Politietterforsker om IT-trøbbelet: «Det er umulig for meg å bruke internett på jobbmaskinen»
Trege, utdaterte systemer og «fryktelig mye papir» preger drapsetterforsker Thomas Kvalnes' hverdag. IT-prosjektet som blir stoppet etter 240 millioner og ingen leveringer, skulle ha ordnet opp i problemene.
BAKGRUNN:
IT-prosjektet til 240 mill. skulle revolusjonere norsk politi. Nå blir det stanset. Ingenting er levert.
— Ja. Da får vi bare sitte her og vente.
Nesten 45 sekunder tar det før nettleseren åpner seg på Thomas Kvalnes' stasjonære jobbmaskin.
Som taktisk etterforsker på voldsavsnittet i Oslo politidistrikt jobber han med store drapssaker, der en del av etterforskningen naturlig nok foregår på nettet. Men det lar seg simpelthen ikke gjøre på kontor-PC-en til Kvalnes.
— Å sikre en Facebook-profil, for eksempel, er helt umulig på denne maskinen. Systemet er ikke bygget for moderne bruk av internett, som sosiale medier, videostreaming eller programtillegg, som Java eller flash. Dette er nødvendig for å kunne sikre digitale spor på internett. Hvis flere streamer en video samtidig, stopper det helt opp, forteller Kvalnes.
Kopierer alt og begynner på nytt
Løsningen for ham er å ha en ha en ekstern laptop som han selv administrerer, med egen tilkobling til internett.
— Der har jeg også mulighet for å bruke oppdatert, vanlig programvare, som er avgjørende i min jobb, sier Kvalnes.
Han kopiererer da alt av dokumenter fra straffesakssystemet inn på en minnebrikke, og bygger saken på nytt ved bruk av Adobe Acrobat Pro på den eksterne laptopen. Verken Adobe Pro eller ekstern laptop er standard utrustning for etterforskere i dag.
— Dette er altså en lokal løsning som vi selv har tatt i bruk for å kunne være tilnærmet digitale i distribusjon av saksdokumenter, sier Kvalnes.
Brukte 200.000 på internreklame for skrotet IT-prosjekt Noen av de 240 millionene gikk til en animert film om det nå nedlagte prestisjeprosjektet. Den er laget «for å politiets målbilder for Merverdiprogrammet internt i politiet»
Les hele saken her.
— IT-prosjektet kullseilte før det ble sjøsatt
Mye av det som faktisk har skjedd på IKT-fronten i politiet, har først og fremst bedret situasjonen for polititjenestemenn ute i felt. Nettbrettene gjør det mulig å bruke politisystemene i og rundt bilene. Men hele politiet er fortsatt avhengig av et saksbehandlingssystem kalt Basisløsninger, som knapt er endret siden det ble innført i 1996.
- Det er utrolig lite intuitivt i bruk og med et utdatert brukergrensesnitt. Man kan heller ikke eksportere informasjonen inn i de prosjekt- og analyseverktøyene vi bruker, så der må vi legge inn all data på nytt. Det er dobbeltarbeid, sier Kvalnes.
Mange ulike systemer som går tregt, ikke snakker sammen eller klarer å behandle de økende informasjonsmengdene den digitale utviklingen medfører. Alt dette skulle det såkalte Merverdiprogrammet fikse, men etter 240 millioner kroner og ingen leverte tjenester blir det nå stanset, slik Aftenposten fortalte torsdag.
— Jeg tror ikke man kan kritisere beslutningen om at det ble stanset, for prosjektet kullseilte på en måte før det ble sjøsatt. Men våre behov er jo de samme. Nå frykter jeg at det største IKT-løftet som trengs mest, er det som vil bli utsatt lengst, sier Kvalnes.
Bruker arbeidsdagen bare på kopiering
Den aller største tidstyven i en politietterforskers hverdag er imidlertid alt papiret. Fortsatt er kopimaskin, hullemaskin og ringperm blant de viktigste arbeidsverktøyene til en etterforsker.
- Vi bruker uhyre mye tid på å skrive ut, kopiere opp og sende saksdokumenter fysisk, til advokater, retten eller andre instanser. Det er snakk om flere arbeidstimer hver eneste uke. Har vi en større varetektsfengsling er det ikke uvanlig at én etterforsker setter av arbeidsdagen bare til kopiering, sier Kvalnes.
Med full digital straffesaksbehandling kunne etterforskere slippe å dra på 10–15 ringpermer i drapssaker, og tiden kunne i stedet gått til reelle etterforskningsoppgaver.
— I dag er det rett og slett fryktelig mye papir, sier Kvalnes.
I politiet handler det om å redde liv. Da har man ikke tid til å vente på å få logget seg inn. Det er særlig betenkelig at dette skjer i politiet. Dette var sektoren alle var politisk enige om måtte styrkes etter 22. juli og Gjørv-kommisjonen. Kommisjonen peker også spesifikt på at IT-systemene må styrkes. Det er ikke mindre aktuelt fire år etter terrorangrepene.
Les hele kommentaren:
«Nok et trist IT-kapittel»
— Skrikende behov
Nettopp papirløs straffesaksbehandling var en av grunntankene i det gigantiske prosjektet som nå er stanset.
— Vi ble forespeilet en digital brukerportal som advokater og andre kan logge seg inn på, sånn at vi slipper å sende alt i posten hele tiden. Det ville også vært en sikrere løsning enn i dag. Men nå er vi er helt i limbo, og aner ikke hva som skjer, sier Kvalnes.
Kvalnes påpeker at behovet for modernisering er skrikende.
— Våre grunnleggende behov som etterforskere vil ikke bli møtt på lang, lang tid, slik det ser ut nå. Jo mindre saksadministrasjon og kopiering vi trenger å gjøre, jo mer tid får vi til å løse saker, sier Kvalnes, og slår fast:
— Vi behøver stabile, brukervennlige og helhetlige IKT-løsninger som kan frigi etterforskningskraft og tilby høy grad av informasjonssikkerhet.
Fagforening: Trodde på målsettingen
Torsdag ettermiddag la Politiets fellesforbund (PF) ut en pressemelding om saken.
- Alle er enige om at politiet har for dårlige datasystem og det er et skrikende behov for oppgradering. Vi trodde på målsetningen ved merverdiprogrammet og resultatene det skulle gi. Det er beklagelig at det er brukt så mye tid og penger og at det nå er skapt en usikkerhet om politiets datasatsing, sier Unn Alma Skatvold, nestleder i Politiets Fellesforbund.
I følge Politidirektoratet ble prosjektet stoppet fordi det var et ønske om raskere resultater for publikum og ansatte.
— Politiets Fellesforbund er litt skeptiske til at man skal flikke på det gamle i stedet for å bygge opp et nytt system. Vi håper at politiet snart får et oppdatert og moderne IKT-system som gjør arbeidsdagen lettere og som setter politiet i bedre stand til å løse sitt samfunnsoppdrag, avslutter Skatvold.
