Norge

Forskernes sammenligning av korona og influensa skapte stort engasjement. Slik svarer de på kritikken.

Forskerne sammenlignet koronadødsfall med influensa i Skandinavia. Mange har stilt spørsmål ved regnestykket.

En jente på lekestativet i skolegården ved Bygdøy skole i Oslo. Fortsatt er skoler og barnehager over hele landet stengt på grunn av koronaviruset. Barnehager åpner 20.april, mens 1–4. trinn åpner 27.april. Foto: Erik Johansen

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

I en artikkel i Aftenposten langfredag gikk åtte norske forskere ut mot myndighetenes strenge koronatiltak. De har sammenlignet koronadødsfall i Skandinavia med influensa og kommet frem til at influensa tar flere liv.

Artikkelen har skapt stort engasjement. Flere har også stilt spørsmål ved forskernes metoder og funn, og om det er riktig å sammenligne med influensa.

Både Norge og Danmark har innført svært inngripende tiltak for å forhindre økt koronasmitte. Ingen av disse har vært tatt i bruk mot vanlig influensa.

I denne saken, og i et debattinnlegg i Aftenposten, svarer forskerne på kritikken.

Dette var funnene

De åtte forskerne driver med såkalt klinisk effektforskning. Det vil si at de gjennomfører studier for å vurdere effekten av ulike tiltak opp mot den helsemessige gevinsten.

Fra 15. februar til 9. april har de daglig undersøkt tallene for koronasykdom og død i Norge, Sverige og Danmark. De har så sammenlignet disse tallene med influensadødsfall.

Forskerne har ikke sett på andelen smittede som dør (letalitet), men antall dødsfall per 100.000 innbyggere (mortalitet). De fant at:

  • I de fire siste influensasesongene var det i gjennomsnitt 21 influensadødsfall i Norge hver dag. Det var daglig 23 influensadødsfall i Danmark og 53 i Sverige, ifølge forskerne.
  • Fra 15. februar til 9. april var det i snitt 1,9 koronadødsfall i Norge hver dag. Det daglige snittet for Danmark og Sverige var henholdsvis 4,4 og 8,4 i samme periode.

WHO har vist til at totalt i verden dør 3,4 prosent av dem som har fått påvist koronasmitte. Til sammenligning dør vanligvis under 1 prosent av dem som er smittet av influensa.

Det er stor usikkerhet knyttet til dødelighetstallene for covid-19 fordi mange smittede ikke blir testet og registrert. Resultatet er det ser det ut som at en langt høyere andel dør av sykdommen enn det som er reelt.

Slik har de regnet

Norge fikk sitt første smittetilfelle 26. februar. Det første koronadødsfallet kom 12. mars. Flere har derfor stilt spørsmål ved hvorfor forskerne begynte sin undersøkelse allerede 15. februar.

Tre av forskerne, professor Michael Bretthauer, lege Lise Helsingen og professor Mette Kalager sier til Aftenposten at startdatoen for undersøkelsen ikke har mye å si for forskjellen mellom landene. De sier at de valgte 15. februar fordi antallet smittede begynte å stige i Europa den dagen.

Det første koronadødsfallet i Skandinavia ble registrert i Sverige 11. mars.

Slik ser regnestykket ut hvis forskerne heller ser på perioden 11. mars–11. april: 28 koronadødsfall i snitt hver dag i Sverige, 8 i Danmark og 4 i Norge. Det er fortsatt lavere enn tallet for influensadødsfall i de tre landene.

– Befolkningen i Sverige er dobbelt så stor som i Norge og Danmark. Vi presenterer derfor antall mennesker som har dødd per 100.000 innbyggere i landene, sier Kalager.

De har valgt å undersøke mortalitet i stedet for letalitet fordi letatlitetsrater påvirkes av testhyppighet, som varierer mye mellom tidsperioder og fra land til land.

Les også

Les forskernes debattinnlegg her: Korona-sammenligning med andre land og sykdommer er helt avgjørende | Bretthauer, Helsingen, Kalager

Da Aftenposten først omtalte undersøkelsen, var ikke forskerne ferdige med sin forskningsartikkel. Forskerne delte sin foreløpige konklusjon med Aftenposten for å spille den inn i den pågående debatten om koronatiltakene i Norge.

