bli aktuelt for Norge å avlaste Ukrainas naboland med å ta imot flyktninger til Norge, opplyser statssekretær Astrid Bergmål (Ap).

Hvor mange og hvordan, er det for tidlig å si noe om.

– Norge samarbeider tett med EU, og Norge er positiv til å bidra til en fordeling av flyktninger innenfor rammen av det europeiske samarbeidet, skriver Bergmål.

Høykommissæren er tilfreds med det norske engasjementet.

– Slik går Norge foran med et godt eksempel. Dette er også en måte å dele ansvar på.

Grandi som er fra Italia, husker godt flyktningbølgen i 2015. Da følte land som Italia og Hellas seg sviktet av EU. De ble sittende med ansvaret for storparten av flyktningene fra Syria, og andre land.

Han håper det kan gjøres bedre denne gangen.

Ved den polske grensen kommer det ukrainere på flukt hele døgnet.

Han vet at snart kommer neste bølge med ukrainske flyktninger. De som ikke har noen de kan dra til.

– Hittil har folk fra middelklassen flyktet. De har kjæledyr og råd til transporten til Italia, Frankrike eller Polen. Men når den andre bølgen kommer, er det uunngåelig at vi trenger et system hvor EU-land, Canada, USA, Sveits og Norge kan fordele flyktninger mellom seg.

– Nå er det et øyeblikk for aksept for flyktninger i Europa. La oss bruke det til å få på plass et bedre system for å håndtere flyktninger i Europa.

Grandi vil at:

  • EU blir bedre til å definere hvem som er flyktning og ikke.
  • En slik kartlegging må være rask.
  • Ingen må returneres før en slik kartlegging har skjedd.

Den store givergleden og solidariteten som strømmer fra hele verden mot det ukrainske folket, må utnyttes.

– Krigen i Ukraina kan bli et vendepunkt, sier han.

– Men er det lettere for oss å føle sympati med lyshårede ukrainske flyktninger enn de som flykter fra land i Afrika, Asia eller Midtøsten?

– De fleste følte også sympati med afghanerne som flyktet fra Taliban. Folk ble berørt. Nå ser vi det samme.

Men han vet at folks meninger kan endre seg. Derfor mener han at politikere og regjeringer må gå foran med en bevissthet om hvordan vi møter dette på en god måte.

– Jeg håper den solidariteten vi ser nå, vil vare.

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Ukraina
  3. Flyktninger
  4. Russland