Norge

– På tide at det skjer endringer i videregående skole

I dag har alle rett til å komme inn på videregående skole, men ikke rett til å fullføre. Det vil et regjeringsoppnevnt utvalg nå endre på.

Elevene Caitlin Reyes, Cora Linn Hopp Auganes og Gina Gylver går i 3. klasse på Edvard Munch videregående. Dan P. Neegaard

  • Frøydis Braathen
    Journalist

– Jeg synes det er på tide at det skjer endringer i videregående skole, det er jo 25 år siden sist. Videregående skole bygger grunnlaget for samfunnet, sier Gina Gylver, som går i 3. klasse på Edvard Munch videregående skole i Oslo.

Medelevene Caitlin Reyes (18) og Cora Linn Hopp Auganes (18) er enige, men mener det er viktig å starte enda tidligere med å løfte elever som trenger det.

– Jeg mener man bør hjelpe elever som sliter med fag allerede fra ungdomsskolen, sier Hopp Auganes.

Går bort fra tidsbegrenset rett til videregående

Tirsdag la Ragnhild Lied frem den andre av to rapporter som skal se på hele strukturen for videregående skole. Det er ikke blitt gjort siden 1994 (Reform 94).

– Vi foreslår å gå fra retten til tre år videregående opplæring til en rett til å fullføre videregående, sier Lied, som har ledet det regjeringsoppnevnte utvalget.

  • Herman har ikke gått på skolen på to år. Rundt 12.000 elever lider av skolevegring.

Den største endringen Lied-utvalget foreslår er å gå bort fra dagens ordning med en tidsbegrenset rett til å fullføre videregående skole. I dag har elever bare rett på tre års videregående opplæring innenfor fem år.

I stedet vil utvalget utvide retten, slik at de som ikke består fag på videregående, skal ha rett til ny opplæring i faget. Det gjelder også etter at den normerte opplæringen på tre år er avsluttet, foreslår de.

– I dag får ungdommene bare én sjanse. Klarer de ikke fagene på VG1, kommer de seg ikke videre. Vi ser at tre år for å fullføre, er for knapp tid for mange, sier Lied.

Bare én av to med 35 skolepoeng fullfører videregående

Tall fra SSB viser at blant elever som har 35 grunnskolepoeng eller mindre vil bare halvparten fullføre videregående skole.

Ragnhild Lied har ledet det regjeringsutnevnte utvalget. Hun er utdannet lærer og har siden 2016 ledet Unio, Norges største hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede. Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Lied mener mange elever ikke er kvalifisert til å gjennomføre videregående skole.

– I dag stilles det ikke krav til hvem som kommer inn i videregående opplæring. Det høres fint ut, men det betyr at en del elever ikke er sterke nok faglig når de begynner på videregående skole.

Derfor foreslår utvalget å tilpasse tilbudet bedre til den enkelte elevs forutsetninger.

Les også

Norske elevers leseferdigheter går ned. Samtidig bruker elevene mer tid på skjerm.

Innføringsfag til elever med svakt utgangspunkt

Elever som ikke har et godt nok faglig nivå fra ungdomsskolen, skal få tilbud om innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk, foreslår utvalget.

Elevene som får tilbud om innføringsfag, skal begynne på videregående skole samtidig som de andre elever, men skal ta innføringsfag i stedet for det ordinære faget i en periode.

– Målet er at de skal kunne få de nødvendige kunnskapene til å kunne hoppe inn i den ordinære undervisningen etter hvert og på den måten ha bedre forutsetninger for å kunne fullføre, sier Lied.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner mottok utvalgets rapport om videregående skole. Dan P. Neegaard

– Kan sikre at flere fullfører videregående

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) synes utvalgets forslag er interessante, og at de peker på de største utfordringene i videregående skole i dag.

– Mange elever har for svake faglige forutsetninger til å kunne fullføre når de begynner på videregående skole i dag. Vi ser at en del av dem som dropper ut av videregående skole, bare mangler ett eller to fag. Det betyr at med en fullføringsrett kan vi kanskje sikre at enda flere fullfører, sier Sanner.

En fullføringsrett og innføringsfag vil bety ekstra kostnader, men Sanner tror det kan være verdt kostnadene.

– Jeg er helt sikker på at kostnadene ved å akseptere at én av fire dropper ut av videregående skole, er mye større. Så får vi se på hvilke motforestillinger som eventuelt måtte komme i høringen, sier Sanner.

Det er viktig å passe på at elever ikke faller ut, mener 18-åringene Caitlin Reyes, Cora Linn Hopp Auganes og Gina Gylver. Dan P. Neegaard

– Viktig å passe på at elever ikke faller ut

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, mener særlig forslaget om innføringsfag er spennende.

– Dette vil kunne hjelpe elever som starter på videregående med for dårlige forutsetninger. I tillegg er det viktig å anerkjenne at det er to ulike retninger innen videregående, studieforberedende og yrkesfagene, slik utvalget nå tydeliggjør, sier Handal.

Elevene Caitlin Reyes, Cora Linn Hopp Auganes og Gina Gylver er ikke redd for ikke klare å fullføre videregående, men støtter forslagene om fullføringsrett og innføringsfag.

– Det er viktig å passe på at elever ikke faller ut, mener Auganes.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. NORGE

    – Et 11. skoleår gjorde meg tryggere i fagene og mer sosial

  2. DEBATT

    Fremmedspråkene er nå truet i norsk videregående skole

  3. NORGE

    Utvalg foreslår færre timer med fremmedspråk: – Jeg er så glad for å ha lært et ekstra språk så godt

  4. NORGE

    Vil gi elever med lave karakterer alternativ skolegang

  5. DEBATT

    Elever i videregående skole bør gis mulighet til å velge en tredje vei

  6. NORGE

    Har din skole nok lærere? Sjekk alle landets skoler her.