Aavitsland: Vi kan komme til å måtte kjempe med koronaviruset i ett til to år

Koronaviruset vil gi oss et helt nytt syn på helseberedskap i Norge. Det sier smitteverntopp Preben Aavitsland.

Preben Aavitsland er overlege ved Folkehelseinstituttet og kommuneoverlege i Arendal og Froland.

Søndag kveld sendte han ut følgende twittermelding i en dialog med tidligere Asia-korrespondent for NRK, Peter Svaar:

«Etter denne epidemien blir det et helt nytt syn på helseberedskap her hjemme. Sør-Korea og Singapore er imponerende, særlig evnen til mobilisering.»

– Helseberedskap vil få en styrket betydning. Vi kommer til å forstå mer av hvorfor man maser om dette over store deler av verden, utdyper Aavitsland overfor Aftenposten.

– Ligger det kritikk av norske helsemyndigheter i dette?

– Jeg ønsker ikke å kritisere noen. Jeg sier bare at vi stort sett har en god helseberedskap. Men den må bli mye enda bedre i årene som kommer. Vi kan bli utsatt for flere store og uforutsette hendelser som dette, sier Aavitsland.

Helsedirektoratet mener de er forberedt på videreutviklingen av viruset.

– Alle kommuner og sykehus skal ha en beredskapsplan. Den skal inneholde planer for smittevern. I tillegg har vi en plan for pandemier, sier Svein Lie, fagdirektør i Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet har i flere uker hatt kontakt med regionale helseforetak og fylkesmennene og bedt dem om å ta frem beredskapsplanene.

– Vi har bedt dem passe på at planene er oppdatert og at de har utstyr for å håndtere viruset, sier Lie.

Les også

Dette er lesernes koronaspørsmål

Vil ikke stoppe før folk er blitt immune

– Hvordan ser du for deg at situasjonen med koronaviruset vil utvikle seg?

– Jeg har sagt i en måneds tid at det blir en pandemi, som kan ramme alle land. Dette blir en stor belastning for helsetjenesten, sier Preben Aavitsland.

Han sier at det er faren for flere hendelser av typen koronaviruset som vil tvinge frem en langt bedre helseberedskap i det kommende tiåret enn tilfellet er i dag. Og at det i siste instans er Stortinget som må være ansvarlig for dette.

– Hvor lenge vil vi måtte kjempe med koronaviruset som nå har rammet?

– Det er vanskelig å si. Dette kan vare et år eller to, sier Aavitsland.

– Frem til man får en effektiv vaksine?

– Nei, det som vil stoppe pandemien er at folk har vært gjennom smitten, og er blitt immune, sier han.

Det som imponerer ham med Sør-Korea og Singapore, er at de har mobilisert hele samfunnet for å møte situasjonen. De gjør seg klare til å møte et stort antall pasienter.

Fagdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet mener det ikke er usannsynlig at virusutbruddet kan vare flere år.

– Det kommer i bølger. Det kan ta måneder eller et par år før vi er frie fra viruset. Det sier vi av erfaring fra tidligere infeksjonssykdommer, sier fagdirektøren.

Han sier direktoratet ser på tiltakene som er satt inn både i Sør-Korea, Singapore og Kina.

– Der er det innført strenge tiltak. Kanskje litt strengere enn det vi er vant til i Europa. Likevel er det tiltak vi vurderer ut fra lokal forholdsmessighet, sier Lie.

Vil ikke kommentere legesaken på Ullevål

– Hvilken konsekvens har det at et betydelig antall ansatte ved det største sykehuset i Norge selv blir satt i karantene i forbindelse med viruset?

– Det må du høre om sykehuset om, sier Aavitsland.

– Hva forteller det at en lege på Ullevål selv måtte insistere på å bli testet for viruset, etter to dager å ha blitt nektet muligheten?

– Det har jeg ikke noen kommentar til, sier Aavitsland.

Lie vil ikke ta stilling til detaljene om legen som ble nektet muligheten til å bli testet.

– Dette må sykehuset vurdere selv. Ullevål er et godt eksempel på hvorfor det er viktig med gode tiltak, også i sykehusene. Det som er viktig for oss nå er å se fremover, sier fagdirektøren.

Innførte ny karantenepraksis

I helgen ble det innført nye karanteneråd for helseansatte.

Over hele landet blir de satt i karantene hvis de har vært i områder med vedvarende spredning av koronavirus. Karantenen varer i 14 dager fra de er kommet hjem.

Rådene går ut på å ikke dele seng, og helst ikke toalett eller dusj, og at man vasker seg ofte.

Dette beskrives som et mønster fremover: Viruset sprer seg stille fra «forkjølede», og epidemien oppdages først når det dukker opp noen alvorlige tilfeller. Det kan ta flere uker.

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet sier at rådet om karantene har tilbakevirkende kraft for reisende som har kommet hjem etter 17. februar.