Millioner dør av dårlig vann

2 milliarder tonn forurenset avløpsvann pøses inn i verdens vannveier hver eneste dag. Millioner av mennesker blir syke eller dør. En katastrofe truer, frykter FN.

Rent vann er en svært begrenset ressurs. Vi nærmer oss 7milliarder mennesker på kloden, men vi kan bare nyttegjøre oss 1prosent av verdens ferske vannmasser. For bare 2,5prosent av alt vann er ferskvann – resten er saltvann. Og 70prosent av ferskvannet er frosset i ismassene i Antarktis og på Grønland. Mye av det resterende ferskvannet ligger så dypt under bakken at det ikke er tilgjengelig.Vi tar heller ikke godt nok vare på denne ene prosenten vi har til rådighet, skal vi tro FN. Organisasjonen nå har oppsummert situasjonen for hvordan vi håndterer spillvann fra kloakk, industri og landbruk verden over og hvilke konsekvenser det får at denne håndteringen er altfor dårlig.

Sykt vann

2milliarder tonn forurenset avløpsvann tilsvarer 2millioner tonn med fast kloakkmasse, som urenset og ubehandlet blir skyllet ut i innsjøer, elver, overflatevann og havområder. Sagt på en annen måte: Hver eneste dag året rundt blir verdens vannkilder forurenset av mer enn dobbelt så mye spillvann som hele det norske kommunale avløpssystemet håndterer i løpet av et helt år.

Eller et annet bilde: Hver person i den rike del av verden produserer 600liter spillvann fra do, bad, vaskemaskiner, oppvask og lignende hver eneste dag. Det tilsvarer 400 store 1,5 liters colaflasker. Gjennomsnittet for hele verdens befolkning er 150colaflasker daglig, og i den fattige delen av verden går 90prosent av dette avløpsvannet rett ut i hav og ferskvannskilder uten noen form for rensing. Både mennesker og økosystemer er truet. Dette fremgår av rapporten «Sick Water?», som FN-organisasjonene UNEP (FNs miljøvernprogram) og UN-HABITAT (FNs bosetningsprogram) la frem tidligere i vår.

Hvert eneste år dør 1,8millioner barn under fem år som følge av sykdom forårsaket av forurenset vann — det er ett barn hvert 20.sekund. Mer enn halvparten av alle verdens sykehussenger er til enhver tid belagt med pasienter som er syke som følge av urent vann, og hvert år dør det flere mennesker som følge av forurenset vann enn det antall som mister livet i ulike voldshandlinger, krig inkludert.

Også naturen lider. Utslippene medfører at innsjøer og havområder kveles, oksygen forsvinner. Slike marine dødsoner dekker allerede 245000 kvadratkilometer - et område like stort som all verdens korallrev - og har alvorlige konsekvenser for fiskerier, livsgrunnlag og næringskjeden.

Som om ikke dette er nok: Befolkningsvekst, urbanisering og klimaendringer vil forverre situasjonen ytterligere.

Katastrofe

-Folk flest tenker nok at spillvann ikke er noe man trenger å bry seg med. Men med tanke på helse og bærekraftig utvikling er dette et av verdens største problemer. Ser man i tillegg på klimaendringer og utviklingen av slumstrøk i storbyene, der kloakkstrukturen er ikke-eksisterende eller fullstendig underdimensjonert, så står vi overfor en katastrofe av dimensjoner, sier Christian Nellemann. Han er leder av UNEPs utrykningsgruppe ved Grid Arendal og en av medforfatterne til rapporten «Sick Water?».

Rent drikkevann er ett av FNs viktigste tusenårsmål, mener Nellemann.

-Hvis man ikke har tilgang til rent drikkevann, blir folk syke. Og det går ikke bare ut over folks helse, men påvirker også deres evne til å jobbe og deres mulighet til å ta seg av barna sine. Grunnlaget for at man skal kunne produsere noe, er at folk er friske. Se for eksempel når folk reiser på ferie til Syden. De blir magesyke og sier at de ikke er vant til den lokale bakteriefloraen. Men også de lokale innbyggerne blir syke. Dette berører størstedelen av verdens befolkning, nesten seks milliarder mennesker. For det er bare 1,2 milliarder av verdens befolkning som bor i Vesten.

Det er forbedringer på gang, men bare i noen områder: I vestlige land og deler av Asia. Mens Afrika henger langt etter.

Megabyer

Kraftig urbanisering og store klimaendringer vil forsterke problemene, frykter FN. I dag bor halvparten av verdens befolkning i byer, og 21 av verdens 33 megabyer - byer med flere enn 10millioner innbyggere - ligger i kystområder, der økosystemene er spesielt sårbare. Verdens befolkning vil ventelig passere ni milliarder innen 2050, mens antallet som bor i byer, vil øke dobbelt så fort - fra dagens 3,4milliarder til 6,4milliarder mennesker de neste 40 årene. Antall mennesker som bor i byenes slumstrøk vil øke med 400millioner og utgjøre 1,4milliarder mennesker bare i løpet av de neste ti årene.

-Vi står overfor en enorm befolkningsøkning i byene - tre milliarder flere mennesker enn i dag. Det er et gigantproblem. Det er altså snakk om å flytte et helt India og et helt Kina inn i storbyer der det er blitt hugget ned skog og vegetasjon for å byen skal vokse. Vi vet at klimaendringer vil føre til kraftig økning i nedbørsmengden, og disse nedbørsmengdene vil treffe avskogede lier og bakker og asfalterte byområder med det resultat at enorme mengder flomvann vil renne nedover, igjennom byene, hvor det drar med seg kloakk og avløpsvann, og treffe de lavtliggende områdene, der de fattige bor. Det er et gigantisk problem, sier Nellemann.

Landbruk

Mellom 70 og 90prosent av vårt vannforbruk går til overrisling i landbruket, noe som medfører at halvparten av alt ferskvann blir forurenset før det når frem til byene. Derfor er det store forbedringsmuligheter ved å gjøre noe med denne landbruksforurensningen.

-Mulighetene ligger i å restaurere økosystemene og etablere skog og vegetasjon langs elver, bekker og vann. Skog og våtmarksområder er 10-20 ganger mer effektive til å rense vann enn renseanlegg - og langt billigere. Renseanlegg skal ikke bare bygges, de skal driftes og vedlikeholdes også, og slike investeringer er langt høyere enn hva det koster å beskytte de naturlige renseanleggene. Du ser det når du går i skogen når det regner - vannet i bekken er helt klart. Så enkelt er det.

Få investeringer vil gi større avkastning enn å sikre vannforsyning og bedre sanitæranlegg, mener FN. For hver dollar man investerer, får man 3-4dollar tilbake, avhengig av hvilken del av verden og hva slags teknologi det er snakk om.

-Det er tre ting man kan gjøre: Det er viktig å sikre skogs- og våtmarksområdene rundt byene, man må dimensjonere kloakkstrukturen for den befolkningsveksten og det ekstremværet vi vil få de neste 40-50 årene og man må vurdere drikkevannsforsyningen til byene i et helt nytt perspektiv. Man kan hente rent vann langt unna, Kina henter nå vann fra Himalaya. Uansett må man ha en nasjonal vannforsyningsplan, det holder ikke at hver enkelt kommune har et ansvar. Det går an å gjøre noe med dette. Se bare på Oslofjorden, som er langt renere nå enn for 30 år siden takket være renseanlegg og håndtering av avløpsvann. Det viktigste er at man er klar over omfanget og tar inn over seg dimensjonene i den befolkningsøkningen vi vil få de neste 40 årene, sier Nellemann.