Frykter konsekvensene av at helsetjenester for barn er stengt ned: – Man kan ikke drive utredning av barn på telefon eller video

Fagpersoner bruker ord som «bekymring», «redsel», «frykt» og «krise» om situasjonen som har oppstått.

Flere ansatte som jobber med barn og unge, er flyttet for å jobbe med smittesporing. NB: Illustrasjonsbilde.

Barnevernet får færre bekymringsmeldinger. Det skriver konsulentselskapet Deloitte i en rapport som ble lagt frem tirsdag.

De har intervjuet flere ansatte, som mener det kommer av at færre «ser» barna, slik som skoler og barnehager. Det fører igjen til at færre avdekker forhold som meldes til barnevernet. Undersøkelsen viser også at barnevernet gjennomfører færre fysiske møter, som hjemmebesøk, tiltak i hjemmet og avlasting.

Det er ikke bare i barnevernet det merkes. Andre ansatte som jobber med ungdom, er flyttet for å drive med smitteoppsporing. Ansatte Deloitte har snakket med, bruker ord som «bekymring», «redsel», «frykt» og «krise» om situasjonen som har oppstått.

– Helsepersonell må selv ta kontakt med familier og barn som er i risiko nå. Familier og barn tar ikke kontakt selv når timene deres blir avlyst, sier Mari Trommald.

– Nærmest helt stengt ned

– Mye av personellet i skolehelsetjenesten, helsestasjoner for ungdom og BUP er omdisponert for å betjene opplysningstelefoner innenfor smittevern eller drive smitteoppsporing. Andre deler av tjenestene har fått beskjed om at barn ikke skal komme på kontoret. Det sier seg selv at man ikke kan drive utredning av barn på telefon eller video, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Hun er med i regjeringens ekspertutvalg som har sett på tiltak for barn og unge under koronaepidemien. Utvalgets rapport ble offentliggjort tirsdag, og var en del av grunnlaget for beslutningen om å åpne barnehager og skoler igjen.

– Tilbudet om helsetjenester for sårbare barn og unge er nærmest helt stengt ned, sier Trommald.

I delrapporten til Deloitte gjennomgås en rekke tjenester for barn og unge. Her er noen av funnene fra de ulike tjenestene:

Da de gjennomførte undersøkelsen, slet Deloitte selv med å komme i kontakt med en del av skolehelsetjenestene på telefon. Noen klarte de ikke komme i kontakt med i det hele tatt, selv etter gjentatte forsøk.

Det indikerer at det også kan være vanskelig for elever å komme i kontakt med helsesykepleierne, skriver konsulentselskapet.

– Ikke tatt hensyn til barn og unge

Ekspertgruppen og Trommald advarer om at konsekvensene kan bli store.

– Viktige behandlingsforløp hos barneleger og i barne- og ungdomspsykiatrien er blitt avbrutt. Vi i ekspertutvalget anbefaler at dette går tilbake til normalen så raskt som mulig, sier hun.

Hun sier at det er viktig at det blir tydelig at det er trygt å oppsøke tjenestene.

– Telefoner og chattetjenester er bra, men de erstatter på ingen måte de tjenestene som kommuner og sykehus har brukt år på å bygge opp.

Helsepersonell er trent med smittevern og må selv ta kontakt med familier og barn som er i risiko nå.

– Folk tar ikke kontakt selv, når timene deres blir avlyst. Derfor bør helsepersonell selv drive mer oppsøkende virksomhet, sier Trommald.

Bent Høie vil ha normal drift i helsetjenesten.

Høie: – Barn og unge skal prioriteres

Helseminister Bent Høie sier at beskjeden til kommunene og sykehusene etter påske vil være at helsetjenesten bør fungere mer som normalt.

– Nå er vi i en situasjon der vi ikke har en ukontrollert smittespredning. Man har brukt tid til å forberede seg, man har lagt gode planer og har rutiner og beredskap. Da må vi tilbake til en normal drift av helsetjenesten, og det er helt klart at de først må prioritere tilbudet til barn og unge, understreker han.

I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet torsdag ber barneombud Inga Bejer Engh departementet om å følge med på hvordan helsetjenestene til barn og unge fungerer nå og gi formelt uttrykk for at disse skal være i drift så langt det er mulig.