Norge

Lærerne sliter med å forstå læreplanene

Selv Språkrådet synes det er vanskelig å forstå forslaget til ny læreplan i norsk.

En læreplan forteller hva elevene skal lære i de ulike fagene på de forskjellige trinnene, men lærere Aftenposten har snakket med synes de er for uklare. Foto: NTB Scanpix/ Gorm Kallestad (illustrasjonsfoto)

  • Jørgen Svarstad

Aftenposten.no skrev torsdag om høgskolelektor Tarjei Helland. Han ledet arbeidsgruppen som kom med forslag til revidering av læreplanen i samfunnsfag. Men etter at forslaget gikk noen runder i byråkratiet mener Helland at det var blitt så dårlig at han ikke lenger kan stå inne for det.

Ifølge Helland, ble deler av læreplanen ødelagt fordi byråkratene legger mer vekt på språk enn innhold.

Aftenposten.no har snakket med flere lærere som forteller at læreplanene er så generelle at de bruker lang tid på å tolke dem.

— Det har gått forferdelig mange timer på skolene og rundt i hjemmene til norske lærere til å tolke hva de mener, sier engelsklærer på barneskolen Bjørn Sigurd Hjetland.

Han synes læreplanene er vanskelige å forholde seg til.

Ikke grammatikk

— En kollega av meg, som er norsklærer, sier at det er vanskelig å forholde seg til læreplanen i norsk når den for eksempel bare omtaler grammatikk én eneste gang i løpet av ti år. Som engelsklærer blir jeg litt skremt av det, sier han.

Ifølge Tarjei Helland, er læreplanbyråkratene opptatt av kompetansebeskrivende verb som «utforske», «drøfte, «reflektere», «vurdere» og «analysere» og en skepsis for «begrensende» verb. For lesing på fjerde trinn ble for eksempel «finne informasjon» i «tilrettelagte kilder» omgjort «utforske kilder».

«Formulere eigne setningar og enkle samfunnsfaglege tekstar på grunnlag av tilrettelagd informasjon» ble til «skrive tekst om samfunnsfaglege tema ved å bruke fagomgrep og vise til kjelder» (skriving fjerde trinn).

Språkrådet

Det er ikke bare lærerne som sliter med å forstå læreplanene. Fagbladet Utdanningmeldte på nett forrige uke at høringsnotatet for norskfaget har et så vanskelig språk at selv Språkrådet har problemer med å forstå ordbruken.

Rådgiver Eilov Runnestø sier til Utdanning at bruk av ord som folk flest må slå opp i ordbøker for å forstå, ikke er greit.

Samfunnsfagslærer Linn Marie Kjekshus Selmer sier lærere bruker mye energi på å «oversette» ordene.

— Vi kan ikke bruke begreper som «reflektere» og «analysere» overfor elevene. Det er opp til hver enkelt lærer å definere og omskrive. Det er litt snodig at Utdanningsdirektoratet og Kunndskapsdepartementet ikke bestreber seg på å bruke ord som flere skjønner, sier læreren på Ringstabekk ungdomsskole.

Ikke annen verdenskrig

Tarjei Helland ledet arbeidet med å revidere læreplanen i samfunnsfag, men mener byråkratispråket har ødelagt forslaget til så mye at han ikke lenger vil assosieres med arbeidet.- Antall ord i en setning er blitt viktigere enn hva kommende generasjoner skal lære, sa han til Aftenposten forrige uke. Foto: Jørgen Svarstad

Hun synes de språkkravene går på bekostning av innholdet.— Man ønsker at formuleringene skal høres «læreplanaktige» ut fremfor at lærere, foreldre og etter hvert elvene skal forstå dem.

Hun mener også det kan virke tilfeldig hvilke temaer som spesifiseres i læreplanene og viser til at det ikke står at elevene skal lære om andre verdenskrig, men bare «sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet». Derimot er både den franske revolusjon og den amerikanske frigjøringskampen spesifisert.

Tor Inge Hjelle, undervisningsinspektør på Stranda ungdomsskole istemmer:

- Når det kommer læreplaner og rundskriv er den største jobben ofte å tolke hva de egentlig mener, sier han.

- Ikke for vanlige folk

Han sier det kan være et problem at ulike skoler tolker læreplanene ulikt.

— Først må vi lage en lokal fortolkning og deretter må vi forenkle deres språk så elever og foreldre forstår det. Men det trenger ikke å være en korrekt fortolkning. Etter eksamen ser vi for eksempel at det er store variasjoner i elevenes kunnskaper om bruk av regneark. Det tror jeg har å gjøre med usikkerhet rundt hva som egentlig er kompetansekravet innenfor det området, sier han.