I forskningsartikkelen, som ble publisert påskeaften, har forskerne brukt perioden 26. februar–11. april. Forskernes konklusjon er den samme: Det dør flere av korona i Sverige, som har hatt langt mindre strenge tiltak, enn i Danmark og i Norge. Men dødeligheten er foreløpig lavere i alle landene enn ved vanlig influensa.

Forskerne anbefaler derfor en gradvis nedtrapping av tiltakene.

«Mortaliteten er foreløpig lav i de tre landene. Gradvis nedtrapping av tiltakene og systematisk åpning av for eksempel skoler, treningstilbud og kulturtilbud ved bruk av loddtrekningsforsøk bør vurderes som ledd i et lærende helsesystem. Kun på denne måten vil vi kunne få svar på hvilke tiltak som har de effektene vi ønsker. Det vil kunne spare oss for lidelse og kostnader ved eventuell neste bølge av pandemien eller ved en ny pandemi», heter det i forskningsartikkelen.

Derfor sammenlignet de med influensa

Uavhengig av hvilken periode forskerne ser på, kommer de altså frem til at flere dør av influensa enn korona i Norge, Sverige og Danmark. Men flere har stilt spørsmål ved om det i det hele tatt er riktig å sammenligne korona med influensa.

Overlege Siri Helen Hauge ved Folkehelseinstituttet sier det er åpenbart at koronaviruset ville medført alvorlig sykdom hos mange – spesielt eldre – i større grad enn influensa, uten noen smitteverntiltak.

Rebecca Cox, professor på influensasenteret ved Universitetet i Bergen, har påpekt at alle land som i begynnelsen ikke innførte strenge tiltak, har vært nødt til å gjøre det siden.

Langerud Sykehjem i Oslo har i likhet med sykehjem over hele landet innført besøksforbud for å hindre koronasmitte. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

I forskningsartikkelen skriver forskerne at de valgte å sammenligne korona med influensa fordi det er vanskelig å tolke koronadødsfallene for seg selv. Til Aftenposten sier professor Mette Kalager at også influensa krever mange menneskeliv, uten at det medfører store restriksjoner eller medieoppslag.

– Vi forventet at covid-19 skulle ha vesentlig høyere dødelighet enn influensa, tatt i betraktning at vi i Norge har iverksatt de strengeste tiltakene siden andre verdenskrig.

Hun forklarer at de brukte offentlig tilgjengelige tall som finnes for influensa i Norge, Sverige og Danmark. Så regnet de ut gjennomsnittet som døde av influensa i de fire siste influensasesongene for å kunne sammenligne med covid-19-tallene.

– Registrene gir influensatall som såkalt overdødelighet. Det vil si hvor mange flere personer som dør i influensasesonger enn det som er ventet utenom. Ut ifra kurvene her kunne vi beregne hvor mange som dør hver dag og hver uke gjennom hver influensasesong. Vi brukte en tiukers sesong og presenterte et gjennomsnitt av tallene for døde hver dag.

– Man kan selvsagt regne på lengre eller kortere perioder og bruke det laveste eller høyeste tallet for å vise at tallene varierer fra år til år istedenfor gjennomsnitt, men det gir ikke veldig forskjellige resultater, sier Kalager.


Presisering 13.04: I en tidligere versjon av denne saken skrev vi at WHO estimerer at 3,4 prosent av koronasmittede dør. Det er ikke riktig at det er et estimat. WHO presenterte dette tallet på en pressekonferanse 3. mars. Det var basert på et regnestykke over antallet som på det tidspunktet hadde dødd, delt på antall bekreftede smittetilfeller.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE

    Smitte blant innvandrere: En av to koronapasienter i Norge er født i et annet land

  2. NORGE

    Ingen holdepunkter for at nye virusendringer vil gi mer alvorlig sykdom

  3. NORGE

    Minkfarmer i flere land har hatt koronautbrudd. I Norge er det ennå ikke påvist smitte hos dyr.

  4. NORGE

    Direkteblogg om korona

  5. NORGE

    Teststasjon i Bergen fortsatt stengt på grunn av kullosforgiftning blant ansatte

  6. OSLOBY

    Bak smittetallene finnes flere oppløftende tegn. Derfor strammer ikke Oslo inn koronareglene nå.