Ship O hoi for en 17 mai!
Hun er gammel korpsmusiker og elsker 17. mai. I år måtte hun dra i gang et helt spesielt tog i Oslo.
– Det er i hvert fall ti! Se – nå kommer de! Fantastisk!
Siri Bangfil står i bunad bak rattet på Carmensita, en 58 fot lang tidligere fiskebåt og jubler. Hun speider innover Frognerkilen i Oslo og ser en håndfull båter gli utover i retning Lysakerfjorden på solglitrende sjø.
– Og se, Christian Radich er på gang, sier hun, og peker mot den staselige seilskuta med stø kurs mot oss.
Hvorfor hun er så begeistret – for ikke å si litt smånervøs? Fordi det er hun og mannen Dag Egil Bull Sletholt som har dratt i gang det som skulle bli et av de meste spektakulære innslagene i en ellers litt mager 17. maifeiring i hovedstaden.
Så snur hun seg – og roper ut.
– Nei se, så mange! En hel armada! Og der kommer de inn fra Bærum også. For et syn! Jeg må gråte litt.
Da startsalutten går nøyaktig klokken ti, klarer ingen om bord lenger å telle. Flere hundre pyntede båter – fra vannscootere til redningsskøyter og havseilere – duver i mer eller mindre samlet flokk etter Christian Radich.
Folk i bunader, flosshatter og seilerjakker roper «gratulerer med dagen», synger nasjonalsangen via VHF-radioen, vifter med flagg og gliser om kapp, mens korpsmusikken runger fra høyttalere.
Og Siri Bangfil, som hadde håpet på minst 50 båter? Hun er regelrett speedet på lykke.
– I går var jeg så nervøs at jeg ikke klarte å spise. Nå er jeg bare takknemlig og lykkelig. Værgudene har vært greie og Oslofolk har mobilisert.
Bor i båt
Så hvordan havnet kvinnen fra Lofoten her? Hun og mannen har lenge hatt båt, og hver gang ferien var slutt og de måtte på land, var det like trist.
For fem år siden solgte de leilighet, innbo og bil og flyttet i en ganske liten båt. For nøyaktig et år siden fikk de tilslaget på den 58 fot store ombygde fiskeskøyta Carmensita. Og elsker stadig livet om bord.
– Hvis jeg måtte flyttet i leilighet ville jeg gått inn i en dyp depresjon, sier hun og lovpriser fellesskapet blant båtfolket som overvintrer på Aker brygge. Og feriene? De tilbringes selvsagt om bord. Akkurat som 17. mai.
– Som gammel korpsmusiker elsker jeg 17. mai. Men i år kunne vi jo ikke samles som vanlig, måtte hun, som alle andre fastslå.
Da hun hørte på radioen at det skulle bli båtkortesje i Flekkefjord kom ideen.
Hun sendte ut noen følere: klarer vi å få til noe i Oslo også? Drømmen var å få enten Kongeskipet eller Christian Radich i front.
Radich hadde permittert alle ansatte og meldte først at det var umulig. Så snudde de og sa: Dette må vi være med på!
– Radich er jo Oslos egen skute, noe Oslofolk godt kan være litt mer bevisst. Og da åpnet ting seg, forteller Bangfil, med et smil som snart går hele kompasset rundt.
17. mai-komiteen var med – bare kortesjen var ferdig til saluttering og allsang klokken 13.00.
Arrangørparet begynte å sette i gang jungeltelegrafen, mens Oslo seilforening overtok det formelle arrangøransvaret.
– Men vi kunne jo ikke ane hvordan det skulle bli. Jeg håpet altså på 50, sier Bangfil, mens hun vantro ser på veggen av båter som har passert Nesodden og glir forbi øyene innover mot Sørenga.
Tradisjon?
Inne i sentrum, er det naturlig nok svært få som får nyte synet av 17. mai-tog byen aldri har sette maken til. Den ene gangen noen har prøvd å arrangere noe slikt i Oslo tidligere, dukket det opp fem båter.
De siste anslagene i dag lyder nå på drøyt 1000 båter. For hun som hadde ideen er konsekvensen selvsagt:
– Vi må gjenta det neste år, så folk får sett det!