Norsklærer Stefan Andreas Sture på Kalnes videregående skole i Sarpsborg synes læreplanen er vanskelige å undervise etter.

- Den er for svevende, abstrakt og urealistisk. Den er vel nesten ikke beregnet på vanlige folk. Det er noen voldsomme formuleringer der. Jeg tror mange som ikke jobber i skoleverket faller av når de ser læreplanene. Det er trist, for jeg vil gjerne ha elever og foreldre med meg og at de skal forstå plandokumentene på samme måte som jeg gjør, sier han.

Forsker: - Form viktigere enn innhold

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind ved Universitetet i Oslo er enig at form er blitt viktigere enn innhold. Det var også en av konklusjonene i en rapport hun skrev for Utdanningsdirektoratet i fjor.

— I Norge velger politikerne å styre gjennom kompetansemål mens innhold og metoder konkretiseres lokalt. Vekten legges på anvendbare kunnskaper og ferdigheter hvor form blir viktigere enn innhold. Denne modellen ble introdusert under Kristin Clemet (tidligere Utdannings- og forskningsminster, journ. ann.) og videreført av den rød-grønne regjeringen. Målene er formulert så generelle at de skal kunne passe til alle, også de flinkeste, sier hun.

Sivesind viser til at det er skolene og kommunene som må konkretisere målene i læreplanen, men stiller spørsmål ved om de har ressurser nok til å gjøre det på en god måte.

Hennes kollega, førsteamanuensis Theo Koritzinsky, har også forsket mye på læreplaner. Han er enig Tarjei Hellands kritikk.

Moteord

— Han har helt rett. Jeg har lest nøye gjennom plangruppens forslag og direktoratets høringsutkast for læreplan i samfunnsfag. Det siste er både faglig og pedagogisk særdeles svakt, sier Koritzinsky, som også var partileder i SV og leder av Stortingets kirke- og undervisningskomite på 1980- og -90-tallet.

Han mener forslaget til ikke følger opp mandatet fra Kunnskapsdepartementet, nemlig å konkretisere de grunnleggende ferdighetene og å synliggjøre progresjonen.

- I Norge har det vært en «læreplanisme»; en overdreven tro på læreplanenes betydning. Samtidig har innholdet har hatt betydelige svakheter. Det er blitt påpekt gang på gang av faglige instanser. Men disse har ofte blitt avfeid av direktorat og departement. Samtidig har man hatt en «sikksakkisme»; altså at man har gått fra en ytterlighet til en annen, fra veldig detaljerte læreplaner i L97 til veldig minimalistiske læreplaner etter Kunnskapsløftet. Det gjør at lærerne mister litt respekt for læreplaner, sier han.

Koritzinsky mener også at det er et problem at fagtermer og annen språkbruk endrer seg hver gang læreplaner skiftes ut.

— Selv vi som jobber mye med læreplanteori- og forskning må skjerpe oss for å bruke de siste moteordene, sier han.

Utdanningsdirektoratet enig i kritikk

Innholds- og utviklingsdirektør i Utdanningsdirektoratet Erik Bolstad Pettersen er enig i at dagens læreplaner er for uklare.

-Jeg er enig i at det er behov for tydeligere og mer anvendelige læreplaner. Det er hovedhensikten med revisjonen vi er midt oppe i. I noe grad er læreplanene – særlig for norskfaget – også nokså overlesset og har veldig høye ambisjoner, sier han.

- Er det ikke da paradoksalt at Tarjei Helland reagerer som han gjør?

— Du vil aldri få full enighet i en så stor prosess med så mye engasjement og faglighet, sier han.

Men Pettersen presiserer at læreplanene skal være gjenkjennelige på tvers av fag.

— Læreplanene er først og fremst skrevet for lærere og skoleledere. Særlig på de laveste trinnene forholder lærerne seg til læreplaner i veldig mange fag. Hvis de skal være gode hjelpemidler må de være tydelige og konsistente og det kan ikke være tilfeldige forskjeller mellom fag. Det er for eksempel forskjell på om du formulerer et kompetansemål som å «forstå» og «reflektere over», og det må være gjennomtenkt på tvers av fagene, sier han.

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vi fornyer ikke læreplanene for å lære barna å google, vi gjør det for at de skal forstå

  2. NORGE

    Største skoleendring siden 2006: Legger frem nye læreplaner

  3. NORGE

    Entreprenørskap, personlig økonomi og nettvett skal inn i skolen

  4. DEBATT

    Kulturdelen av norskfaget er nedvurdert i de nye læreplanene. Det kan øke forskjellene i samfunnet.

  5. KOMMENTAR

    Holocaust er tilbake. Hamsun, Undset og Ibsen er enda mer ute enn før.

  6. NORGE

    Slik blir norsk skole endret – de nye læreplanene fag for fag