Sentrale dokumenter om norske bistandsmilliarder skjult for offentligheten i UD

Regjeringen har gitt flere milliarder kroner til den globale vaksinealliansen Gavi. Korrespondanse knyttet til rapportering, utbetalinger, oppfølging, evalueringer og referater har manglet i UDs arkiver.

(NB! Denne artikkelen ble publisert i april 2017.)

27. januar 2015: I en tale på en giverkonferanse i Berlin lover statsminister Erna Solberg at Regjeringen vil gi mer penger til den globale vaksinealliansen Gavi.

Norge har i mange år vært en betydelig økonomisk bidragsyter for alliansen, som ble etablert for 17 år siden.

Fra 2012 til 2016 har både Stoltenberg- og Solberg-regjeringen bidratt med flere milliarder kroner. Denne januardagen varsler Solberg at pengebidraget skal økes til 1,25 milliarder kroner årlig.

Dermed har Norge forpliktet seg til å gi over 6 milliarder kroner til programmet frem mot 2020.

Og Regjeringen, som blir alliansens tredje største bidragsyter, er i godt giverselskap. Verdens rikeste person, Microsoft-gründer Bill Gates, er gjennom stiftelsen Bill & Melinda Gates Foundation en viktig bidragsyter.

Mangler brev om utbetalinger på milliarder

Midlene Norge bidrar med, ble frem til 2017 overført fra Utenriksdepartementet i Oslo til Gavis hovedkontor i den sveitsiske byen Genève.

UD har også flere ganger i året deltatt på Gavis styremøter.

Det er et viktig prinsipp i et demokratisk samfunn at du som borger skal vite hvordan skattepengene dine blir brukt og hva staten holder på med.

Stortinget har bestemt at vi som hovedregel har rett til å lese saksdokumenter om arbeidet som gjøres i offentlig sektor.

Men de siste årene har det vært begrenset med saksdokumenter registrert på Gavi i UDs elektroniske arkivsystem.

12 utgående dokumenter på 4,5 år

Det kommer frem i et utkast til en rapport om arkivering og innsyn i forvaltningen som Riksrevisjonen har sendt til flere departementer for å få tilbakemelding på.

Aftenposten har fått tilgang til utkastet, som ikke er noen ferdig rapport fra Riksrevisjonen.

Ifølge Riksrevisjonens utkast

• fantes det fra januar 2012 til 15. juni 2016 12 utgående dokumenter med Gavi, enkeltpersoner ansatt i Gavi eller styrerepresentanter som adressat.
• For årene 2012, 2013 og 2015 manglet brev til Gavi som bekrefter årlige utbetalinger fra UD i Oslo.
• Antall dokumenter med «Gavi» i sakstittelen i arkivsystemet lå mellom 15 og 29 dokumenter pr. år i perioden 2012 til 2015. I 2016 økte det kraftig, til 89.

Mener mye mangler i arkivet

Da Riksrevisjonen besøkte UD på Victoria terrasse i fjor sommer og gjorde søk på antall treff på ordet «Gavi» i alle e-postkasser på departementets e-postserver, fikk de treff i 25.000 e-poster.

Misforholdet mellom antall dokumenter i arkivet og mengden treff på e-postserver og fellesområdet er en indikasjon på at mye av saksbehandlingen disse årene kan ha skjedd utenfor saks- og arkivsystemet, ifølge utkastet til rapporten.

En mengde utgående korrespondanse mangler i arkivet, mener Riksrevisjonen. Dette er knyttet til:

• rapportering og utbetalinger
• juridiske forhold
• norsk oppfølging av avtalen og evalueringer
• instrukser for og referater fra styremøter og saker som skal drøftes og avgjøres på disse møtene
• saker i underliggende komiteer som for eksempel finans- og revisjonskomiteen.

Revisjonen mener i rapportutkastet at den mangelfulle dokumentasjonen kan være problematisk for Utenriksdepartementet, men også for offentligheten og forskere når forvaltningen av norsk bistand i denne perioden skal forskes på.

Det er kun manglende journalføring og arkivering som trekkes frem i utkastet til rapporten. Det kommer ikke frem noe som tyder på at dokumentasjon eller rapportering ikke er i orden.

UD: Har satt spørsmålstegn ved metoden

Frode Andersen, kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet, sier de fra UDs side reagerer sterkt på at et uferdig rapportutkast fra Riksrevisjonen er lekket til mediene.

– Rapporten Aftenposten viser til, er Riksrevisjonens førsteutkast som er blitt sendt ut for innspill og faktasjekk. I vårt svar til Riksrevisjonen har vi påpekt mangler i utkastet til rapport og satt spørsmålstegn ved metoden som er brukt til å komme frem til resultatene, sier Andersen.

– Rapporten skal gjennom flere runder med bearbeiding før den blir offentliggjort. Vi vet derfor ikke hvordan det endelige utkastet vil se ut og det blir feil å kommentere på enkeltelementer i rapporten i dens nåværende form, sier han.

Riksrevisjonen: En rapport under utarbeidelse

Riksrevisjonen sier til Aftenposten at de ikke vil kommentere rapporter som er under utarbeidelse.

Stein Morch, kommunikasjonsrådgiver i Riksrevisjonen, opplyser at versjonen Aftenposten har fått tilgang til, vil bli vesentlig endret etter tilbakemeldinger fra departementene og at det derfor blir feil å presentere den som Riksrevisjonens rapport.

Han sier rapporten har utsatt offentlighet og ennå ikke har vært til den første av to behandlinger av riksrevisor og riksrevisorkollegiet.