Nesten halvparten av dem som kjører bil til jobb, sier de kunne ha valgt sykkel i stedet

Mange rapporterer at de kunne ha syklet til jobb og forklarer bilvalget med at de «ikke gidder».

Hvor mange av dem som i dag kjører bil til jobb, mener selv de kunne syklet eller gått?

En reisevanesjekk Respons Analyse har gjort for Fremtind Forsikring, som eies av DNB og SpareBank 1, kan gi et svar. Fremtind har i flere år fulgt nordmenns reisevaner, ikke minst for å finne ut hva slags forsikringer folk trenger i fremtiden.

– Forholdet vårt til bil er i voldsom endring, sier Svein Skovly, innovasjonssjef i Fremtind.

Fremtind og meningsmålingsbyrået Respons analyse har spurt nordmenn over hele landet om de «kunne valgt å gå eller sykle til jobben i stedet for å kjøre bil».

Svarene viser at kvinner mener de har et større sykkelpotensial enn menn:

• 47 prosent av kvinnene sier de kunne syklet til jobben.
• 39 prosent av mennene svarer det samme.
• Flest melder om sykkelpotensial i aldersgruppen 25–34 år, nemlig 49 prosent.
• Over seks av ti i Akershus oppgir at de ikke kunne valgt å sykle eller gå.
• I Oslo svarer litt færre – ca. 50 prosent – det samme.
• I underkant av 1000 personer er spurt i undersøkelsen fra Respons.

• Veivesenets nasjonale reisevaneundersøkelse har et større tallgrunnlag enn Fremtinds. Den siste viste at kollektivtrafikken vokser raskere enn sykkelbruk.

Hvorfor velges sykkel bort?

Men en ting er å kunne. En annen å faktisk sykle. Ifølge Svein Skovly er det påfallende mange i aldersgruppen opp til 44 år, det mange regner som «miljøgenerasjonen», som sier de ikke gjør det, fordi de ikke gidder.

– Det dreier seg om 11 prosent, flere enn 100.000 personer, sier Skovly.

I tallmaterialet til Respons er reiseveien til og fra jobb og skole i snitt på 23 km. Om alle som sier at de faktisk kunne syklet i stedet for å kjøre, ville det redusert landets utslipp av CO₂ med 4000 tonn, hver eneste hver dag.

4000 tonn CO₂ tilsvarer ca. 40.000 bilturer mellom Oslo og Trondheim. Regner man med 230 arbeidsdager i året kunne man spart bilkjøring tilsvarende over ni millioner slike turer.

– Men å få alle som kan, til å sykle, er selvsagt vanskelig å oppnå, sier Skovly.

Oslo skiller seg fra resten

I to år har Fremtind registrert kjøreadferden til 30.000 kunder over hele landet. Tilsammen har de kjørt over 200 millioner kilometer. De bruker bilen 280 timer i løpet av et helt år, noe som innebærer at den står i ro 96,8 prosent av tiden.

– Vi ser stor forskjell på bilbruk i sentrale Oslo og i resten av landet. I Oslo finner vi flest helgebilister. Faktisk ligner bilbruk i Sandvika og Lillestrøm mer på bilbruken i en by som Hammerfest. Veldig mye av kjøringen er småturer, sier Svein Skovly.

Ifølge ham er 75 prosent av bilturene vi gjør kortere enn én mil. 60 prosent er på under 5 km.

Slik bruker vi bilen i morgen

– Alt i alt ser vi radikale endringer i bilbruk og reisevirksomhet. Vi kan bekrefte at stadig færre eier bil, men i stedet leier, eller deler. Og selvkjørende biler vil føre til større endringer enn folk i dag tror, sier Skovly.

– Hva slags endringer?

– De vil trolig føre til at enda færre eier bil, og at vi må tenke nytt om forsikring. Fra individuelle løsninger blir det nå løsninger for hele «flåter». Med biler som i økende grad styres av teknologi vil vi nærme oss luftfart. Flyprodusenten forsikrer i dag produktansvaret, flyselskapene flyene og driftsansvaret, mens de som reiser bare trenger en reiseforsikring.

• Flere og flere ungdommer dropper sykkelen. De blir heller kjørt.