Norge

- Pengene skal gå til barnas beste

Får Kristin Halvorsen det som hun vil, blir det vanskelig for private barnehageaktører å ta ut overskudd. - Ren symbolpolitikk, sier Private Barnehagers Landsforening.

Kaja Hagemoen Grøndahl (f.v), Kari Sofie Jacobsen, Sara Krogsethagen og Henry Liste Beverfjord solgte kaffe og hjembakst til Halvorsen Halvorsen da hun besøkte Mor Go´hjertas barnehage i Oslo i mars. FOTO: LISE ÅSERUD / SCANPIX
  • Randi Johannessen

Gigantsatsingen på barnehagesektoren har gitt en formidabel økning på få år: i 2003 fikk barnehagene 10,2 milliarder i tilskudd, i år får sektoren nesten tre ganger så mye: Nesten 30 milliarder utbetales i form av tilskudd i 2011. Rundt halvparten går til private barnehager.

Ikke tydelig nok

Nå vil kunnskapsminister Kristin Halvorsen styrke kontrollen med tilskuddene til de private barnehagene. Formålet er at pengene skal komme barna til gode, og unngå at aktører tar ut store summer i utbytte.

— Regelverket har til nå ikke stilt tydelige nok krav til de private aktørene, og det gjør vi noe med. Vi må sikre at det er oppslutning i befolkningen at vi skal bruke 30 milliarder kroner i offentlige midler til barnehager, hvorav rundt halvparten går til private aktører, uttalte Kristin Halvorsen på en pressekonferanse tirsdag.

Truet med å stenge

Det ble bråk da Halvorsen i april i fjor lanserte et forslag om begrensninger på utbyttetak i private barnehager. I forslaget stod det blant annet at kommunene skulle kunne kreve tilbake verdier som er bygget opp i barnehagen når barnehagedriften opphører.

Kristin Halvorsen strammer inn.

Det betyr i praksis at eiere som har brukt fritiden, tatt ut lite lønn og brukt og egne midler til å bygge og drive en barnehage, risikerte å miste det de hadde opparbeidet seg.Private Barnehagers Landsforening svarte med å true med å stenge alle landets private medlemsbarnehager dersom regjeringen ikke snudde i saken.

Har snudd

Det har regjeringen nå gjort; i stedet for å jakte overskuddet, vil Halvorsen at kommunene skal følge tilskuddet og pengebruken il de private barnehagene.

Kunnskapsdepartementet foreslår en ny lovbestemmelse skal fastslå at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barnehagebarna til gode.

Følgende vilkår må være oppfylt for at barnehagen skal kunne disponere overskuddet:

  1. Barnehagen må dokumentere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling benyttes i tråd med formålet.
  2. Midlene skal kun dekke kostnader direkte tilknyttet barnehagedriften.
  3. Regnskapene skal revisorattesteres.
  4. Barnehagene kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnader per heltidsplass enn det kommunen har i egne barnehager.
  5. Alle kjøp av varer og tjenester fra bekjente har priser som ikke er høyere enn tilsvarende kjøp fra fremmede, dvs markedspris. Et eksempel er at barnehagen ikke skal ta en urimelig høy husleie for egne lokaler eller belaste barnehagen med urimelig høye lønninger for egen arbeidsinnsats.

Konsekvenser

Lovbrudd vil få konsekvenser, varsler Halvorsen: Kommunen vil kunne holde tilbake tilskudd, redusere neste års tilskudd eller kreve penger tilbakebetalt dersom vilkårene ikke oppfylles.

— De offentlige tilskuddene skal ikke gå til privat formuebygging, men til barnehagebarnets beste. Vil vil sikre at midlene går til å styrke kvaliteten i barnehagen. Å sikre kompetansen blant ansatte er en viktig del av dette, sier Halvorsen,

Hun kaller høringsforslaget et signal til dem som vil drive seriøst. Samtidig er intensjonen å sikre seriøse, private aktører gode og forutsigbare rammebetingelser.

Mange seriøse

Halvorsen understreker at de aller fleste private barnehager i dag driver seriøst, og at barnehagesektoren ikke er en sektor som tar ut mye i utbytte, sett i sammenheng med de store tilskuddene som gis.

— Men tallene forteller ikke mye om urimelig internprising og om hva slags utbyttesituasjon barnehagene kan få i fremtiden. Vi har eksempler på at enkelte konsern tar penger fra barnehagedriften ved å sette opp husleien langt over markedsverdi, sier Halvorsen.

Det vil ikke bli et forbud mot utbytte, slik det er for privatskolene. Det vil heller ikke settes tak for hvor mye som kan tas ut.

— Denne sektoren har en spesiell karakter; mange har for eksempel investert egne midler, og slitt hardt. Men dersom regelverkes følges, vil det være lite rom for store utbytter dersom regelverket følges, sier Halvorsen.

Til å leve med

Arild Olsen, administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund (PBL), kaller høringsforslaget ren symbolpolitikk.

— 95 prosent av barnehagene i dag driver slik forskriften foreslår. Det nye er revisorattesten, sier Olsen, som er glad for at departementet har tatt innover seg tilbakemeldingene fra blant annet PBL i det nye forslaget.

Dette forslaget er bedre og til å leve med, sier Olsen, som samtidig fremholder at hovedproblemet ikke er tatt tak i:

— Det er store variasjoner i tilskuddet til hver enkelt barnehage i kommunene, og hovedproblemet er at de ikke får overføringene de skal ha i tide. Dette har ikke statsråden gjort noe med. Jeg er overrasket over at kunnskapsdepartementet har brukt så mye ressurser på et forslag som allerede utøves av de fleste barnehagene, sier Olsen.

Underskudd

PBL sa til barnehage.no i 2009 at de aldri vil akseptere urimelig utbytte, og viser til at i dag driver mange aktører med underskudd; ifølge en undersøkelse utført av Fürst og Høverstad for kunnskapsdepartementet hadde barnehageeiere et samlet underskudd på 177 millioner kroner i 2008.

— 1/3 av våre medlemmer driver med underskudd, men det nevnes ikke. For dem har høringsforslaget ingen betydning, sier Olsen.

— Skal man tjene penger i barnehagesektoren, må man ha bygd barnehage i periode uten full barnehagedekning. I dag er det vanskelig å ta ut stort utbytte, sier han.

Høringsforslaget skal sendes ut til 4200 høringsmottakere.